- Det vi ser er at det går veldig bra med noen, mens andre kan slite. Nå ønsker vi å finne svar på hva dette skyldes, sier Marit S. Indredavik.

Hun er professor og prosjektleder for helseundersøkelsen i barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) som gjennomføres ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge og NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital.

Nå er de i full gang med tredje runde av en helseundersøkelse som de betegner som en lillesøster til helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Mens HUNT har fokus på hele befolkningen, er BUP kun interessert i ungdommer som har hatt psykiske problemer.

Hjelpe andre

Undersøkelsen som nå sendes ut er en niårig oppfølging av ungdom som ble henvist til BUP i Sør-Trøndelag i årene 2009–2011. Ungdommene var den gang i alderen 13 til 18 år, og alle kom til BUP på grunn av psykiske vansker og mistanke om en psykisk diagnose.

Over 700 ungdommer deltok i den første runden. Tre år senere ble undersøkelsen fulgt opp, og da deltok 570 av de samme ungdommene. Nå er deltakerne i alderen 21–28 år, og det store spørsmålet er hvordan det går med dem.

- Denne undersøkelsen kan bidra med kunnskap om det vi vet lite om, nemlig hvordan det går over tid. Vår motivasjonsfaktor er å finne ut hva det er som gjør at det går bedre med noen. Det kan hjelpe andre som har lignende problemer, sier Jorun Schei, daglig leder for helseundersøkelsen.

Deltakerne blir bedt om å vurdere egen helse, både fysisk og psykisk. De skal også svare på spørsmål om egen selvtillit, sosiale ferdigheter, om de bruker rusmidler, om familie og nettverk. I tillegg vil en del av deltakerne bli utstyrt med to aktivitetssensorer som måler den fysiske aktiviteten i en uke.

Jenter har angst, gutter ADHD

Nær 80 prosent av ungdommene som har deltatt i studien, fikk påvist en psykisk diagnose i ung alder. For de fleste handlet det om ADHD, angstlidelser eller depresjon.

- Blant jentene hadde de fleste angst eller depresjon, mens det var flest gutter som hadde ADHD, sier Indredavik.

De så også at guttene var yngre enn jentene da de ble henvist til BUP.

- Men det kan være at jentene har strevd ganske lenge, uten at det er blitt oppdaget. Angst og depresjon er mindre synlig hos de yngre barna, derfor blir de henvist senere enn barn med mye uro, sier Schei.

Mer smerte, mindre aktive

Studiene som så langt er gjennomført, har gitt forskerne flere funn som gir grunn til bekymring:

  • Ungdommene som ble henvist til behandling, rapporterte om mer fysisk smerte enn andre ungdommer. Så mange som sju av ti sa de hadde kroniske smerter. Jentene fortalte om mer smerter enn guttene, og smertene økte med alderen.

  • Ungdommene var mindre fysisk aktive enn andre på sin alder. Halvparten av tenåringene hadde et lavt aktivitetsnivå.

  • Bruken av alkohol var høy både blant tenåringer som var henvist til behandling og tenåringer som har deltatt i Ung-HUNT 3. Men andelen som røykte og andelen som hadde prøvd illegale rusmidler var større blant tenåringer med psykiske vansker.

  • Én av fem sa at de ofte eller veldig ofte var blitt mobbet. Halvparten sa de var blitt mobbet av og til. Andelen som ble mobbet var dermed høyere blant ungdom i denne gruppen.

Bedre livskvalitet

Den omfattende studien har så langt blitt benyttet i tre doktorgrader, og når resultatene fra den denne runden foreligger, regner Schei og Indredavik med at interessen vil øke ytterligere.

Grunn til bekymring: De foreløpige studiene av ungdom som har mottatt hjelp av BUP, viser at mange har slitt med fysiske smerter, har blitt mobbet og har vært mindre fysisk aktive. Førsteamanuensis Jorun Schei t.v. og professor Marit Indredavik skal nå følge opp ungdommene.

- Dette gir oss et enormt datamateriale, sier de.

Studien har så langt gitt noen svar på hva som kan gi ungdommer med psykiske problemer bedre helse.

- Blant ungdom med ADHD ser vi at det å fungere sosialt gir en mindre risiko for å utvikle angstlidelser senere. De som klarer å planlegge og organisere livet sitt på en god måte, fungerer bedre enn andre. Vi ser også at det er avgjørende hvor god selvtillit ungdommene har, og hvor godt nettverk med familie og venner en har, sier Schei som påpeker at dette er svært nyttig kunnskap for behandlere.

- Dette kan hjelpe oss til å gi et bedre individuelt tilbud og ivareta både fysisk og psykisk helse, sier Indredavik.

Begge de to er opptatt av å normalisere det å ha psykiske problemer, og ikke minst bidra til at de som sliter, ber om hjelp så tidlig som mulig. De mener at god behandling i ungdomsårene kan gi en tredobbel effekt:

- Det kan gi ungdommene bedre livskvalitet her og nå, det kan gi bedre helse senere i livet, og det vil være positivt for deres barn hvis de en gang blir foreldre, sier Indredavik.