Kritikken kommer i en evaluering av traumebehandlingstilbudet ved sykehuset, gjort av fagpersonell fra de andre universitetssykehusene i landet.

Der rettes det krass kritikk mot St. Olavs hospital for store mangler ved traumebehandlingen. Blant annet manglende bemanning, uklar ansvarsfordeling, tilfeldig opplæring av personellet og manglende rehabiliteringstilbud for alvorlig skadde personer som ikke har hode- eller spinalskader.

I oppsummeringen heter det også: «St. Olavs hospital oppfyller ikke kravene til regionalt traumesenter og faktisk heller ikke de formelle kravene til akuttsykehus med traumefunksjon. Sykehuset kan derfor ikke dekke regionale, eller lokale funksjoner og ansvar tilfredsstillende».

Pasientombudet bekymret

Konstituert direktør ved St. Olavs hospital, Rune Wiseth, medgir at sykehuset har et klart forbedringspotensial.

- Dette er ikke noe vi vil være bekjent av. Derfor har vi selvsagt tatt tak i det. Mye av kritikken handler om hvordan vi følger opp pasientene, ikke hvordan vi tar mot traumepasienter som kommer inn, sier Wiseth.

Elin Hagerup, som er pasient- og brukerombud i Trøndelag kaller rapporten svært bekymringsfull:

- Som ombud har jeg hatt inntrykk av at de bare for noen år siden jobbet bra og systematisk og hadde en anerkjent traumeenhet. Det som er omtalt i rapporten er derfor svært urovekkende nå det gjelder pasientsikkerheten. Endringen må bero på innsparinger, og det er et lederansvar å få dette på plass. Det er alvorlig at konklusjonen er at St. Olavs hospital ikke tilfredsstiller kriteriene for regionalt traumeenhet, da dette påvirker pasienter i en stor region og innbefatter flere sykehus. Dette påvirker også kirurger/leger som allerede er presset på tid og har mange oppgaver og som hver dag jobber for å gjøre det beste for pasientene, skriver hun i en e-post til Adresseavisen.

Pasient- og brukerombud Elin Hagerup sier det er et lederansvar å få på plass gode nok rutiner.

Kan ha ført til dødsfall

Svakhetene i traumebehandlingen ved St. Olavs hospital er så store at det kan føre til dødsfall, heter det i rapporten. Der vises det til et konkret tilfelle i 2017, der en pasient som kom inn døde etter skade.

«Det ble dokumentert klare systemmangler, og en ikke kan utelukke at disse manglene bidro til fatalt utfall», heter det i evalueringen.

Rune Wiseth forteller at sykehuset uavhengig av rapporten har fulgt opp denne saken. Lært av feilene og fått på plass bedre rutiner.

- I det konkrete tilfellet var det snakk om feil på systemnivå. Det ble stilte spørsmål om det har fungert optimalt. Det handlet blant annet om varslingen før vedkommende var på plass på sykehuset. I ettertid er det klart at hele behandlingskjeden kunne gått raskere. Det dreier seg om svært alvorlige skader, så det er umulig å fastslå hva som forårsaket dødsfallet, selv om det antydes at feilen lå her, sier Wiseth.

Rapporten påpeker også svakheter ved at alvorlige skader er oversett eller ikke behandlet under sykehusoppholdet, men er diagnostisert først etter at pasienten er skrevet ut eller sendt til annet sykehus.

Er blitt dårligere

Det er eksperter fra Oslo universitetssykehus, Haukeland Universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge, som har stått for evalueringen etter et besøk i Trondheim 5. april i år. Besøket er det som kalles en fagfellevurdering, der situasjonen på St. Olavs hospital vurderes.

- Det er ingenting som tyder på at det har vært jobbet systematisk med traumeomsorgen på foretaksnivå siden forrige besøk. Status er dårligere enn ved forrige besøk, heter det i oppsummeringen etter besøket.

Rapporten påpeker bare tre punkter som er tilfredsstillende. Det er traumestue i mottaket, med CT i umiddelbar nærhet. Registrering av skadde gjøres også tilfredsstillende. Det finnes også gode rutiner for oppfølging og støtte for leger med traumeansvar ved de andre sykehusene i regionen.

I rapporten påpekes dårlige rutiner rundt loggføring, manglende samtrening av team som skal stå for behandling og dårlige rutiner rundt kontroll og tverrfaglig oppfølging etter innleggelsen.

Det mangler også en traumebakvaktsordning og ikke gjort noe for å heve kompetansen hos aktuelt personell. Det er heller ikke ansatt overleger som har fått definert ansvar for traumefunksjon for å sikre en kontinuitet i behandlingen av alvorlige skader.

Lyser ut nye stillinger

Konstituert direktør Rune Wiseth sier St. Olavs hospital nå vil styrke bemanningen for å bli bedre og sikre tverrfaglig oppfølging.

- Vi har allerede gjort mye, men nå tilfører vi 2,5 stillinger for å bli like gode som de andre universitetssykehusene på dette området, sier Wiseth.

Har tatt tak i problemene. Konstituert direktør ved St. Olavs hospital, Rune Wiseth, innrømmer at det er rom for forbedring, men sier de vil ha bedre bemanning på plass i høst.

Han viser til at Ullevål lenge har hatt en slik dedikert bemanning, med spesielt ansvar for traumebehandling. Også Haukeland og Universitetssykehuset i Nord-Norge har styrket bemanningen.

- Vi skal opp på samme nivå som de øvrige. Derfor går vi i gang med å lyse ut disse stillingene umiddelbart. Nå de er på plass vil traumeorganiseringen bli løftet, sier Wiseth.

Han bekrefter at de har vært kjent med at traumebehandlingen kunne forbedres.

- Dersom det var kjent, hvorfor er det ikke gjort tidligere?

- Det kom en traumeplan for en tid tilbake som la standarder for dette. Men når det gjelder stillinger er det alltid et spørsmål om ressurser, vi iverksetter det nå og vil ha det klart i løpet av høsten, sier Wiseth.

Høyere dødelighet enn i Oslo og Bergen

Mens dødeligheten for svært alvorlig skadde pasienter ved St. Olavs hospital i 2014 var på 19 prosent, er den i dag på det halve ved Oslo universitetssykehus. Dødeligheten der var på samme nivå som ved St. Olavs hospital før det ble iverksatt systematiske tiltak i 2005. Også Haukeland Universitetssykehus i Bergen har lignende resultater, med fall i dødelighet fra 19 prosent til 11 prosent etter at det ble iverksatt systematiske tiltak i 2016, ifølge evalueringen.

Wiseth viser til at det kan være vanskelig å måle slike resultater, siden det dreier seg om et svært lavt antall pasienter med svært alvorlige og livstruende skader.

- Det er vanskelig å trekke bastante slutninger, men det er potensial for å styrke organiseringen vår. Dersom behandlingen blir bedre for alvorlig skadde, så ser jeg ikke bort fra at resultatene også når det gjelder de hardest skadde pasientene blir bedre, sier han.

- Det viktigste er at vi vet hva som må gjøres for å bli bedre.

- St. Olavs hospital får kritikk for ikke å oppfylle kravene til et regionalt traumesenter, eller akuttsykehus med traumefunksjon, når vil dere tilfredsstille slike krav?

- Vi følger opp dette nå. I løpet av høsten vil vi ha folk på plass og sørge for bedre oppfølging. Det vil ta litt tid å få på plass folk på grunn av søknadsfrister og når de kan starte. Dette handler først og fremst om tverrfaglig oppfølging og å ivareta pasienter med skader i flere organer. Vi har hatt de nødvendige møtene og gjort de nødvendige vedtakene for å få på plass et system som tilfredsstiller kravet fremover. Det er heller ikke alt som koster penger, sier Wiseth.

Har tatt tak i problemene. Konstituert direktør ved St. Olavs hospital, Rune Wiseth, innrømmer at det er rom for forbedring, men sier de vil ha bedre bemanning på plass i høst. Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen
Pasient- og brukerombud Elin Hagerup sier det er et lederansvar å få på plass gode nok rutiner. Foto: Marit Langseth
Har tatt tak i problemene. Konstituert direktør ved St. Olavs hospital, Rune Wiseth, innrømmer at det er rom for forbedring, men sier de vil ha bedre bemanning på plass i høst. Foto: Terje Svaan