Det meste er annerledes på huset til Line Fjørstad og Ola Ravn Hassel på Svartlamoen i Trondheim. Lørdag var det offisiell åpning under årets Svartlamodag.
- Dette er frihet. På denne måten kommer vi oss unna det jeg kaller for hamsterhjulet, sier Ola. Her skal de bo enkelt og rimelig for å få overskudd til det vil. Dette skal gi dem god bo- og livskvalitet.
Olaug og Helge produserer sin egen strøm på gården i Flå
Allerede før beboerne har flyttet inn, har eksperimentboligene på Svartlamon havnet på Nasjonalmuseet.
Ikke knyttet til nettet
Huset er ikke knyttet til nettet for strøm, vann og avløp. De er allerede i gang med å produsere sin egen strøm fra solcellene på taket. Regnvann blir samlet i en svær dunk under huset, filtrert og gjort om til drikkevann. Det har de to beboerne ennå ikke smakt. Toalettet er et biodo. Avløpsvannet blir renset før det blir sendt ut. Det andre fra doen blir samlet opp og går i komposten. I huset skal de bruke gass til matlaging og varmtvann, og huset skal varmes opp med ved.
Byggematerialene både utvendig og innvendig er gjenbruksmaterialer. Kledningen er dratt gjennom ilden for å bli forkulla. Det er en japansk håndverkstradisjon for å gi treverket lenger holdbarhet og gjøre det mindre brennbart. Huset har kostet dem 420 000 kroner. I tillegg betaler de en månedlig leie på 600 kroner for grunnen huset står på.
- Jeg tror prosjektet treffer en nerve hos folk
Egne hus til barna
Huset er bygd etter mål for å kunne flyttes med lastebil. Innvendig er det 35 kvadratmeter og hems til å sove på. De har stue, kjøkken og bad i hovedetasjen.
- Hva med familieforøkelse? Spørsmålet kommer fra en av gjestene på omvisning under åpningen.
- Da må vi bygge på, svarer Line. Ola legger til at først må nok den lille som ennå ikke fins, sove sammen med foreldrene på hemsen. Deretter må de kanskje bygge på en hems over stua.
- Og når barnet vil ha eget rom, må vi sammen bygge et eget mobilt hus til poden, sier tømrermester og kanskje framtidig far, Ola Ravn Hassel. Slik kan en tenke seg at barnet tar med seg rommet sitt og drar når det er på tide å flytte hjemmefra.
Eksperimenterer med fem nye boliger
Spent på hvordan det blir
- Det er et eksperiment dette her, sier Line.
- Jeg er spent på hvordan det blir når alt er ferdig, sier hun etter å ha sovet fem timer i sitt nye hjem. Klokka fire natt til lørdag var huset så ferdig at de kunne legge seg for første gang i huset sitt. Noen timer senere, klokka tolv lørdag, var det offisiell åpning i forbindelse med Svartlamodagen 2018.
På Svartlamoen har Line og Ola leiekontrakt med boligstiftelsen ut 2019. Etter det kan de håpe på å få forlenge kontrakten for grunnen huset står på, eller de må ta med seg huset og flytte.
De har brukt de første månedene av 2018 til å bygge huset sitt. Natt til lørdag gjorde elektrikeren ferdig lyset innvending etter at solcellepanelene var installert fredag kveld.
Fritid for første gang på lenge
- Klokka fire redde vi opp sengene og kunne legge oss i huset vårt for første gang, forteller Line
- Jeg hadde aldri gjort dette uten Ola, sier hun. Hun tok i en drill for første gang under byggingen av huset på nyåret i år. Ola derimot er tømrermester og driver eget firma. Denne våren har dette huset vært arbeidsoppdraget hans. Denne lørdagen har han ønsket velkommen til husåpning, barbert av seg skjegget han ikke hadde tid til å ta i de travle månedene med husbygging. Nå gleder han seg til å sette seg ned med en kaffe og vaffel og snakke med venner og ha fritid igjen.
- Det er to måneder siden sist jeg hadde fritid, sier han. De startet arbeidet 14. januar og hadde egentlig tenkt å være ferdig til 1. april.
- Men det tok lengre tid å få tak i alle gjenbruksmaterialene enn vi hadde trodd, sier Ola.
Skjerper kravene til Svartlamoen
Rådmannen synes det er for billig å bo på Svartlamoen
- Viktig prosjekt for verden
- Det er veldig spennende, sier Johannes Moen. Han har installert solcellene som gir strøm på 230 volt slik at de kan bruke vanlige husholdningsapparater i huset.
Moen vet ikke om andre bolighus som ikke er knyttet til strømnettet. Før batteriteknologien blir god nok til å lagre strøm fra sommer til vinter, regner han med at de må bruke aggregat om vinteren.
- Det må være aggregat med bærekraftig biodiesel, sier han.
- Dette er kjempeviktig prosjekt for verden, klima og miljøet, sier idealisten som har funnet en levevei av å planlegge og montere solcelleanlegg.
- Gjennom dette viser vi at det går an å leve lykkelig med litt mindre, fortsetter Johannes Moen.
LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET: Denne lille bekken mellom to veier kan bli Trondheims tettest befolkede område
Berikelse for byen
- Det er en berikelse for byen, sier Marte Løvik (Sp). Hun er en av flere politikere som deltar på Svartlamodagen. Det er også offisiell åpning av fem familieboliger som beboerne har bygd selv.
- Det er morsomt at det er så mange måter å leve på. Det passer ikke for alle, men flott at folk kan bo slik de har lyst, sier politikeren på besøk. I år er det 20 år siden bystyret i Trondheim vedtok av Svartlamoen ikke skulle rives, men bli en eksperimentell bydel.
- Det var et klokt vedtak at Svartlamoen ikke ble revet, sier dagens kommunalpolitiker, Marte Løvik.