61223 elever over hele landet skal ta livets første eksamen. 5253 av dem bor i Trøndelag. De skal opp i matematikk, engelsk eller norsk.
- Vi har jo visst dette i ti år og har hatt lang tid til å forberede oss, sier Iver Lorentzen.
Hektisk eksamenstid for 240 000 ungdommer
Elevene på Sjetne skole i Trondheim er mest opptatte av hvilket fag de kommer opp i. De er forberedt på at eksamen kommer til å bli både litt skummel og veldig spennende.
- Vi jobbet hardt mot dette i hele år. Vi har øvd på oppgaver og er klare. Det er nå det er viktig, sier Anna Kveina Tonstad.
«Eksamen teller like mye som standpunkt»
Én eksamenskarakter teller like mye som én standpunktkarakter.
- Det kan oppleves urettferdig å bli trukket i noe man ikke er god i, fordi det kan påvirke snittet negativt, sier Anna. Hun ønsker seg engelsk fordi det ikke er så mye å pugge og du har mulighet for å skrive mer.
- Men gjør du en stor feil på eksamen er det avgjørende, sier Ivar, som håper på matematikk fordi han mener han har størst mulighet til å få god karakter og bli fort ferdig med prøven.
Maja Graczyk er enig.
- Det er det jeg er best i, og jeg liker godt at det bare er ett riktig svar.
Myte at eksamen betyr så mye
- Norge er ett av få land som legger hovedansvaret for vurdering av elevene på lærer. Standpunktkarakterene veier mest til sammen, sier Henning Fjørtoft, som forsker blant annet på elevvurdering ved institutt for lærerutdanning ved NTNU.
Om du ser på helheten, utgjør standpunktkarakterene hovedvekten av hva du sitter igjen med etter ti års skolegang. Eksamen etter tiende utgjør maks tre karakterer (dersom du kommer opp i norsk skriftlig, som gir deg en eksamen i hovedmål og en i sidemål). Ellers blir det bare én skriftlig og én muntlig eksamenskarakter på vitnemålene til tiendeklassingene.
LES DEBATT: Vi må snu den dårlige trenden i skolesystemet
Gjør det godt på muntlig
Ser man på muntligkarakterene på eksamener de siste fem årene, viser statistikken at elevene scorer betydelig høyere her enn på skriftlig eksamen.
- Oi, er det sant? Det gir jo litt mer håp, sier Markus Olafsen Isdahl.
Han mener muntlig skal gå greit fordi elevene skal lage en presentasjon og holde seg til et gitt tema.
- Muntlig KRLE eller samfunnsfag er det jeg ønsker meg. Fordi det er refleksjonsfag og du skal vise hvordan du tenker, sier Anna.
I norsk er det snakk om en hel karakter bedre. Karakteren 3,4 er gjennomsnittet for eksamenskarakteren i norsk skriftlig. I muntlig har snittet ligget jevnt på 4,4 de siste fem årene.
Livets første eksamen
Læreren vil deg vel
- Ja, resultatene fra muntlig eksamen kan være høyere enn fra skriftlig eksamen, og det kan påvirke den samlede poengsummen. Men det vil ikke si at eleven «går opp» i karakter, siden standpunkt og eksamen er to forskjellige målinger, sier Henning Fjørtoft.
Likevel tror han at muntlig er en fordel for de fleste elever. Her er samtale og høyttenkning viktig.
- I denne eksamensformen har man muligheter for å korrigere. Hvis man er usikker på en muntlig eksamen kan man spørre. På den andre siden kan læreren bidra til å justere, dersom det oppstår misforståelser. Det er viktig å huske at læreren vil deg vel. Under muntlig ønsker man å få frem hvordan eleven tenker og uttrykker seg, sier Fjørtoft.
Eksamen er en stikkprøve
Henning Fjørtoft sier at eksamen fungerer som en stikkprøve.
- Det gjenspeiler ikke det en elev har vist over tid, under best mulige betingelser. Eksamen viser kun det eleven presterer der og da. Dermed kan heller ikke eksamen brukes som en sjekk på om læreren har satt rett karakter i standpunkt, sier han.
Målet med all testing er å vise kompetanse.
- Jeg vet at elever er redd for lureoppgaver eller for å misforstå. Da er det viktig å vite at på det jevne er eksamensoppgavene utformet for at elevene skal få vist frem sine kunnskaper og ferdigheter. Les oppgaven godt på selve eksamen. Og så hjelper det å ha lest noen tidligere eksamensoppgaver før, sier Henning Fjørtoft.
Kunngjøring av trekk for videregående skole er tirsdag 15. mai. Eksamensperioden er 22. mai–5. juni.