Tirsdag 5. juni klokka 11 offentliggjorde Artsdatabanken ei liste over fremmede arter som truer norsk natur. Siden 2007 har fremmede arter blitt svartelistet i Norge, men det begrepet har Artsdatabanken droppet. Fra 5. juni vil ikke artene være svartelistet, men fremmede.

- Dette er ei faktaliste over arter som opprinnelig ikke hører hjemme her og som er flyttet hit av mennesker, sier prosjektleder Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken. Ekspertgruppene har behandlet 3140 arter. Av disse er 1532 arter risikovurdert.

INTERAKTIVT KART: Her kan du sjekke hvilke fremmede arter som befinner seg i din kommune

- Kan ha dem i hagen

At de befinner seg på lista, betyr ikke nødvendigvis at de er uønsket. De fremmede artene som blir risikovurdert, blir delt inn i fem kategorier: Ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. Det er også 314 arter som blir sett på som «dørstokkarter». Det betyr at de ikke er etablert i Norge, men man antar at det kan skje i løpet av de neste 50 årene.

- Det er uproblematisk å ha fremmede arter i hagen, så lenge du vet hvor du har dem hen, understreker Gederaas.

- Hovedbildet er at det er flere arter som har negativ effekt på norsk natur enn det var i 2012. Derfor trenger vi denne lista. Vi må få oversikt over de fremmede artene som truer norsk natur og norske arter, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

- Fremmedartslista er kjempeviktig for kunnskapen om fremmede arter, akkurat som Rødlista er det for truede arter. Det er helt avgjørende å ha en faglig vurdering og oversikt og kunnskap over de fremmede artene og om de truer norsk natur og artsmangfold, sier miljøministeren.

Kritisk til lista

Han og regjeringen har ansvaret for å lage tiltak for å hindre at fremmede arter utrydder norsk maturmangfold. Da tenker han på ulike reguleringer, mulige forbud og støtte til skjøtsel og bekjempelse av fremmede arter.

Generalsekretær Katrine Røed Meberg i Norsk gartnerforbund forteller at det er spenning i lufta før lista blir publisert.

- Av erfaring vet vi at lista har en tendens til å få altfor stor betydning i forvaltningen uten at andre viktige samfunns- og næringsmessige hensyn ble tatt. Lista blir raskt en fasit på hva som er farlig og uønsket.

- Hva mener du om vurderingene som ligger til grunn?

- Vi mener det er svakheter ved metodikken og opplever at det er helt umulig for folk flest, også blant myndigheter og politikere, å sette seg inn i den. Det betyr at den aksepteres uten at en forstår begrunnelsen for hvordan lista faktisk lages, sier hun.

- Fem år er for kort tid

Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken forklarer at det er en vitenskapelig vurderingsmetode som ligger til grunn, og at den er basert på den beste kunnskapen som er tilgjengelig per i dag.

- Dokumentasjonskravet er etterprøvbart. Men vi legger ingen føringer på hvordan kunnskapen skal bli brukt, sier hun.

Metodikken er også endret siden forrige gang det ble gjort en gjennomgang i 2012. Det er problematisk mener Røed Meberg.

- Dette skaper uforutsigbarhet for både de som produserer busker og trær i Norge, og for de som skal bruke plantene både i anlegg og i private hager. Det kan se ut som om fem år er for korte intervaller.

Gederaas opplyser at frekvensen på risikovurderingene vil bli tatt opp til vurdering.

- Vi skal se nærmere på dette, sier hun.

- Stemplet som ikke brukbart

I verste fall kan norske planteskoler bli særdeles skadelidende mener Røed Meberg.

- Vi håper inderlig at den nye Fremmedartslista ikke blir en repetisjon av Svartelista der folk begynner å bruke den som «ja eller nei»-liste. Erfaring viser at planter endrer kategori for hver gjennomgang Artsdatabanken har. Når noe tidligere sto på svartelista og ble «ufarliggjort», var det uansett i folks hukommelse allerede listet som ikke brukbart. Det tar mange år å produsere et tre og det sier seg selv at med raske endringer kan verken produsenter eller kunder i grøntnæringen henge med, understreker hun.

Her er ti arter du bør holde et ekstra godt øye med i Trøndelag. Artsdatabanken mener at alle disse ti artene tilhører kategorien svært høy risiko.

Gjedde

(Esox lucius)

Ferskvannsfisk

Gjedde. Foto: Odd Terje Sandlund/NINA/Lisens: CC BY 4.0

I Trondheimsområdet kan gjedde ha blitt innført alt på 1500-tallet, i alle fall hadde erkebiskop Olav Engelbrektsson gjedde på menyen. I gamle Sør-Trøndelag har det vært en rekke introduksjoner av gjedde fra siste del av 1900-tallet og fram til i dag. Blant annet i Sagelvavassdraget i Malvik, Selbusjøen og flere innsjøer på Fosen. I Nord-Trøndelag har det siden 1990-tallet vært flere hendelser med spredning av gjedde. Gjedde kan i verste fall utrydde ørretbestander i mindre innsjøer.

Kanadagås

(Branta canadensis)

Fugl

Kanadagås.

De første utsettingene i Norge fant sted i 1936, og bestanden var svært liten fram til midten av 1960-tallet. Den norske hekkebestanden blir i dag estimert til 2000-4000 par, og 30 000 individer før jakt utpå ettersommeren. Den er også registrert i Trøndelag. Kanadagåsa er den introduserte fuglearten i Europa som medfører flest skadevirkninger både på miljø og økonomi.

Mørk jordhumle

(Bombus terrestris)

Insekt

Mørk jordhumle.

Første norske funnet ble gjort av Astrid Løken i 1958 på Onsøy i Østfold. I 2009 ble arten første gang registrert nord for Dovre i Trondheim og på Ørlandet. I 2012 ble det fastslått at mørk jordhumle i løpet av tre år hadde blitt den vanligste humlearten på Lade i Trondheim. Arten er en relativt ny innvandrer til Norge. Arten kan føre til at bestanden av rødlistede humlearter kan bli rammet.

Harlekinmarihøne

(Harmonia axyridis)

Insekt

Harlekinmarihøne. Foto: arnstein staverløkk/NINA/Lisens: CC BY-SA 4.0

Denne marihøna anses som en av verdens mest fryktede fremmede arter. Arten har siden 2006 etablert seg flere steder i Norge. I 2008 ble det i Åndalsnes i Møre og Romsdal påvist mellom 2000-3000 marihøner på importerte trevarer fra Pennsylvania, USA. Arten kommer trolig hovedsakelig til Norge med import av hageplanter. Arten vil trolig etablere seg permanent i store deler av lavlandet i Sør-Norge. Arten kan fortrenge flere av våre egne marihøner og andre insekter. Arten kan ha omfattende negativ effekt på norsk natur i fremtiden. Det er stort behov for å overvåke denne artens videre utvikling i Norge.

Brunskogsnegl

(Arion vulgaris)

Bløtdyr

Brunskogsnegle.

Dette er en art som siden slutten av 1980-tallet har spredt seg til store deler av Norge, og i mange områder har blitt svært tallrik, både i hager og i en lang rekke naturtyper. Så å si alle vekster som det er vanlig å ha i hager står på menyen, og brunskogsneglen utgjør mange steder et betydelig problem for hageeiere og jordbrukere. Brunskogsneglen har langt på vei allerede realisert sitt invasjonspotensial i Norge i og med at den er vanlig i store deler av landet fra sør til nord.

Gullregn

(Laburnum anagyroides)

Plante

Gullregn.

Første funn av gullregn ble registrert i Arendal i 1908. Arten er innført som hageplante og spredt med frø, trolig ved hjelp av fugl og vind. Invasjonspotensialet er stort. Arten blir praktisk talt ikke plantet lenger, på grunn av forgiftningsrisiko, men er allerede så veletablert i norsk natur at den fortsatt er i spredning. Den kan fortrenge andre vedplanter og dessuten har arten nitrogenfiksering i røttene og endrer næringsinnholdet i jorda der den vokser.

Vrifuru

(Pinus contorta)

Plante

Vrifuru.

Arten er importert hovedsakelig til skogbruk og er delvis spredd fra skogplantefelter. Mange forekomster er dokumentert i Sør-Trøndelag. Vrifuru plantes ofte i små, men mange felter i fjellbjørkeskogen og i bjørkeskogen nordpå, og den kan endre miljøforholdene sterkt ved at lauvtre erstattes av bartre. Dette er en av de artene vi tror kan gi svært store endringer i norsk natur i kommende generasjoner, kanskje noe ulikt i kystområder og i innlandet, og hvor spredning og effekter burde overvåkes.

Rødhyll

(Sambucus racemosa)

Plante

Rødhyll.

Arten er registrert i alle fylker til og med i Inderøy i Trøndelag. I Sør- og Midt-Norge er rødhyll blitt vanlig, i noen distrikter til og med svært vanlig. Rødhyll har vært dyrket som prydbusk i Norge siden 1700-tallet. Arten er innført som hageplante. Den har et stort invasjonspotensial og i skogområder kan den forstyrre balansen mellom stedegne planter med saftige frukter og de fuglene som unytter disse.

Mårhund

(Nyctereutes procyonoides)

Pattedyr

Mårhund.

Det er tvilsomt om mårhunden har etablert faste bestander i Norge ennå. Det potensielle utbredelsesområdet i Norge er blitt beregnet til å være store deler av Østlandet, Sørlandet, og kystområdene på Vestlandet og Trøndelag. Mårhunden blir, som i 2012, vurdert som en dørstokkart med «svært høy risiko». Den kan ta med seg parasitter som kan smitte til mennesker. Det finnes handlingsplaner mot mårhund i både Norge og Sverige.

I 2010 ble en mårhund fanget i live på Leka. Han ble brukt som dobbelagent av Statens naturoppsyn

Askeskuddbeger

(Hymeoscyphus fraxineus)

Sopp

Askeskuddbeger.

Den angriper askeskudd og fører til store skader, eventuelt utdøing av ask, og har ført til at ask nå er rødlistet i Norge. I Norge ble askeskuddbeger først registrert i 2008. De siste funnene høsten 2017 viser at askeskuddbeger også er funnet ute på Fosen. Soppen har et stort invasjonspotensial, og spredningshastigheten langs Vestlandskysten har vært mellom 25 og 75 km per år.

Følg Adresseavisen på  Facebook Instagram  og  Twitter.