– Ja, nå er det over. Jeg er leder i nominasjonskomiteen i Oslo Frp, og du kan ikke være leder hvis du selv er kandidat, bekrefter Hagen overfor Aftenposten.

Han er første vararepresentant til Stortinget frem til valget i 2021. Men da er det også slutt på den rikspolitiske scenen.

– Jeg har ingen planer om å stille til Stortinget igjen, sier Hagen, som fyller 74 år 6. mai.

I dette intervjuet snakker han om forholdet til Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara og forbitrelsen over at han aldri fikk plass i Nobelkomiteen.

– Det er vemodig å ha fremtiden bak seg, sier Carl I. Hagen. Han har bestemt seg for å slutte i norsk politikk. Foto: Olav Olsen/Aftenposten

Hagen annonserte også i 2009 at han trekker seg fra norsk politikk og ville satse på pensjonistliv og golf i Spania. Men det gikk ikke lang tid før han angret, i et intervju i DN med tittelen «Jeg har savnet meg selv».

– Nei, nei, det kommer jeg ikke til å si igjen, ler Hagen.

– Vil fortsatt ha meninger

– Blir det taust fra pensjonisten Carl I. Hagen?

– Jeg vil ha nok fortsatt ha mine meninger, jeg kommer nok fortsatt til å skrive noen Facebook-innlegg og innlegg i Aftenposten og andre aviser.

– Men det blir mer slaraffenliv fremover. Eli og jeg kommer nok til å bli mer i Spania, sier han.

Comebacket som ordførerkandidat og senere gruppeleder for Frp i Oslo bystyre ble ingen suksess. Kritikere mener Hagens magi var borte. Men han avviser at perioden har vært mislykket.

– Vi og jeg har ikke gjort det så godt som vi og jeg hadde håpet. Men mange mener, som jeg, at det hadde gått verre hvis jeg ikke hadde fortsatt, sier han.

I 2011 holdt han seg unna landsmøtet i forbitrelse over at arvtageren Siv Jensen ikke ga ham plass i Nobelkomiteen, som han mener hun lovet ham i 2009. Forholdet er varmet opp fra isfront til sivilisert omgang

– Snakker du med Siv Jensen?

– Vi snakkes når vi møtes. Jeg føler at forholdet er noe bedre enn det har vært, sier han kort til Aftenposten.

Men problemfritt er hverken Hagens forhold til partiet, eller partiets forhold til ham.

– Andre partier tar bedre vare på tidligere ledere

– Er du dårlig behandlet av Frp?

– Nei, det vil jeg ikke si, svarer han. Og legger til etter et par sekunders pause:

– Men jeg konstaterer at andre partier har tatt bedre vare på sine tidligere partiledere. Etter kampen mellom Stoltenberg og Jagland gjorde Stoltenberg Jagland til både utenriksminister og generalsekretær i Europarådet, for eksempel, og Sps Anne Enger fikk meget viktige posisjoner.

Striden rundt plassen i Nobelkomiteen for noen år siden skapte dype sår. Men høstens kamp hvor Frp kjempet til siste slutt mot stortingsflertallet for å få Hagen inn i Nobelkomiteen, har bedret forholdet.

– Hva blir viktigste sak på landsmøtet til helgen?

– Denne gangen handler det ikke om én sak, men mer om helheten og om Frp greier å fremstå som samlet utad uten store splittelser. Det er nok en del indre uenighet, en del savner det gamle Frp med friske utspill og klare standpunkt. Men det er ikke rollen som passer for et regjeringsparti, sier Hagen.

Etter valget advarte han mot å ta Venstre inn i Regjeringen fordi det ville innebære en ekstra runde med forhandlinger og krangel. Først innad i Regjeringen, og deretter i nye forhandlinger med opposisjonen i Stortinget.

- Jeløy-erklæringen bedre enn fryktet

Ting har likevel gått bedre enn Hagen fryktet:

– Jeg synes Regjeringen har klart det bra etter at Venstre kom inn. Jeløy-erklæringen ble ikke dårlig for Frp, slik vi fryktet. Jeg synes Venstre fikk lite gjennomslag på Jeløya, sier han.

Men misnøyen som grenser til forakt, for sentrumspartienes rolle og innflytelse, er påtagelig.

– Jeg er lei for at mitt forslag om å heve sperregrensen til 5 prosent fikk 0 stemmer i Stortinget. Jeg fremmet det i min siste periode som representant, og det ble votert over etter at jeg hadde gått ut av Stortinget.

– Ville du helst bli kvitt KrF og Venstre?

– Ja, jeg legger ikke skjul på det. Det har jeg alltid ment. Det er ikke noe godt styringsprinsipp at noen få representanter sitter på vippen og avgjør mange viktige saker.

Stor beundrer av Sylvi Listhaug

Selv om Hagen har lite kontakt med dagens partiledelse, står han nær og er en stor beundrer av Sylvi Listhaug.

– Jeg ser på Sylvi som en ledende politiker i Norge og i Frp. Hun er kandidat som leder den dag Siv Jensen trekker seg. Tidspunktet er det Siv selv som bestemmer, hun har en sterk posisjon i partiet.

– Sylvi ligner på meg for 20 år siden. Hun er fryktet, hatet og tiljublet. Det er riktig at hun splitter og polariserer. Hun har noe av den samme rollen som jeg hadde på 1980- og 90-tallet, sier Hagen som er kritisk til måten hun måtte forlate Regjeringen på.

– Hun ble kastet fordi hun fikk mangelfull støtte fra Erna Solberg. Sylvi kom ikke med et generelt angrep på Ap, men sa at i den ene spesielle saken med fratagelse av statsborgerskapet til fremmedkrigere for å hindre at de kom inn i Norge igjen, hadde de sviktet.

Erna skulle sagt at det gjaldt denne ene saken, men i stedet sa hun at Sylvi hadde gått over streken, og dermed legitimerte hun angrepene fra Ap, som utnyttet det til fulle.

– Sylvi er Aps hovedmotstander. Hun står i veien for at Ap klarer å gjenvinne regjeringsmakten. Det borgerlige flertallet ble reddet takket være Sylvi.

– Tor Mikkel Wara kan bli lederkandidat

– Er du enig i alt Listhaug sier og gjør?

– Jeg har ikke funnet noe jeg er uenig i, sier han til Aftenposten.

– Er du uenig med Siv Jensen i noe?

– Ja. Men jeg sier ikke hva.

– Hvilke andre lederkandidater ser du?

– Det er spennende med Tor Mikkel Wara. Han er blitt voksen. Han er ikke kandidat i dag, men kan bli det. Spørsmålet vil komme opp når han før sommeren 2020 blir spurt om han vil stille til Stortinget.

– Angrer du på noe?

– Det er mye jeg angrer på, men ikke noe jeg vil si. Jeg har hatt et godt liv og mye moro.

– Hvordan vil du beskrive Carl I. Hagens innsats?

– Relativt rosende. Da jeg overtok som formann, hadde partiet en oppslutning på 0,7 prosent. Da jeg overlot formannsvervet til Siv Jensen i 2006, hadde vi 33 prosents oppslutning i Dagens Næringsliv.

– Dette skyldtes selvsagt ikke meg alene, men hele partiet hvor jeg var formann, sier han alvorlig og legger til:

– Jeg er stolt over at jeg håndterte faren for at Frp skulle ende i den ene eller andre grøften: Jeg hindret at liberalistene, som var opptatt av teoretiske problemstillinger som eiendomsretten til månen, overtok partiet. Og jeg hindret at de som ville gjøre Frp til et én-saksparti mot innvandring, overtok.

– Til slutt: Er det vemodig å se slutten på ditt politiske liv?

– Det er en vemodig livssituasjon å ha fremtiden bak meg: Ingenting å se frem til, helsen blir dårligere, og du har ikke noen mål utover å kose deg med hustru, barn og barnebarn og øvrige familie, slutter han.