Ekteparet Ann-Inger og Nils Anders Mortensen fra Dønna i Nordland var nylig i Trondheim på en helgetur. Etter å ha spist en god middag på en restaurant, skulle ekteparet og resten av følget videre på Heidi's bier bar på Solsiden.
- Jeg hadde drukket litt, men jeg var langt unna å være veldig beruset, sier Ann-Inger til Adresseavisen.
Nils Anders bekrefter til Adresseavisen at de hadde drukket litt i forkant av Heidi's bier bar.
- Hun hadde drukket tre glass vin, men var ikke overstadig beruset, mener han.
Nektet adgang
På den aktuelle kvelden kostet det penger å komme inn på Heidi's bier bar. Da Ann-Inger skulle betale, ble hun også bedt om å vise frem id-papirer.
- Jeg hadde glemt å ta med, og hun som tok imot betaling ba meg snakke med vakta som sto på utsiden av døra. Han nektet meg adgang fordi han mente jeg var for full, forteller Ann-Inger.
Hun forsøkte å forklare at hun har cerebral parese. Det er en samlebetegnelse på en rekke forstyrrelser av muskelkontrollen. Vanlige symptomer er balanse- og koordinasjonsproblemer.
- At jeg går rart, skyldes at jeg har CP, og ikke at jeg er overstadig beruset. Jeg forsøkte å si at jeg har ustødig gange på grunn av CP, men det var ikke vakta interessert i å høre på. Jeg fikk inntrykk av at han hadde bestemt seg, sier hun.
- Jeg ante fred og ingen fare. Så smalt det i fronten
- Ble opprørt
Nils Anders var lenger bak i køa, og hørte ikke at kona ble bedt om å gå. Ekteparet bestemte seg for å dra tilbake til hotellet.
- Jeg synes det var horribelt. Vi ble sittende på hotellet resten av kvelden. Jeg følte meg diskriminert, og jeg har aldri opplevd noe lignende før, sier hun.
- Det er sikkert derfor jeg ble så opprørt. Jeg synes det er forferdelig at de ikke tok seg tid til å snakke med meg eller mannen min. De burde spurt om hva som kjennetegner cerebral parese, sier hun.
Jørgen har 13 griller: - Det er litt galskap
- Subjektiv vurdering
Avdelingsleder Martin Myrvold i PSS Securitas understreker at de aldri kommenterer enkeltepisoder, men sier på generelt grunnlag at dette er en vanskelig problemstilling.
- Vi har ikke lov til å slippe inn noen på et skjenkested som fremstår som åpenbart ruset. Men vi er kjent med at det finnes sykdommer som har symptomer som kan forveksles med beruselse. Vi har fokus på å lære vekterne hvordan de skal gjenkjenne sånt, forklarer Myrvold.
- Vurderingen som må gjøres vil alltid være subjektiv. Men hvis det er tilfelle at gjesten skulle fått komme inn, så beklager vi på det sterkeste. Vi er lei oss for at vedkommende føler at hun ikke ble tilstrekkelig hørt, sier Myrvold.
Han er glad for at de jobber i en bransje som stadig vekk blir utsatt for kontroll gjennom skjenkekontrollører.
- For at skjenkestedet ikke skal miste bevillingen sin, er det viktig at vi gjør jobben vår. Det er cirka 2000 mennesker som er innom Heidi's bier bar hver uke. Vi kan selvfølgelig ta feil, og det er like trist hver gang, sier han.
- Diskriminerer ingen
Daglig leder på Heidi's Bier Bar, Fredrik Kulstad Holm, sier at alle gjester er like velkomne.
- Vi diskriminerer ikke noen, vi utdanner våre medarbeidere for å behandle alle etter reglene. Vi er naturligvis lei oss for at hun føler seg diskriminert, men vi har for eksempel ofte gjester som sitter i rullestol, sier han.
Kulstad Holm sier det er veldig vanskelig å fastslå antallet ganger de har nektet noen å komme inn.
- Hva er som regel årsaken til at folk blir nektet adgang?
- At folk har fått litt for mye å drikke innen de velger å komme innom, sier han.
- Hva bruker dere å se etter for å avgjøre om vedkommende ikke bør komme inn?
- Vi tar en vurdering på adferd, talemønster og koordinasjon.
- Gå i dialog
Generalsekretær Eva Buschmann i Cerebral parese-foreningen forteller at episoden som Ann-Inger fikk føle på kroppen, er en kjent problemstilling.
- Dessverre har vi hørt lignende historier fra flere av våre medlemmer.
Hennes beste tips til dørvakter er å gå i dialog med mennesker som sier at de har CP.
- De bør tenke: «Kanskje er det en annen forklaring?» Kunnskap og opplæring er i så måte viktig, sier hun.
- Å nekte folk adgang på grunn av funksjonsnedsettelse, er diskriminering. En person med cerebral parese som blir nektet adgang fordi ansatte tror vedkommende er full, kan klage til likestillings- og diskrimineringsombudet.