Hvert år konkurrerer studenter fra universiteter verden over om å bygge den raskeste racerbilen.
Ikke prøv dette med bobilen
I fjor ble det åpnet en ny klasse for autonome biler. 15 lag stilte, men bare bilen fra eliteskolen ETH i Sveits fullførte alle konkurransene. I år kaster NTNU seg på og skal konkurrere mot 17 andre universiteter i klassen for selvkjørende biler i Tyskland.
Se NTNU-studentenes lynraske seier i Wien
I stedet for å bygge en helt ny førerløs bil , konverterer NTNU-studentene fjorårets firehjulsdrevne elektriske racerbil, Eld, til å bli autonom. I tillegg bygger studentene en helt ny elektrisk racerbil fra bunnen. Det er første gang NTNU stiller med to biler.
Konkurranse på mange plan
Det vil bli et merkelig syn på den berømte Hockenheimbanen i Tyskland, på Circuit de Catalunya utenfor Barcelona og på Zalaegerszeg i Ungarn. Førerløse små racerbiler kjører rundt spesielle løyper. Konkurransen handler om mer enn å kjøre fort.
- Tesla er en familiebil, vi har en racerbil
Studentene skal legge frem en businessplan og ha en best mulig presentasjon av sitt prosjekt. Blant de praktiske konkurransene er akselerasjon over 75 meter, åttetallskjøring og en sterkt svingete bane.
Fra 0 til racerbil på 8 måneder
Siden 2011 har NTNU-studentene bygd syv biler. Resultatene ligger i øverste sjikt. NTNU Revolve heter «bilfabrikken» i Trondheim. 70 studenter er engasjert i prosjektet. I praksis en middels stor bedrift.
Dette fartsmonsteret av en bil kan kjøre opp ned i en tunnel
Rekrutteringen skjer i mai juni for neste års bil. Deler av det nye teamet overlapper med de erfarne bilbyggerne i to-tre måneder mens konseptet for neste års bil lages. Etter konseptvalg og design, starter byggingen. Studenter fra 15 ulike fagområder er involvert, mest innen maskin og kybernetikk. Behovet for datafolk er ekstra stort på den autonome bilen.
Enorm innsats
Det er langt fra noe hobbyprosjekt. Maskinstudent Kristoffer Haugland forteller at han har jobbet 10–12 timer per dag med bilen siden i høst – samtidig som han studerer. Han jobbet i jula og mens andre gikk på ski i det fantastiske påskeværet, satt Kristoffer – og mange andre – inne i et vindusløst lokale i Valgrinda og jobbet med racerbil.
Her får racerbilstudentene hemmelig tips fra Ferrari-sjef
- Det blir veldig sosialt. Vi er en gjeng som jobber for samme mål, sier Mats Pettersen fra Stavanger, maskinstudent han også.
I pausene spilles det bordtennis og på kvelden kan det forekomme at det blir en del spilling foran storskjermen.
- Bilbygging er en påkjenning for karakterene, men vi lærer fantastisk mye av prosjektet. Noen studenter tar racerbilprosjektet som bacheloroppgave eller mastergradsoppgave, sier Pettersen.
Mye mer enn bil
Prosjektleder Cornelia Reme-Ness kaller bilbyggingen en test på alle aspekter av ingeniørprofesjonen.
- Vi skal designe, beregne, lage budsjetter, produsere komponenter og kretskort, lage business og markedsplan og holde god kontakt med samarbeidspartnerne. Vi må alltid gjøre noe nytt. Forbedre oss. Kutte på gram, lage enda mer av bilen selv. Dårlig tid er overskriften for hele prosjektet.
- Den er rimelig «badass»
Bortsett fra de elektriske motorene, lager studentene over 90 prosent av delene selv. Revolve har en rekke sponsorer som finansierer byggingen og utgiftene med å delta i løpene. Bilfabrikantene og andre teknologiselskaper følger nøye med. En av NTNU-studentene ble i fjor plukket opp av Mercedes og er nå del av fabrikkens satsing på Formel 1.
Ekstrem akselerasjon
Toppfarten på Eld er «bare» 112 kilometer i timen. Mer imponerende er akselerasjonen. Fire motorer gir 139 hestekrefter som sparker doningen på 175 kilo fra 0–100 på 2,2 sekunder, langt raskere enn hvilken som helst sportsbil.
NTNU-studenter skal gi gass på legendariske Silverstone
Kjøringen foregår ikke på de lynraske hovedbanene, men på mindre baner med mye mer svinger. Eld settes i gang manuelt og er programmert til å kjøre et visst antall runder. Straks bilen ruller, må den selv finne frem og bestemme hvor fort det er mulig å kjøre.
Her testes verdens første selvgående containerskip
Bilen bruker Velodynes lasersystem, det samme som Tesla bruker. Laserne sveiper omgivelsene og sender informasjon til bilens hjerne som også mottar data fra to kameraer festet høyt på bilen. Studentene har laget programvaren som styrer hjernen. Banene er merket med kjegler som bilene navigerer etter.
Her er NTNU-studentenes fartsmonster
NTNUs andre racerbil skal ha en fører. Konkurransene foregår i juli-august.