Forskere ved NTNU og Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe) på St. Olavs hospital har undersøkt hvordan sultfølelsen og appetitthormoner påvirkes etter at personer med fedme har gått ned i vekt med en veldig lav energi diett.

Det vil si en diett der man spiser omtrent 600 kcal om dagen. Etter åtte uker med diett, ble det gradvis innført vanlig mat i kostholdet.

Forskerne fant at sultfølelsen og sulthormonet ghrelin økte etter vekttapet.

- Økningen i sulten forsvinner ikke, men er der også ett år etterpå, sier førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU.

Overraskende funn

Studien er den mest omfattende som er gjennomført om dette temaet, og 95 personer ble fulgt opp i ett år etter dietten. Deltakerne gikk i gjennomsnitt 17 prosent ned i vekt og holdt vekten i ett år. NTNU-forskerne ønsket også å undersøke om en økning i hvor sulten man føler seg gjør det mer sannsynlig at man går opp i vekt etter ett år.

Det som overrasket forskerne var at de som følte seg mest sulten etter vekttapet, ikke var de som hadde vektoppgang ett år etterpå. Funnet var det motsatte av hva forskerne hadde forventet.

- Vi fant ikke en signifikant sammenheng mellom økning i sultfølelsen eller sulthormonet ghrelin etter dietten, og vektvedlikehold etter ett år. Faktisk, var det de som holdt vekten best som hadde den største økning i sultfølelsen og hormonet ghrelin, sier Martins.

I tillegg til at personene følte seg mer sultne mens de fastet, følte de seg også mettere etter måltidene.

- Økningen i metthetsfølelse kan skyldes at når personer går så mye ned i vekt, blir magesekken mindre. Det gjør at de føler seg mettere hvis de spiser det samme måltidet. De har kanskje også blitt vant til å spise mindre, sier Martins.

Økt sultfølelse

Tidligere har man antatt at pasienter med fedme som har gått ned i vekt med livsstilsendring føler seg mer sultne, fordi kroppen forsøker å kompensere for vektnedgangen og prøver å få kroppen tilbake til den opprinnelige vekten. NTNU-forskningen foreslår at det ikke stemmer, men at økningen i sulthormonet ghrelin, nærmer seg nivået til personer som er normalvektige.

- Dette viser at økningen i ghrelin reflekterer hvor mye en person med fedme har gått ned i vekt. Det er en normalisering, ikke at kroppen kompenserer for at man har gått ned i vekt, sier Martins.

Det kan derfor være andre årsaker til at det er vanskelig å holde vekten nede på lang sikt.

- Pasientene får en tydeligere opplevelse av sult- og metthetsfølelse etter at de har gått ned i vekt. Det betyr at pasienter med fedme som ved hjelp av en livsstilsendring har gått ned i vekt må leve med økt sultfølelse resten av livet. Viljestyrke til å leve med et sunt kosthold blir viktig for at man skal holde vekten nede, og eventuelt fortsette å gå ned i vekt. Men det betyr nødvendigvis ikke at man går opp i vekt på lang sikt, selv om man føler seg mer sulten, sier Martins.

Betydning for behandling

Forskningen kan også ha betydning for hvordan personer med fedme behandles. Tidligere har man forsøkt å hemme økningen i sulten for å unngå at pasienter går opp igjen i vekt etter dietter, men ut ifra dette er det kanskje ikke så viktig likevel.

- Det som er viktig er man gir pasienten gode ernæringsråd om hva man skal velge når man er sulten. Hvis de velger feil mat, så kan det fort gå galt. Vi må også forklare pasientene at det er normalt at de føler seg mer sultne, men at det ikke betyr noe for hvordan man lykkes med å holde vekten nede på lang sikt. Vi tenker at det kan være en normalisering mot en sunnere vekt, sier Martins. Nå er vi i gang med å teste denne hypotese med nye studier.

Forkaster hypotese

Forskerne skal undersøke nivåene av hormonene som regulerer sulten blant personer med fedme før og etter at de har gått ned i vekt, og sammenligne med personer som er normalvektige. Prosjektet er forsinket, fordi det er vanskelig å rekruttere inaktive normalvektige menn.

- Vi har forkastet den gamle hypotesen om at økt appetitt etter vekttap medfører vektoppgang på lang sikt. Vi utforsker en mulig ny modell, som sannsynligvis består både av fysiologiske og adferdsmessige faktorer. Å holde vekten nede er den største utfordringen i fedmebehandlingen, sier forskeren.