NTNU har tre alternativ til nytt universitetsområde: Alternativ nord ved Studentersamfundet, alternativ sør mot Lerkendal og kompakt campus på Gløshaugen.
Campusprosjektet møtte i torsdagens styremøte svært lite motstand til disse planene.
I oktober 2016 vedtok NTNU-styret at universitetsområdet skulle lokaliseres vest for Gløshaugen. Den gangen vedtok styret at arealer sør på Gløshaugen og nord for jernbanen skulle beholdes som kapasitetsbuffer. Nå ser det ut til at det som den gang ble regnet for kapasitetsbuffer, kan få hovedvekten av nybygg.
LES DEBATTINLEGGET: Det er ikke til å tro. Hvordan kan området bli «for alle» når det plasseres en svær bygning i parken?
Sørover heller enn vestover
Leder for campusprosjektet, Merete Kvidal og NTNU-rektor Gunnar Bovim orienterte styret om mulighetsstudien for det nye universitetsområdet etter at bygningsrådet i mars sa nei til å bygge i det meste av Høyskoleparken. Etter det har også planprogrammet vært ute på høring.
Styremedlem og representant for ansatte Kristin Melum Eide spurte i styremøtet hvilken status styrevedtaket fra oktober 2016 har. Bovim svarte at vedtaket både i styret og regjeringen om å bygge vestover var et rådgivende vedtak.
- Det har også hele tida vært snakk om å bygge sørover, sa han til styret.
NTNU ser mest mot Lerkendal, ikke Midtbyen
Tjora savner moral
Aksel Tjora, som også representerer de ansatte i styret, var den mest kritiske til dagens planer. Han var opptatt av at NTNU fortsatt planlegger å bygge i en del av Høyskoleparken selv om det har møtt stor motstand.
- Det dreier seg om demokrati og NTNUs rolle i demokratiet. Det er åpenbart at det er sterke krefter som er motstandere av å bygge i park. NTNU må tenke at loven gjelder for alle. En organisasjon som NTNU må forholde seg til loven. Jeg savner moral, sa Aksel Tjora.
Campus-strid mellom Kalvskinnet og Elgeseter
Bovim: - NTNU har høy moral
Rektor Bovim er helt uenig i at NTNU mangler moral. Han mener NTNU har høy moral i planleggingen, lytter til politikerne og har en løpende dialog.
- Det demokratiske grunnlaget er at det skal bygges lite i park, sa han. Derfor planlegger nå NTNU å bygge andre steder.
- Vi kommer til å bli enig med byen, om hvor vi skal bygge og hvor høyt og tett det skal bli, slo han fast.
- Vi kommer til å føye oss etter det politikerne bestemmer, utdyper Bovim etter styremøtet og understreker at NTNU har dialog både med byens politikere og kunnskapsdepartementet.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Byen er på sitt grønneste, fineste, og parker og grøntområder viser seg viktigere enn noen gang.
Tre alternativ
I den siste mulighetsstudien er det tegnet inn flere bygninger mellom Handelshøyskolen og Gløshaugen, delvis i den sørlige delen av Høyskoleparken. Der er det tenkt at bygningene skal forbindes med ei bru folk kan gå under. 13000 kvadratmeter nybygg tenker NTNU seg i dagens grøntareal helt sør i parken. Bovim understreket også for styret at det er mest økonomisk å bygge en samlet bygningsmasse.
Etter styremøtet torsdag fortsetter campusprosjektet til NTNU med utviklingen av tre alternativ. Det ene er å bygge hovedvekten av nybyggene i den nordlige enden ved Samfundet. Det er fortsatt usikkert om det lar seg gjøre på grunn av kvikkleire i grunnen.
Et annet alternativ er å bygge tett og kompakt på selve Gløshaugen for å gi plass til fagmiljøene som i dag holder til på Dragvoll. Det siste alternativet er å bygge i sør i det styret kalte kapasitetsbuffer mot sør for snaut to år siden. Der er det mulig å bygge en stor bygningsmasse samlet, og NTNU eier grunnen.
- Vi kommer nok ikke til å gå for ett alternativ, men heller en kombinasjon av alle tre, sier Bovim etter styremøtet. Han sier det er nyttig å jobbe med tre ulike planer.
- Det gjør at vi ser fordeler og ulemper med alle, sier han.