- Det er klart at vi heller kunne ha bestilt disse tøynettene fra Kina, men da hadde ikke de lokale ringvirkningene vært like store. Dessuten hadde det ikke vært like morsomt, sier rådgiver Signy Ryther Overbye i Melhus kommune.
Klimapris for bikubeprosjekt til Bakklandet barnehage
Lokalprodusert av flyktninger
I forrige uke overleverte de kurdiske flyktningene Suliman Khalaouta fra Aleppo og Dalil Kaalo fra Afrin i Syria den første esken med tøynett til Strandveien barnehage i Melhus. Det er meningen at nettene skal brukes til å ta med barnas skiftetøy til barnehagen, samt ta med skitne klær hjem.
I porten blir de tatt varmt imot av en strålende fornøyd barnehagestyrer, Liv Fjelle.
- Det har vært en lang prosess, men nå har vi dem endelig, smiler hun, og forklarer:
- For snart to år siden var det en mor som lurte på om vi ikke burde bytte ut plastposene vi har til skiftetøy med tøynett.
Les om Trondheim som har tøypose for skiftetøy: Brukte over 4000 plastposer på tre måneder. Så ble denne posen «født»
Det syntes Fjelle var en utmerket idé. Hun kontakt kommunen. Der traff hun en entusiastisk Signy Ryther Overbye, som da tok kontakt med Melhus voksenopplæring.
- Vi ble enige om at tre flyktninger, to med bakgrunn som skreddere fra Syria, skulle sy 200 tøynett. Materialet som ble brukt kommer fra kommunens vennskapskommune Taveta i Kenya, forteller Overbye.
7000 færre plastposer
Og nettene er en enkel måte å redusere plastbruken i kommunen, i hvert fall litt.
- Det er 64 barn i barnehagen. Hvert barn bruker rundt to plastposer i uka til skiftetøy. Med de nye tøynettene reduserer vi plastposebruken med mellom 6–7000 poser i året, sier Fjelle.
Fire representanter fra barnas miljøråd i barnehagen møter også opp for å inspisere de nyankomne nettene. Madelene, Silje, Amund og Jonatan er fornøyd med det de ser.
- Veldig bra. De er pyntet med fine dyr.
- Ja, her har vi både leopard, zebra, antilope, sjiraff og elefant, resonneres det, før to av barna trer nettene over hodet. Da heldigvis under oppsyn av flere voksne.
- Nettene er store, slik at det er plass til parkdresser. De har lange skulderreimer slik at de er praktiske å ta med seg, samtidig som man kanskje bærer på et barn. I tillegg kan skulderreimene knytes. Det er for at ingen barn får det rundt halsen med et uhell, forklarer Overbye.
Så du denne?: Syriske Bayan (19) var for gammel for familiegjenforening - flyktet alene til Trondheim
På spørsmål til barna om hvorfor det ikke er bra med så mye plast i naturen, svarer de uten å tenke:
- Det er fordi dyr kan dø av det hvis de spiser det.
Jobbet som skreddere
For Suliman og Dalil har det å sy nettene vært en fin aktivitet, selv om oppgaven for dem har vært i letteste laget.
- Vi vil gjerne ha noe å jobbe med. Det er bedre enn å sitte hjemme, sier Sulitan, som både har jobbet som skredder og snekker i Syria.
Dalil har jobbet hele 18 år som skredder.
- Jeg kan sy alle typer klær, sier han.
18 år i Norge er ikke nok, nå må mødrene bo i Afrika skal de få opphold
Else Walberg har jobbet som frivillig sammen med flyktningene. Hennes oppgave var å veilede dem. Hun trekker på smilebåndet når hun skal fortelle om egen innsats.
- De har nok ikke trengt mye hjelp fra meg. De er så rutinerte. Arbeidet har gått unna i en fei. Og det ble lite tid til språktrening. De tok seg ikke tid til å snakke. De ville bare jobbe.
Vil starte systue
Målet for kommunen er nå å fortsette produksjonen, slik at det kan opprettes en permanent systue for de syriske skredderne.
- Enten opprettes det et eget foretak, eller vi får til noe i regi av kommunen. Vi ønsker å utnytte kompetansen deres, sier Overbye, som har ideer til flere fremtidige prosjekt.
Tøynettene skal foreløpig brukes i tre av kommunens barnehager.
Kjerstin Rabås952 12 969kjerstin.rabaas@adresseavisen.no