Det sier NATO-sjef Jens Stoltenberg i det første intervjuet han gir i det nye NATO-hovedkvarteret utenfor Brussel.

Les også: Stoltenberg kaller toppmøtet mellom Trump og Kim historisk

- Norge har ingen plan

- Norge har ikke lagt frem planer om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret innen en tiårsperiode. Dette ble alliansen enige om på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Flertallet av NATOs medlemsland har lagt frem planer om hvordan de skal greie dette innen 2024. Det har Norge ikke gjort ennå. Og alle land som grenser til Russland, bortsett fra Norge, vil nå denne målsettingen i år, understreker Stoltenberg.

NATO regner med at 8 land vil nå målet om 2 prosent i år, og flertallet har lagt frem klare planer for hvordan de skal nå dette innen 2024.

- Norge er ikke blant de land som har gjort dette. Jeg mener at alle Nato-land, også Norge, bør følge opp det man ble enige om under toppmøtet i Wales i 2014. To prosent av BNP på forsvaret er mere enn Norge bruker i dag, men det er mindre enn man brukte på 1980 og 1990-tallet. Den gangen Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland var statsministre i Norge brukte man både 2 og 3 prosent av nasjonalproduktet på forsvaret, understreker Stoltenberg.

Les også: NATO mister fart i kappløpet mot 2 prosent

- Bør ha en fullverdig brigade

USA er den suverent største bidragsyteren til NATO-alliansen med om lag 3,6 prosent av BNP. Norge bruker rundt 1,6 prosent.

Ifølge FFI må Norge bruke 17 milliarder kroner mer i året på forsvar for å nå NATOs 2%-mål.

- NATO bygger på at vi stiller opp for hverandre, og at det er et spleiselag. Vi er enige om hvordan dette spleiselaget bør være, og flertallet har lagt frem planer.

Stoltenberg understreker at det ikke er et mål i seg selv å bruke mer penger på forsvar.

- Det er viktig at alliansen har de rette kapasitetene. NATO har spesifikke krav til alle allierte hvilke kapasiteter de bør utvikle. For Norges del gjelder dette blant å bygge opp en fullverdig brigade. Det har ikke Norge, og det koster penger. Og så handler det selvsagt også om å få til en rettferdig byrdefordeling i alliansen.

NATO-sjefen mener Norge bør investere mer i forsvar fordi det er i Norges og Europas interesse.

- USA føler det er urimelig at de skal ha dobbelt så høye forsvarsutgifter som Europa selv om USAs nasjonalprodukt er omtrent det samme som i Europa.

Les også: Italia ber NATO legge større vekt på truslene i sør

Store forskjeller

Ifølge Aftenposten viste et foreløpig anslag for 2017 at de seks Nato-landene USA, Hellas, Estland, Storbritannia, Romania og Polen allerede lå over 2 prosent: mens Latvia og Litauen ventes å passere 2 prosent i 2018.

I motsatt ende lå Belgia, Luxembourg og Spania, som alle brukte mindre enn 1 prosent av BNP på forsvar.

Frankrike ligger på snaut 1,8 prosent, men har nå lagt fram en investeringsplan som er ment å sikre at landet når 2 prosent av BNP innen 2025.

- Man må ha evne til å håndtere det uforutsette. Man må ha en organisasjon og en beslutningsevne som gjør at man kan håndtere uforutsette ting, sier Stoltenberg.

- Det som er Natos styrke er at når det skjer uforutsette ting, som Russlands anneksjon av Krim og militære maktbruk i Ukraina, så omstiller vi oss på nytt, og gjennomfører den største styrkingen av det kollektive forsvaret siden den kalde krigens slutt.

Les også: Lanserer disse to Ap-kvinnene som sin arvtaker

- Vi må vise styrke

- NATO-øvelsen Trident Juncture vil i høst foregå i Trøndelag, og er den største NATO-øvelse i Norge siden den kalde krigen. Vil ikke dette provosere og forverre forholdet til Russland?

- Nei, og det er fordi at dette er en defensiv øvelse. Øvelsen er et uttrykk for at vi lever i en tid med mere sikkerhetspolitiske utfordringer, og da må Nato vise at vi evner å forsvare og beskytte alle land. Hensikten er ikke å fremprovosere enn konflikt, hensikten er å avverge en konflikt. Så lenge Nato er i stand til vise enhver mulig angriper at angrep på ett Nato-land utløser at alle land stiller opp, så vil det hindre konflikt.

Hele Norge blir berørt

- Etter utplasseringen av amerikanske soldater på Værnes har diskusjonen gått om Trøndelag kan bli et mål i seg selv?

- Hensikten med det amerikanske nærværet og Nato-nærværet i Trøndelag er å hindre konflikt ved at vi står sammen og viser at vi er beredt til å forsvare hverandre. Nato er verdens sterkeste militærallianse, og så lenge det er helt sikkert at Nato stiller opp så er det den beste garantien for at det ikke blir konflikt. Men hvis det først skulle bli konflikt er hele Norge sårbart. Da blir hele Norge berørt.

NATO-sjefen mener Trøndelag er et viktig forsvarsfylke.

- Ørlandet er i ferd med å bli en viktig flystasjon for F35 fly og Natos overvåkingsfly AWACS. Dessuten er Stjørdal viktig base for allierte styrker. Trøndelag har et godt ry innenfor alliansen, sier NATOs toppsjef Jens Stoltenberg.

Les også: Trump skryter av Stoltenbergs jobb som NATO-sjef

- Lansiktig mål

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har ikke noe konkret svar på kritikken om at Norge ikke bruker nok penger på Forsvaret. Men han sier følgende:

- Regjeringen er tydelig på at den langsiktige målsettingen om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av BNP til forsvarsformål ligger fast. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene hvert år etter 2013, og vil fortsette å gjøre dette i tråd med opptrappingen i langtidsplanen. Den reelle økningen av forsvarsbudsjettet har vært på om lag 24 prosent, noe som er en betydelig økning. Både budsjettene og investeringsandelen ligger an til å øke i de neste årene, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.