Da den unge Kim Jong-un overtok makten i Nord-Korea i 2011 hadde han stor støtte fra sin onkel, som lenge hadde vært en mektig figur i den nordkoreanske ledelsen.

Onkelen, Jang Song-thaek, gikk imidlertid over streken da han anså seg som hevet over sin nevø. Han nektet å reise seg da den nordkoreanske lederen viste seg for sine generaler. Det var et livsfarlig feilgrep.

For rullende TV-kameraer ble han kastet ut av et møte, fratatt alle sine titler og senere dømt til døden. De offisielle statsmediene beskyldte Jang Song-thaek for å være «menneskelig avskum» og «verre enn en hund».

Voldsom henrettelse

Henrettelsesmetoden ble også valgt deretter. Han ble stilt opp for en usedvanlig eksekusjonspelotong bestående av antiluftskytskanoner, og det som gjensto av hans levninger ble deretter tilintetgjort med flammekastere.

Onkelen var heller ikke den eneste som ble offer for Kim Jong-uns noe kontante holdning til hvordan man setter seg i respekt. Det sørkoreanske etterretningsvesenet anslår at Kim Jong-un har fått utrensket eller henrettet omkring 340 mennesker siden han overtok makten.

Det gjelder også andre familiemedlemmer enn onkelen – også angivelig halvbroren, Kim Jong-nam, som i fjor ble offer for et attentat med nervegift ved flyplassen i Kuala Lumpur. Han døde kort etter, under voldsomme smerter. Ifølge flere eksperter fryktet Kim Jong-un at hans halvbror kunne finne på å velte ham med hjelp fra onkelen. Derfor måtte de begge fjernes.

Studenter demonstrerer med masker av Kim Jong-un og onkelen Jang Song-thak etter henrettelsen. Foto: AP Photo/Ahn Young-joon

Diktator med suksess

Det oppsiktsvekkende med Kim Jong-un er ikke at han er en diktator. Dem er det tross alt flere av her i verden. Kim Jong-uns særlige kjennetegn er at han er en meget dyktig diktator.

Han forstår at han må håndtere militæret og det nordkoreanske arbeiderpartiet, og har klart å gjøre dette som en mesterlig politisk strateg. Og fra et veldig dårlig utgangspunkt har han klart å få balanse i den nordkoreanske økonomien, selv om landet fortsatt har store problemer med fattigdom i befolkningen.

– Han har gjort det helt utrolig godt. Men ikke på den måten som mange forventer at en leder skal oppføre seg på. Han er ingen demokrat. Han er mer som en mafiaboss. Han bruker vold, og han har tydelig vist at han har en klar forståelse for makt, sier Go Myong-Hyun, ekspert på Nord-Korea ved Asan Institute for Policy Studies i den sørkoreanske hovedstaden, Seoul.

Truet med utslettelse

Nå står Kim Jong-un overfor sin helt store internasjonale debut ved Capella Hotel i Singapore, hvor han natt til tirsdag norsk tid innleder toppmøtet med USAs president, Donald Trump.

Uansett om Kim Jong-un og Donald Trump blir enige om en nordkoreansk atomnedrustning eller ei, er det en stor seier for den nordkoreanske lederen å få til toppmøtet. Det er nemlig noe som verken hans far, Kim Jong-il, eller hans farfar, Kim Il-sung, har klart å få til. Dermed demonstrerer Kim Jong-un at USA tar Nord-Korea alvorlig under hans ledelse.

Utviklingen må ses i betraktning av at det kun har gått noen måneder siden Donald Trump og Kim Jong-un truet hverandre med utslettelse, konkurrerte om størrelse på «atomknappen» og kalte hverandre for henholdsvis «senil gamling» og «en liten rakettmann på selvmordsoppdrag».

Men det er også stor usikkerhet om toppmøtet, ettersom Donald Trump flere ganger har vist at ingen kan si noe sikkert om hva USAs sittende president vil gjøre. Like vanskelig er det å bli klok på hvem Nord-Koreas leder egentlig er.

Smilende og humoristisk

Inntil for få år siden hadde ingen overhodet hørt om Kim Jong-un. Etter at han overtok makten opptrådte han kun på bilder sendt ut av det statlige nordkoreanske nyhetsbyrået, før han plutselig fikk en menneskelig tilstedeværelse da han i april i år møtte Sør-Koreas president, Moon Jae-in, på grensen mellom Nord- og Sør-Korea.

Møte med Moon Jae-in i april. Foto: AP

Under middagsbanketten som fulgte imponerte han sine sørkoreanske verter med sitt smil og sin humoristiske sans, og han skal angivelig ha gått rundt mellom bordene for å omfavne og skåle med diplomater han aldri tidligere hadde møtt.

Eget toalett til Sør-Korea

Likevel merket hans verter samtidig at han hadde en mistenksom side. Ifølge magasinet The New Yorker hadde Kim Jong-un med seg et eget toalett til Sør-Korea, for å unngå at avføringen hans kom på avveie. Den nordkoreanske lederen frykter tilsynelatende at noen skal analysere avføringen for å kunne konstatere hans helsetilstand.

– De fleste mennesker i demokratiske samfunn er ikke vant til diktatorer. Vi hører kun om dem, men vi kjenner dem ikke. Det forvirrende er at de på et personlig plan kan være veldig rare mennesker, samtidig som at de som diktatorer kan være utrolig brutale, sier Go Myong-Hyun fra Asan Institute for Policy Studies.

Maktinstinkt

Det var også Kim Jong-uns maktinstinkt som førte til at hans far, Kim Jong-il, utpekte ham som «tronarving» til tross for at han ikke sto først i arverekken.

Kim Jong-il var gift tre ganger, og fikk totalt tre sønner, hvorav Kim Jong-un var den yngste.

Kim Jong-nam var Kim Jong-ils eldste sønn, og var egentlig utpekt som arving. Han falt imidlertid i unåde og ble sendt i eksil i Kina. Forklaringen man ofte hører er at hans far ikke kunne tilgi ham etter at han reiste til Japan for å besøke Disneyland i Tokyo med falskt pass. En annen forklaring er imidlertid at han overfor sin far hadde omtalt Nord-Korea som et lutfattig land som havnet lengre og lengre i bakevjen.

Etter Kim Jong-nam var den nest eldste sønnen, Kim Jong-chol, den opplagte arvingen. Han hadde imidlertid ikke de nødvendige lederevnene, ifølge sin far. Denne vurderingen skyldtes muligens at faren mente at Kim Jong-chol fremsto som for feminin.

Generaluniform i åtteårsgave

Dermed var det kun Kim Jong-un igjen, som allerede som åtteåring utviste så dominerende trekk at hans far ga ham en generaluniform i bursdagsgave. Ifølge hans tante, som senere flyktet til USA, betydde det at landets ordentlige generaler måtte stå i giv akt for den lille guttungen.

Ifølge hans tante ble Kim Jong-un født i 1984, og vokste opp i et land hvor alle andre enn eliten var plaget av fattigdom og direkte hungersnød.

Danske Ole Grønning var utstasjonert i Nord-Korea mellom 1996 og 1999, i oppdrag for Røde Kors og EU. Her kom han i så god favør med regimet at han fikk lov til å reise til deler av landet som utlendinger ellers ikke normalt har fått adgang til.

– I provinsene så jeg skitne, forfrosne, underernærte og utrolig fattige mennesker, sier Grønning.

I mange andre land ville fattigdom ført til politisk uro, men i Nord-Korea opplevde Ole Grønning at det pågikk en gudedyrkelse av landets leder som tross befolkningens lidelser er karakteristisk for Nord-Korea.

Kim Jong-uns sightseeingtur i Singapore ble behørig dekket av nordkoreanske medier Foto: Yong Teck Lim / AP / NTB scanpix

På skole i Sveits

Det var dette landet med sult, fattigdom, undertrykking og avgudsdyrkelse som Kim Jong-un visste at han en dag skulle overta ledelsen av.

Han vokste opp fjernt fra den nordkoreanske befolkningen i tungt bevoktede boliger rundt om i landet hvor hans far bodde. Som tenåring ble han sendt til Sveits for å gå på skole, og husholdersken som hans far sendte med ham beskrev ham senere som «arrogant og temperamentsfull». Han kunne nekte å spise mat i dagevis om han ikke fikk viljen sin.

Kim Jong-un hadde imidlertid også en sjenert side. På skolen fikk han rykte på seg for å være en stille elev som mest av alt var opptatt av dataspill, film og basketball. Lærere og elever ved skolen hadde fått vite at han var sønn av en nordkoreansk diplomat, og ifølge klassekameraten Joao Micaelo snakket han sjeldent om sitt hjemland.

– En dag sa han faktisk til meg at hans far var lederen av Nord-Korea, men jeg trodde det bare var noe han fant på, fortalte Joaeo Micaelo senere til avisen The Telegraph. Først mange år senere fant han ut at hans tidligere klassekamerat hadde snakket sant.

Leder som 27-åring

Kim Jong-un var bare 27 år gammel da hans far døde. Han var ung og uerfaren, og det var ikke mange som hadde tillit til den unge lederen. Heller ikke i utlandet.

John Bolton, som nylig ble utnevnt som Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, vurderte den gang i et intervju med avisen The Sunday Telegraph at Kim Jong-un neppe ville ha noen sjanse til å motstå sine generaler.

– Det er et militærdiktatur, og i et land hvor eliten er så skrøpelig og befolkningen er så desperat er det dem med geværer som bestemmer, uttalte Bolton.

John Bolton skulle få rett, men ikke på den måten han selv trodde. For med onkelens henrettelse demonstrerte Kim Jong-un at han ikke hadde problemer med selv å ty til geværet og trykke på avtrekkeren.

Hans utrenskning av motstandere innebar også at Kim Jong-un kunne etablere sin egen maktbase.

Usedvanlige reformløfter

Mens hans far hadde befestet sin makt i militæret valgte Kim Jong-un å flytte vekten over på det nordkoreanske arbeiderpartiet, med hele dets enorme propagandaapparat.

Det demonstrerte han allerede i 2012, da han som nyutnevnt leder holdt sin første tale til nasjonen. Her lovet han å øke den økonomiske veksten og forbedre den nordkoreanske befolkningens hverdag.

I demokratiske samfunn forventer befolkningen at politiske ledere fremlegger sine visjoner, men i Nord-Korea var dette en særdeles kontroversiell tale, ettersom Kim Jong-un dermed sa at fremtiden ville bli bedre enn fortiden – og dermed også bedre enn under hans far.

Iverksatte reformer

Årene i Sveits hadde angivelig gjort ham bevisst om at den største trusselen mot hans regime ikke kom fra USA eller andre av Nord-Koreas erklærte fiender, men fra Nord-Koreas utpinte jorder og nedslitte produksjonsapparat.

Derfor satte Kim Jong-un fart i en rekke reformer som blant annet tillot markedsøkonomi i begrenset form, samtidig som at hans styre tillot fremveksten av en betydelig sort økonomi.

De fleste Nord-Korea-eksperter er enige om at det fortsatt er denne dagsordenen som driver Kim Jong-un, og at man må se toppmøtet med Donald Trump i lys av dette.

Politiske fanger

Kim Jong-un ønsker å beholde noen av sine atomvåpen som en garanti mot et angrep, men utover dette er han klar til en gradvis nedrustning dersom dette kan føre til at omverdenen begynner å åpne for handel med hans styre.

Men alt er imidlertid ikke like edelt. Kim Jong-un ønsker ikke å la større økonomisk frihet bli ledsaget av tilsvarende større politisk frihet. Hans regime er et av verdens mest undertrykkende, og FN anslår at han holder mellom 80.000 og 120.000 politiske fanger innesperret i store fangeleirer.

Hemmelige «Office 39»

Utover dette sikrer Kim Jong-un en stor del av pengene til hans eget luksusliv og regimets atomvåpen gjennom både legalt og illegalt salg av alt fra våpen til landbruksprodukter, olje, mineraler og tekstiler. En stor del av regimets inntekter kommer dessuten fra de titusenvis av nordkoreanske arbeiderne som under tvangslignende forhold blir sendt til utlandet for å arbeide – blant annet i Kina og Polen.

Alle disse aktivitetene blir styrt av det såkalte «Office 39», som er en hemmelig enhet adskilt fra det alminnelige statsapparatet.

Her hadde «Michael Kim» en høytstående stilling inntil han flyktet til Sør-Korea for fire år siden.

– Vi måtte leve opp til noen klare inntjeningskrav, og med visse mellomrom ble jeg og andre kollegaer innkalt til møter hvor jeg måtte redegjøre for våre inntekter overfor Kim Jong-un. Noen ganger var han vennlig, men andre ganger kunne han være ubehagelig om jeg ikke fortalte det han ville høre. Jeg kontrollerte angsten min ved å være veldig faktuell, fortalte «Michael Kim» til Politiken i fjor. Han brukte falskt navn i intervjuet, for å beskytte sin familie som fortsatt oppholder seg i Nord-Korea.

Badeland til barna

Mens det i høy grad er dette bildet av en brutal diktator som har blitt det internasjonale samfunnets fokus har Kim Jong-un forsøkt å fremstille seg som en reformator og hjertevarm leder overfor sin befolkning.

Etter at han overtok makten beordret han byggingen av et badeland i Pyongyang, slik at hovedstadens barn kunne ha et sted å kose seg på sammen med sine foreldre. Dessuten har det statlige nyhetsbyrået sendt ut bilder av ham hvor han sitter på gulvet hjemme hos en vanlig nordkoreansk familie, samt blant soldater og offiserer som holder en smilende Kim Jong-un i hånden.

Alt dette er særdeles utradisjonelt for en nordkoreansk leder. Dessuten har han begynt å vise seg offentlig sammen med sin kone, Ri Sol-ju. Også dette er utradisjonelt.

Formålet er angivelig å øke hans legitimitet som leder, slik at han kan gjennomføre reformene han mener er nødvendige.

Ikke isolert diktator

I tillegg kommer forholdet til USA, Kina og Sør-Korea, hvor han i løpet av bare noen måneder har gått fra å være en isolert diktator til en statsleder som har ansikt utad mot omverdenen.

– Forventningen var at han kunne ende i sine følelsers vold og innlede en krig. Men han har oppført seg veldig modent og har løpt en stor politisk risk, sier Go Myong-Hyun.

– Kim Jong-un er ikke en leder som noe land fortjener å ha. Men all anerkjennelse er relativ, og Kim Jong-un har allerede levert mer enn man noensinne har forventet.