Elsykkel handler om mye mer enn transport fra a til b, mener førsteamanuensis Robert Næss ved Institutt for tverrkulturelle studier, NTNU.
Mangedobler antall bysykler fra 2018
Han kjøpte inn to sykler som lånes ut til folk i alderen 13–55 år. Deltakerne intervjues før lånet, og etterpå.
Med rett til å sykle - Norge rundt
Et av de interessante funnene er at elsykkelen gjør brukeren mer miljøvennlig innstilt, selv om miljø slett ikke var motivasjonen da sykkelen ble kjøpt. Elsykkeleieren må fortelle om nyervervelsen til andre, og vil dermed si at hun lar bilen stå og dropper å ta bussen. Man begynner å argumentere for miljøvennlige handlinger.
Vil doble syklingen i Trondheim frem mot 2025
- Sykkelen gjør faktisk brukeren mer miljøbevisst. På denne måten blir teknologien en bærer av verdier og moral. Det er jo fantastisk, sier Næss begeistret.
Blir frakoblet
Et annet funn er at elsyklister finner glede i å være frakoblet. Fri fra å sjekke busstider, finne parkering, fra angsten for en parkeringsbot eller fri fra å komme svett på jobb etter en «manuell» sykkeltur og må ta en dusj.
Jeg er frustrert over at man subsidierer dyre biler som Tesla
- Akkurat nå ser vi en utrolig vekst av elektriske transportsykler. Kjøperne er familiefolk som tar tiden tilbake. Før var bilene en plass å koble av i. I dag er de fulle av teknologi, musikk og handsfree. Sykkelen er et frirom. Trenden med at stadig færre tar førerkort for bil når de er 18 år tolker jeg som uttrykk for det samme. Man vil ikke binde seg til bilen. København kommunes motto er Nyd livet, københavner! Elsykkelkultur handler om det, å ta tilbake friheten og tiden, sier Robert Næss.
Autofil sykkelreparatør
Forskeren er overrasket over hvor positiv ungdom som prøver elsykkel er. Det er ikke slik at de assosierer elsykler med Hjelpemiddelsentralen.
Tenke helhetlig
De første årene opplevde elsykkel-pionerene at de måtte forsvare seg overfor de «ekte» syklistene. Denne protestantiske etikken som sier at man skal komme seg frem bare ved hjelp av egne anstrengelser og svette, er på vei ut, mener Næss. Men han mener vi må tenke mer helhetlig om sykkelkultur.
Kontrovers på to hjul
- Det må bygges trygge sykkelgarasjer i byen, kanskje med benker og et miljø rundt. Kafeene bør få ladepunkter, og et system for oppbevaring av batterier. Butikkene trenger sykkelparkeringsplasser, kanskje plasser egnet for å lesse varene opp i transportsykler. Det handler ikke bare om sykkelveier og trafikale løsninger, men små ting som legger til rette for sykkelkultur.
Trøndersk klima setter grenser
Christine Hung tror elsykler blir viktigere i Europa, men at klimaet i Norge setter begrensninger for hvor utbredt de blir. Hun er stipendiat i industriell økologi ved NTNU.
Noen ganger trenger vi bare en liten dytt
- I Trondheim står bilen for over 50 prosent av turene i byen, 24 prosent foregår til fots og kollektivtrafikken utgjør 12 prosent. 8 prosent av turene tas med sykkel. Skal vi få en større overgang til sykkel, må folk være innstilt på å endre adferd og fire på kravene til komfort. Trenden er at personbiltransporten er den som øker mest i hele verden, spesielt i utviklingsland.
Elsykkel versus moped
Elsykler og biler er miljøvennlige lokalt. Hvis energien er skitten forurenses det der den produseres og globalt som Co2-utslipp. Den nye fabrikken som Tesla snart åpner i Nevada skal drives 100 prosent på fornybar energi.
- Kineserne lager mange av forbrukstingene vi i Vesten kjøper, men Kina er avhengige av kull i energiproduksjonen. Batteriteknologien utvikler seg raskt, men det kreves en stor overgang til fornybar energi både i produksjonslandet og i landet der kjøretøyet skal brukes for at elektrisitet virkelig skal være bærekraftig, sier Christine Hung.
MC-hjelm, alpinbriller, skjegg og gaffateip
Tirsdag er Christine Hung, Robert Næss og Andreas K. Enge fra AtB innledere på NTNU Kveld i Dokkhuset med temaet: Kan den elektriske byen redde klimaet?