I september ville Rigmor Austgulen fylt 69 år. Barnekreftlegen, forskeren, likestillingsforkjemperen og universitetslederen har satt spor etter seg ved NTNU. Mange trekker fram at hun var en god rollemodell.
I 2011 fikk hun hjerneblødning og en hjernesvulst på størrelse med en appelsin. I et portrettintervju med Adresseavisen vel et år senere snakket hun om at hun kunne ha dødd, blitt lammet og blitt pleiepasient. Hun overlevde, men ble ikke den samme.
I 2016 fortalte hun i Adresseavisen at hun var frisk etter hjernesvulsten, men klarte ikke å jobbe.
Tidligere i vår fikk hun en ny kreftdiagnose. Hun døde noen uker etterpå.
- Med stor sorg
- Jeg mottok dødsbudskapet med stor sorg, sier professor Ann-Charlotte Iversen. De siste 15 årene jobbet hun tett sammen med Rigmor Austgulen i forskningsarbeidet om svangerskapsforgiftning.
- Hun var primus motor for å samle forskere i hele Europa innen fagfeltet. Det førte til at vi avslørte et fostergen som disponerer for svangerskapsforgiftning. Det er helt ny kunnskap og en stor nyhet vi ikke hadde oppnådd uten det internasjonale forsknings-samarbeidet . Vi må analysere store nok grupper av befolkningen. Dette forskningssamarbeidet sto Rigmor Autsgulen i spissen for å få til.
Ann-Charlotte Iversen sier Rigmor Austgulen har betydd mye for henne. Hun snakker om forskningsstrategi og ledelse og evnen til å ta vare på andre.
- Hun var faglig sterk, en sterk personlighet og en inspirasjonskilde. Hun var lidenskapelig i forskningen for å bedre liv og helse for gravide og deres barn.
- Rigmor var likestilling
- Rigmor var en sterk kvinnelig rollemodell og ble senere en mentor for meg, sier professor Linn Getz ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. Da Getz studerte medisin på 80-tallet var Austgulen en av svært få kvinnelige rollemodeller å strekke seg etter.
- Hun har vært veldig viktig for meg, og jeg er stolt av å ha kjent henne. Hun var sterk, tydelig og modig. Hun sa det hun tenkte, hun tok vare på særlig yngre kolleger, men hun stilte strenge krav. Du måtte være faglig interessert. Hun ville se at du hadde ambisjoner og vilje til å gjøre en innsats, sier Linn Getz.
- Rigmor var likestilling. Hun bare gjorde det. Hun tok den plassen hun mente hun fortjente, sier Linn Getz.
- Hun var en sterk og kompromissløs kvinne. Det er fort gjort å bli lydig, men det er mye å ta tak i. Da er det viktig med sterke og ambisiøse fagutøvere som sier hva de mener.
- Dødsfall blant gravide kunne vært unngått
Bovim: – Flott rollemodell
Også NTNU-rektor Gunnar Bovim drar fram Austgulen som en flott rollemodell allerede da han begynte på det medisinske fakultetet. Han kjente henne godt og forteller han var toastmaster i 50-årsdagen hennes.
- Hun var en fargerik person på universitetet, sier rektoren.
- Hun var tydelig, hadde et grunnleggende godt humør og ville få til gode ting innen likestilling, utdanning og undervisningsformer. Hun var flink til å ta vare på enkeltindividet. Midt i all tydeligheten var hun et behagelig vesen. Hun var omsorgsfull og skjønte det med å stå i et dilemma.
NTNU-rektoren trekker fram at hun satt i Underdal-utvalget som dannet grunnlaget for NTNU. Hun var prorektor i en periode som var viktig for NTNU.
- Rigmor var opptatt av undervisning . Hun var opptatt av studentene, likestilling og av å få flere jenter til å studere tekniske fag. Der ligger nok de viktigste merkesteinene etter henne. Rigmor Austgulen vil bli husket av mange, lenge.
Gener, miljø og sykdom, var tittelen på en av signertartiklene Rigmor Austgulen skrev i Adresseavisen.