- Vi frykter at enkelte faller ut av fellesskapet tidlig i skoleløpet, sier Sigrid Marumsrud, rektor ved Malvik videregående skole.

Popularitet: - Sosiale medier er viktig oppi dette. Likes og popularitet er med på å avgjøre om man får bli med i en russegruppe. Det må være et visst «nivå» på dem som deltar og dette er også med på å ekskludere andre, sier Sigrid Marumsrud, rektor ved Malvik videregående skole.

Rektorene forteller at noen av elevene begynner å gruppere seg allerede på slutten av ungdomsskolen. Vennegjengene knytter seg tettere til hverandre. På Instagram er «russ 2020», og «russ 2021» i gang med å lage sine grupper.

Rektor ved Melhus videregående skole, Hanne Mari Sæther, har hatt temaet til diskusjon på foreldremøter. Alle foreldre i VG2 har fått tilsendt kronikken de tre rektorene fra Malvik, Fosen og Melhus skrev i Adresseavisen.

LES KRONIKK: Er dagens russefeiring på feil kurs?

Skoleledelsen legger seg oppi russetida

- Russefeiringen er i utgangspunktet et privat initiativ og ikke skolens anliggende, sier Sæther.

Likevel har et samlet rektorkorps diskutert hvordan russegrupper påvirker elevmassen negativt. Flere av dem får henvendelser fra foreldre som bekymrer seg for barna som ikke har en gjeng. Enkeltelever opplever at de ekskluderes.

- Det er mitt ansvar når noen faller utenfor og ikke har det trygt og godt på skolen.

- Russegrupper har kommet de siste årene. Her på Melhus har det vært en greie i kanskje 4–5 år. Andre steder, som i Oslo, har gruppene vært knyttet til busser og eksistert mye lenger, sier Camilla Håbjørg (18).

På Melhus er de 85 elever i avgangskullet. De er 10 russegrupper i alt og elevene anslår at det er 20–25 stykker som ikke er i en gruppe – frivillig eller ufrivillig.

- Dannelsen av russegrupper skjer på samme måte som en invitasjon til barnebursdag, bare 100 ganger verre, hevder rektor ved Melhus videregående skole, Hanne Mari Sæther.

De fleste har en gruppe

Elevene er ikke helt enige, men de ser at ekskludering kan skje.

- Det er jo flertallet som bestemmer, når noen spør om å få bli med i en russegruppe. Da kan det være vanskelig å argumentere mot. Man holder heller kjeft. Det er sikkert noen som får avslag. Og andre er redd for å få avslag, og tør ikke å spørre, sier russepresidenten på Melhus, Herman Wahlberg (19).

Camilla sin russegruppe består av 19 stykker som kaller seg «No mediocre», og alle som har spurt har fått være med. Ingen er funnet middelmådige.

- Jeg tror andreklassingene er overtente i sin planlegging av neste års russetid. Det er nok det som gjør et de stresser med dette. Klart at vi som er russ nå er blodtente, rett før dåpen, men samtidig er ikke russegruppene noe tema. Ikke nå. Det har liksom roet seg, sier elevrådsleder Sandra Bye (18).

Hun er med i «Diosas». Gudinnene i gruppen kommer fra Tiller og Melhus. Og i år har de snakket penger. En god del. Hver av dem har brukt drøyt 15 000 før russetida har begynt, noe er dugnadsinntekter og noe er private innskudd. Den spesiallagede logoen har de har punget ut 3000 kroner for. Logo-genseren kostet en tusenlapp per stykk. Det har blitt parkaser og mer klær. Russelåten, laget på bestilling, kostet dem 7500 kroner.

- Egentlig er det ingenting man «må ha» for å være russ. Men det skaper jo fellesskapsfølelse, da, sier elevene.

Penger skaper press

Og innimellom kommer den sterke følelsen av å bli lurt av aktørene som jakter på russens penger.

- Det er billigere å bestille utstyr når vi er fler. En større gruppe får jo rabatter og spons og sånn, sier Herman Wahlberg.

Hans gjeng er på 20 stykker og han avslører at i kjølvannet av «Social Club» ligger det sekker med dopapir og annen dugnad. Han forteller også om navnebytter, som har hugget inn på budsjettet i form av nye genserbestillinger. Og ny sang, som han ikke helt står inne for. Og om et inkassokrav som kom rett før de skulle på landstreff: «Vi gikk på en smell»

Men mer enn pengepresset, er russen opptatt av et sted å være. En plass å feste trygt.

- Det er vanskelig å ha all russen samlet på ett sted, særlig når vi ikke kan ha fester, som russedåpen, på skolens område, sier Herman Wahlberg.

- Dessuten er det ingen som kan ha 80 mennesker hjemme hos seg på vorspiel, heller, sier Sandra Bye (18).

Mangel på plass skaper mer press

Håndhevelsen av drikking på offentlig sted er styrket fra politiets side. Naboklager er et faktum. Skoleledelsen ønsker ikke å blande rus og skole. Utdanningsdirektøren i fylket støtter dem. Dermed er russedåpene (med alkohol) jaget ut av skolegårdene.

Som en følge av dette opplever russen at gruppene sikrer dem et sted å være og at det er mye ekstra organisering å lage fester for alle.

Melhusrussen har ordnet med telt og tilhold på privat grunn for russedåp og fellesfester. De har varslet politiet om hvor de er.

- Hos oss har vi sett tilfeller av at felles russefester blir avlyst fordi russegrupper lager egne arrangement som trekker flertallet, men ikke alle, sier Maia Revdal, rektor ved Fosen videregående skole.

Positiv til russ: - Vi har mye fint å si om russen, de skaper aktivitet, liv og mange gode ringvirkninger. Samtidig ser vi at det som foregår i fritida påvirker dem på skolen, sier Maia Revdal, rektor på Fosen videregående skole.

Det er ulike utfordringer på ulike skoler, og annerledes i byen hvor det er vanskeligere å finne en plass.

Rektorene ser dilemmaet

- Vi ser en klar sammenheng mellom trivsel og læringsutbytte, dermed også at russetiden kan ødelegge skolegangen for enkelte, sier Maia Revdal.

Rektorene beskriver en hverdag hvor det sosiale nettverket er brutt opp i mindre fraksjoner.

- Bieffekten kan være alvorlig. Det er i ferd med å gå på bekostning av det store fellesskapet i klasserommet og i kantina. Akkurat det har vi et stort ansvar for. Og vi tar det på alvor, sier rektorene.

- Derfor appellerer vi til foreldrene og til dem som skal feire russetida si om ett to og tre år. Tenk på dette før mai og russefeiring!

Vegard Iversen, utdanningsdirektør i Trøndelag fylke, står bak rektorenes appell.