I et 16-siders dokument, som ble overlevert til fylkespolitikere på fredag, skriver Bjarne Håkon Hanssens tenketank at det ikke er åpenbart at Trondheim vil lykkes mye bedre enn resten av Trøndelag i framtiden.

«Trondheim i europeisk sammenheng er liten som «urban by», mens det trønderske omlandet tilhører Europa-toppen når det gjelder matproduksjon i grønn og blå sektor», ifølge innlegget til den tidligere statsråden og fylkesordføreren, som nå jobber i PR-byrået Kruse Larsen.

Notatet er skrevet av Bjarne Håkon Hanssen, Arve Løberg, Kirsten I. Værdal og Lornts Tønne, med hjelp fra Lars H. Molden ved Nord universitet.

«En selvutnevnt arbeidsgruppe», ifølge Bjarne Håkon Hanssen. De har gitt dokumentet navnet «Distriktspolitikk 2.0 - Tankesmie og digitalisering: Et oppspill til trøndersk handling».

- Nå føler vi har kommet så langt at vi kan oppsummere tankene vi har om dette. Nå legger vi det fra oss, og har sendt det til Trøndelag fylkeskommune, sier Hanssen.

- Må få omlandet til å blomstre

- Premisset for denne utviklingen er at digitalisering medfører at geografisk avstand spiller en mindre rolle, og at dette kan gi en ny giv til distriktene, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Trondheims rolle skal i denne prosessen være å bidra med kompetanse om digitalisering.

- Utfordringen er å få omlandet til å blomstre – ikke Trondheim, sier Hanssen.

Tenketanken trekker frem velfungerende klynger i Trøndelag som viktige fyrtårn for utviklingen i årene fremover. «Eksempel på dette er industriklyngen i Verdal, Skogmo industripark, oppdrettsmiljøet på Vikna, landbruksklyngen i Steinkjer, industriklyngen i Orkanger og oppdrettsmiljøet på Frøya», står det i notatet.

Bjarne Håkon Hanssen forteller at han lenge har grublet på en modernisering av distriktspolitikken.

- Selv om det digitale skiftet opphever avstandsulempene er det ikke dermed sagt at næringslivet i distriktene vil blomstre. Derfor er hovedspørsmålet i norsk distriktspolitikk hva vi må gjøre nå, for å sørge for at dette skal skje. Vi mener dette spørsmålet ikke har blitt stilt, og det finnes ingen gode svar, sier Hanssen.

Ingen konkrete forslag om tiltak

- Hvilke konkrete tiltak må fylkespolitikerne gjøre for å få levende distrikter i Trøndelag?

- Vi har ingen konkrete forslag. Det viktigste er hva vi kan gjøre for at digitaliseringen skal gi distriktene en ny giv. Vi har ikke svarene på dette, sier Hanssen.

- Digitaliseringen har foregått lenge, det samme har fraflytting fra distriktene til Trondheim. Hvorfor mener dere dette skal snu nå?

- De eksisterende virkemidlene fungerer ikke. Det trengs en ny distriktspolitikk. Vår analyse kan være feil, men det finnes ikke noen annet nytt på bordet. Jeg tenker at vi i Trøndelag kan klare å utforme en moderne versjon av distriktspolitikken, som kan være en modell for resten av landet, sier Hanssen.

- Lytt til næringslivet, ikke til politikere og konsulenter

Den selvutnevnte arbeidsgruppen mener det trengs et tenkemiljø som kan utforme den fremtidige distriktspolitikken.

- Nå er det viktig at dette ikke blir en prosess styrt av politikere og konsulenter. Det må skje i nært samarbeid med næringslivet i Trøndelag, sier Hanssen.

Han ønsker ikke at det lages et arbeidsutvalg med politiske parter for å finne en løsning.

- Skiftet avhenger av at vi spør noen andre råd. Vi må få avlastning, så nye, unge mennesker kan være med å utforme distriktspolitikken i fremtiden, sier Hanssen.

Lornts Tønne, Bjarne Håkon Hanssen, Arve Løberg og Kirsten I. Værdal står bak oppspillsdokumentet om distriktspolitikk. Foto: Leif Arne Holme
Bjarne Håkon Hanssen og Arve Løberg håper å bidra til at distriktene i Trøndelag drar nytte av digitaliseringen. Foto: Leif Arne Holme