Kirkelig fellesråd eier minnestedet. Nå har de satt foten ned for en slik markering.

- Det er kort og godt fordi dette er et minnested, og vi gjør det av hensyn til ofre og etterlatte. Vi har også ofre med muslimsk bakgrunn i denne terroraksjonen. Dette er Kirkens grunn og vi kan ikke akseptere en slik politisk markering på Kirkens grunn, sier Svein Willy Danielsen, leder av Kirkelig fellesråd i Trondheim.

Sian (Stopp islamiseringen av Norge) opplyser på sine hjemmesider at de ser islam som en trussel mot Norges fred og frihet. De skriver at de jobber for å motarbeide, stoppe og reversere det som de mener er en «islamisering» av Norge.

Les også: Nå er Trondheims hvite minnested offisielt åpnet

Klaget på avslag

Tidligere i år søkte Sian ved Lars Thorsen om å få avholde en politisk punktmarkering. Det skulle omfatte taler og utdeling av infomateriell. Det skulle bli benyttet eget medbrakt lydanlegg, banner og plakater med politisk budskap.

- Vi avslo søknaden, og de klaget på avslaget. Onsdag hadde vi klagesaken oppe til behandling og vi fastholdt det avslaget som var gitt, sier Danielsen.

Ifølge sakspapirer har fellesrådet fått ordfører Rita Ottervik (Ap) sin støtte i forbindelse med avslaget.

I det første avslaget utdypes begrunnelsen for at Sian-markering ikke er ønsket: «Sian regnes for å være Norges største antiislamistiske organisasjon. Vi kan ikke se at denne organisasjonen står for og ønsker å fremheve de verdiene som er fokusert ovenfor (at minnestedet skal være et sted for stillhet og ettertanke, og at bruken skal være preget av åpenhet, inkluderende og meningstolerante holdninger, journ.anm.). Det var på denne bakgrunn, selvfølgelig for administrasjonen å avslå søknaden fra Sian,» heter det i avslaget.

Fra åpningen av minnestedet i Tordenskioldsparken ved ordfører Rita Ottervik.

Les også: Breivik forlot oss fordi vi var for liberale, sa Frp

- Ytringsfrihet

Lars Thorsen i Sian sier de egentlig ville ha markeringen på Torvet, men at det var under oppussing. Sian søkte dessuten først på datoen 30. juni.

- Det er jo interessant å konstatere at Kirken bryter med ordførerens forsikring om at man ikke skal nekte noen politiske markeringer på plassen, sier Thorsen.

Ottervik har sagt at det er uaktuelt å forby politiske markeringer på minnestedet etter 22. juli i Tordenskioldparken.

- Dette er ikke likebehandling, det er politisk umusikalsk. Jeg vet ikke hvordan ordføreren stiller seg til oss, men hun har sagt at det skal tillates politiske markeringer der, sier han.

- Hva tenker du om begrunnelsen for avslaget?

- Det er en klar og grei begrunnelse. Vi er ikke ute etter å provosere noen, men vi har heller ingen ting med terroraksjonen eller ofrene å gjøre. Vi forholder oss til selve parken, og den er mer enn et 22. juli-monument. Det er en park, ikke bare et minnested, sier Thorsen, som vurderer å klage.

Ottervik kommenterer saken:

- Det stemmer at jeg har sagt at man ikke kan nekte politiske markeringer her, men jeg har også sagt at det skal være en åpen og inkluderende plass med respekt for mennesket. Det skal være et sted vi kan ta avstand fra ekstreme politiske og ideologiske holdninger og handlinger. Jeg oppfatter ikke at Sian er veldig opptatt av åpenhet, respekt og demokrati, sier ordfører Ottervik.

Les også: Slik minnet Ap-lederen Utøya-ofrene

Fra 2013: Daværende leder Arne Tumyr holdt appell da organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) demonstrerte foran Stortinget.

Litt enig i avslaget

Stig Andersen, som er leder i Sian nasjonalt, sier han ikke har fått med seg søknaden i Trondheim. Han uttrykker forståelse for avslaget:

- Jeg kan være enig i dette med 22. juli. Jeg har respekt for dem som døde. Jeg er ikke en person som vil skape irritasjon unødvendig, sier han, og legger til:

- Det er helt greit å søke om å få stå på den plassen, og det hadde vært greit å stå der hvis man fikk lov. Men dersom man får nei, er det ikke noe å lage en stor sak av. Da ville jeg heller stått et annet sted i nærheten, sier han.

Samtidig er han tydelig:

- Det som irriterer oss mer, er den generelle motstanden mot oss: Folk vil ikke ha våre tanker. Sånn sett glir avslaget inn i den utviklingen vi ser i Norge den siste tiden: Politiet og kommunen setter opp så mange krav, for eksempel om vektere og slikt. Så vi får ikke hatt alle de markeringene vi ønsker å ha, sier Andersen, som sier de har planer om å komme til Trondheim neste år.

Les kommentaren: Vi kommer ikke unna 22. juli