Har du tenkt på hvilke blindpassasjerer du får med på blomsterkjøpet?

- Utenlandske planter kan også ha utenlandske insekter og smådyr med seg, sier prosjektleder Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken. Tirsdag legger hun fram lista over hvilken risiko fremmede arter kan utgjøre for arter og naturtyper i Norge.

- Dette er ei faktaliste over arter som opprinnelig ikke hører hjemme her og som er flyttet hit av mennesker, sier hun. Artsdatabanken har behandlet 3140 arter. Halvparten av disse artene er risikovurdert.

INTERAKTIVT KART: Her kan du sjekke hvilke fremmede arter som befinner seg i din kommune

Hvor kommer blomsten fra?

- Vi har en århundrelang tradisjon med at menneskene tar med seg planter hjem, enten via ballast i skip eller fordi de er pene, sier Gederaas. Dermed har vi både tatt med oss planter som utgjør en risiko for det norske naturmangfoldet og blindpassasjerer i form av ukjente småkryp.

- I dag er det vanlig å kjøpe planter på matbutikken uten at vi vet hvor disse plantene kommer fra. Handlemønsteret har endret seg, sier hun.

Plantene på butikken

I dagligvarekjeden Norgesgruppen får Adresseavisen opplyst at sommerplanter i butikkene deres kommer fra Norge og Danmark. Øvrige planter kommer hovedsakelig fra Nederland, Tyskland, Danmark og Norge.

- Vi får tilnærmet alle våre blomster og planter fra Bama Blomster, som igjen har et godt system og klare rutiner for å kontrollere alle innkomne planter, både med tanke på plantesertifikat og plantenes kvalitet. Mattilsynet er også involvert, både med planlagte og tilfeldige kontroller, opplyser kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen.

Hun legger til at de enkelte butikkene kjøper inn blomster selv. Sentralt har de ikke full kontroll på hvor disse blomstene kommer fra.

Disse ti artene bør du se opp for i Midt-Norge

I Rema 1000 opplyser kommunikasjonsrådgiver Amalie Knudsen at georginene som er til salgs i deres butikker nå er produsert i Norge. Rema får sine blomster fra Bama.

I Coop sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis at også deres sommerblomster stort sett er produsert i norske gartnerier. Han anslår at 80-90 prosent kommer fra Norge. Resten kommer fra danske og hollandske gartnerier.

- Alle produktene har sporingsnummer i tråd med det norske regelverket, opplyser kommunikasjonsdirektøren i Coop.

I februar skrev Adresseavisen at Artsdatabanken svartelister tujahekken. Når Fremmedartslista nå har vært gjennom offentlig innsyn og er ferdig, er tujahekken vurdert til å utgjøre lav risiko for norske arter.

Lokalt øl og lokal mat, men utenlandske planter

- Før handlet vi planter på det lokale gartneriet som produserer plantene selv. Dagligvarebutikken produserer ikke blomster selv. Dermed øker også mengden av blindpassasjerer, sier prosjektlederen for fremmede arter i Artsdatabanken, Lisbeth Gederaas.

- Vi som forbrukere kan være en sterk gruppe. Poenget mitt et at nå i dag er forbrukerne opptatt av lokal mat og lokalt øl. Men når det kommer til grønt, er ikke folk så opptatt av hvor det er produsert, sier hun.

Lisbeth Gederaas minner om at brunskogsneglen kom til Norge på denne måten i 1988.

- Etter det har vi mennesker greid å spre den effektivt til nesten hele landet, sier hun.

Brunskogsneglen

Brunskogsnegl sprer seg særlig med plantemateriale, jord og diverse landtransport som andre landlevende snegler. Artsdatabanken skriver at sneglen langt på vei har realisert sitt invasjonspotensiale i Norge i og med at den er vanlig i store deler av landet fra sør til nord.

Arten ble registrert tre steder i Norge i 1988 ifølge Artsdatabankens liste: Langesund i Telemark, Kråkerøy i Østfold, og Molde i Møre og Romsdal. Brunskogsneglen har siden spredt seg særlig i Oslofjord-området og på Vestlandet. Men ifølge fremmedartslista har brunskogsneglen etablert seg flere steder i Nord-Norge også og forekommer så langt nord som Finnsnes kommune i Troms fylke.

Brunskogsnegl fortrenger stedegne snegler der den etablerer seg og har dermed en effekt på biomangfold særlig i bebygde områder og semi-naturlige habitater. På Fremmedartslista har brunskogsneglen fått stempelet «svært høy risiko».

Regjeringen går til krig – mot brunsnegler

Harlekinmarihøna

Harlekinmarihøna er en annen slik blindpassasjer. I 2008 kom marihøna til Åndalsnes i Møre og Romsdal med importerte trevarer fra Pennsylvania i USA. Der ble det påvist mellom 2000 og 3000 marihøner på importtrelasten. Harlekinmarihøna er fem-åtte millimeter lang, oval i kroppsform og kan være vanskelig å skille fra andre marihønearter.

Arten er funnet på importplanter, importert treverk og på friland. En innsamling på lindetrær i Oslo i 2015 ga 70 harlekinmarihøner og kun to individer av hjemmehørende marihønearter, ifølge Fremmedartslista. Artsdatabanken skriver at arten trolig vil etablere seg permanent i store deler av lavlandet i Sør-Norge.

I sin omtale konkluderer Artsdatabanken med at harlekinmarihøne Harmonia axyridis anses som en av verdens mest fryktete fremmede arter. «Vi kan ikke utelukke at harlekinmarihøna vil ha omfattende negativ effekt på norsk natur i fremtiden. Arten vurderes til svært høy risiko. Det er stort behov for å overvåke denne artens videre utvikling i Norge.» Også harlekinmarihøna har fått karakteristikken «svært høy risiko».

Daværende miljøminister Tine Sundtoft (H) skrev i 2015 en kronikk om at markblomstene er truet.

Argentinamaur

Også argentinamaur er en art som har kommet til Norge som blindpassasjer. Arten spres hovedsakelig som blindpassasjer med mennesker og blir gjerne totalt dominerende der den får fotfeste, skriver Artsdatabanken.

Siden den forstyrrer samspillet mellom stedegne maur og andre arter, kan den medføre store økologiske konsekvenser. Den kan også forårsake problemer for jordbruket ved at den beskytter bladluskolonier. Arten blir derfor regnet som en av verdens 100 verste invaderende dyrearter. På lista til Artsdatabanken er den nå stemplet med «høy risiko».