Professor Atle Nesje ved Universitetet i Bergen har studert Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine snødata og svaret er klart:

- Selv om det i lavlandet er mer snø enn normalt denne våren, er det altså mindre snø enn normalt i fjellområdene. Så med en sommer med normale sommertemperaturer går vi nok mot enda et år med negativ massebalanse på breene i Sør-Norge. Det eneste som kan kompensere for dette er at vi får en kald sommer, sier Atle Nesje til Adresseavisen.

- I Sør-Norge er det falt mindre snø i høyfjellet enn gjennomsnittet for de siste 30 årene. Isbreene trenger milde temperaturer og mye nedbør om vintrene – og kalde somre, sier breforsker Atle Nesje. Foto: Tommy Fossum

Kraftig tilbakegang for mange isbreer

Breforskeren ser nå noen tydelige trender:

- På slutten av 1980-tallet og gjennom 1990-tallet hadde vi store nedbørsmengder og da vokste breene ganske kraftig til slutten av århundret. Fra år 2000 fikk vi mer normale nedbørsmengder om vinteren, men en kraftig økning av temperaturen om sommeren. Da skjedde et markant skifte for breene våre, som vi ser tydelig i vårt materiale både i Norge og Skandinavia. Også annen datainformasjon globalt viser det samme. Breene går etter hvert kraftig tilbake på 2000-tallet, sier Nesje, som torsdag kveld var på et seminar i Oppdal i regi av prosjektet «GLORIA Norge» der han fortalte om breenes utvikling.

Les også: 11 kvadratkilometer isbre smeltet bort hvert år

Kystnære breer holder seg bedre

Samtidig er det klare trender for utviklingen av breene som ligger i innlandet og de mer kystnære breene.

- Ved kysten er breene mer styrt av vinternedbøren enn sommertemperaturen, mens innlandsbreene ser ut til å være mer styrt av temperaturen om sommeren. De kystnære breene er mer seiglivet, siden nedbøren langs kysten øker, mens breene i innlandet minker ganske kraftig fordi temperaturen stiger. Kurven går fra hverandre. Derfor er vi nødt til å differensiere svaret om de norske breene går tilbake eller ei. De kystnære breene minker generelt mindre enn innlandsbreene, mens breene og fonnene i innlandet går kraftig tilbake, ja noen er forsvunnent helt, fortsetter Nesje.

Han har studert satellittbilder fra fjellområdene i Dovrefjell og Sunndalsfjella og ser at enkelte steder er kjente breer og fonner smeltet helt bort.

Les også: - Det var ekstrem skredfare. Det kunne gått galt

Vinnubreen eller Vinnufonna på Trollheimssida av Sunndalen er den største isbreen mellom Svartisen og Jostedalsbreen. Brevannet gir liv til fossen Vinnu – en spektakulær turistmagnet med en samlet fallhøyde på 865 meter. Den er rangert som den sjette høyeste fossen i verden av Worldwaterfalls.com

Får trolig påfyll

På 2000-tallet var det tendenser til at Vinnubreen også gikk kraftig tilbake. En mindre isbre ville ha redusert fossen som stuper ned i Sunndalen, som bruker å være spesielt imponerende i juni. Bilder viste tydelig at store områder rundt breen var avsmeltet, ettersom laven ikke hadde etablert seg og fjellet har en lys grå farge.

De siste bildene Nesje har studert viser imidlertid at breen har minket mye mindre enn andre breer i Sør-Norge, kun noen meter.

- Jeg mistenker at det er en vindeffekt som gir breen påfyll av mye nedbør, spesielt når vindretningen er fra vest og nordvest. Breen er rett og slett mer robust enn andre breer. Vinnubreen er en av de mindre truede breene vi har og sannsynligvis en av de siste som vil forsvinne her til lands.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.