Venstre er positive til Høyre-forslaget, men avventer forhandlingene i storkoalisjonen før de kan slå fast hva de går for.
Kommunaldirektøren for finans har allerede lagt frem sitt forslag til hva de ekstra pengene bør brukes til. Rådmannen foreslår sette brorparten av pengene i et disposisjonsfond, altså sparing til uforutsette utgifter og trangere tider, samtidig som de vil drysse millioner over en rekke formål, blant annet asfaltering av vei og belysning på Festningen.
Les også: - Fylling i Nidelva er et kjempeforslag
Høyre-forslag
Denne uka skal posisjonspartiene med Ap i spissen bestemme seg for hva de vil bruke de 440 millionene til, men allerede nå har det største opposisjonspartiet, Høyre, gjort det klart hva de mener:
- Vi ønsker en del endringer sammenlignet med rådmannens forslag, og den største endringen går på at vi vil prioritere nedbetaling av gjeld mer enn å sette pengene i disposisjonsfond, sier Ingrid Skjøtskift.
Samtidig ønsker Høyre å sette av penger til en rekke konkrete prosjekter, hvorav det ene er rassikring av Øvre Bakklandet. Her vil de sette av 7,5 millioner, og håper at NTNU vil spytte inn like mye.
- Rassikring her vil også gjøre det mulig for NTNU å bygge i dette området. Vi mener det er riktig at dette finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunen og NTNU, ikke av studentenes dugnadspenger. De bør i sin helhet gå til å finansiere nybygget, som er svært etterlengtet, sier Skjøtskift.
Les også: Elgeseter bru 1912 og 2017
I gang i 2019
Hun mener dette vil gjøre det mulig å gjennomføre rassikringen allerede til neste år, forutsatt at reguleringsarbeidet går sin gang.
Ap's gruppeleder Sisel Trønsdal sier de skal forhandle før de sier hva de vil bruke pengene på.
- Ingen kommentar til rassikring, skriver Trønsdal i en sms.
Erling Moe (V), som sitter i posisjon, vil derimot kommentere:
- Ja, det høres ut som en veldig god idé, sier Moe, som ikke vil utelukke at flertallskonstellasjonen også lander på å sikre disse pengene til rassikring.
Høyre vil bruke 223,8 millioner kroner til å nedbetale gjeld, og sette av bare 70 millioner til disposisjonsfondet.
- Gjelda til kommunen skal dobles frem til 2031, og med et høyt gjeldsnivå, vil vi få økte finanskostnader som igjen går på bekostning av tjenester som skole. Derfor må vi prøve å bremse gjeldsveksten nå, sier Skjøtskift.
Les også: Studentersamfundet i samfunnet
Sette i fond
Kommunaldirektør Olaf Løberg mener det beste vil være å sette 265,4 millioner kroner av det totale overskuddet inn i det såkalte disposisjonsfondet. Det er en pott med penger som kommunen kan bruke til uforutsette utgifter og trangere tider.
- Hvorfor er det lurest?
- I 2017 hadde den kommunale pensjonskassen i Trondheim lavere avkastning enn alle de andre store byene i Norge. Ved å styrke disposisjonsfondet, kan vi gi pensjonskassen større sikkerhet og man kan få høyere avkastning. Det er hovedbegrunnelsen. Hvis man heller betaler ned gjeld, reduserer man utgifter til renter og avdrag fremover, men man styrker ikke pensjonskassens sikkerhet. Det er etter rådmannens syn helt nødvendig, sier Løberg.
Det ser ut som om rådmannen får med seg flertallet på sin løsning her:
- Vedrørende gjeldsnedbetaling versus disposisjonsfond må vi se på hva som er det beste for kommunen på sikt økonomisk. Sannsynligvis kommer vi derfor til å gå for rådmannens forslag. Med dagens regjering opplever vi en sulteforing av kommunen, og da er det desto viktigere å ha en buffer, skriver Trønsdal (Ap) i en sms.
På rådmannens forslag ligger det inne blant annet 5 millioner til bryggerekka, 12,6 millioner til klimabudsjett, 4,4 millioner til belysning på Festningen, 22,6 millioner ril vei-asfaltering, 12 millioner til etter- og videreutdanningsløft innen helse og 4,2 millioner til oppgradering av stier i marka. Det er også lagt inn en halv million til reguleringsarbeod i forbindelse med nybygg for Studentersamfundet.
Les også: Trondheim kan feies på sjøen