Torsdag gjennomførte NVE grunnboringer ved bebyggelsen på Kroa.

- Noen hull ser greie ut, men det er et par lag i noen hull vi er bekymret for, sier operativ leder Mads Johnsen i NVE Midt-Norge til Fosna-Folket.

Skannet bunnen

Det var i 12.00-tiden onsdag at et stort skred gikk ved Hjelopen i Leksvik.

Les også: Politiet lekte med barna - etter å ha gitt beskjed om at skred-evakueringen fortsetter

NVE opplyser torsdag at området er 1240 meter bredt og strekker seg fra Hjelopen og vestover nesten til Keysan øst for der Kroveien ender. Skredet stoppet altså opp før det nådde bebyggelsen på Kroa. Likevel har politiet, etter råd fra NVE, valgt å forlenge evakueringen av beboerne i 35 boliger på ubestemt tid.

Mads Johnsen i NVE. Foto: ALEXANDER KILLINGBERG

Skredområdet ble onsdag og torsdag skannet med avansert ekkolodd. Med denne metoden skaffer NVE seg detaljert kunnskap om hvordan bunnen i området ser ut.

- Er det bratte raskanter under vann?

- Det er både og. Det er noen slake kanter også, så er det noen bratte kanter under vann. Det er også litt fjell som stikker ut enkelte steder, sa Johnsen til Fosna-Folket torsdag morgen.

Bunnskanningen gir imidlertid lite kunnskap om hvilke lag fjordbunnen består av. For å finne ut av det, må NVE gjennomføre undersjøiske grunnboringer.

Sviktet det svake laget?

Johnsen i NVE sier at skredet i Leksvik har en litt utypisk form til å være kvikkleire. Han forteller at det aller meste har rast under vann, og at skredet på en måte følger strandsonen mellom Hjelopen og Keysan. Johnsen legger til at massene som har rast ut, trolig har sklidd ut på dypt vann i sjøen.

- Det er mulig at det ligger et svakt lag som går hele veien fra Hjelopen og vestover. Det kan være at dette svake laget har sviktet om det har blitt provosert på en måte.

- Hvorfor har skredet stanset ved Keysan?

- Det kan ha støtt på fjell der, svarer Johnsen.

Han vil ikke konkludere med at det er byggearbeidet på moloen i Hjelopen som har utløst skredet. Han mener imidlertid at det er sannsynlig at det har en sammenheng.

Rasområdet sett fra lufta. Det meste har rast under vann. Foto: ERLING SKJERVOLD

Fosna-Folket skrev tidligere torsdag at Leksvik kommune utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse før byggearbeidet startet opp. Denne lå klar i 2016. I analysen konkluderes det med at det er liten risiko for at arbeidet skal utløse skred i området.

Kvikkleire ved bebyggelse?

NVE skal nå finne ut om det er et svakt lag med dårlig grunn langs strandsonen mellom Hjelopen og Kroa. Det skal også undersøkes om det svake laget går under bebyggelsen på Kroa. Dette vil trolig grunnboringene på land gi svar på. Planen er å borre minst fem hull på Kroa og tre i Hjelopen.

Arbeidet startet opp på Kroa torsdag. I et av hullene ble det boret over 20 meter ned før man traff på fjell.

- Det vi har gjort til nå er sonderinger. Vi har målt motstanden i grunnen, og vi har en indikasjon om hva som ligger der, forklarer Johnsen torsdag kveld til Fosna-Folket.

Han sier at grunnforholdene i noen av hullene ser greie ut, mens NVE har behov for å undersøke andre nærmere med annet utstyr. Johnsen vil ikke svare konkret på om NVE mistenker å ha funnet kvikkleire i forbindelse med boringene ved boligene på Kroa torsdag.

- I noen hull må vi borre mer med annet utstyr for å få bekreftet hva slags masser vi har med å gjøre, forklarer han.

Grunnboringer

Johnsen bekrefter at det mulige svake laget langs strandsonen kan fortsette videre vestover fra Kroa. Samtidig påpeker han at omsorgsboligene og eldresenteret står på trygg grunn.

- Dette har blitt undersøkt tidligere. Det er gjennomført grunnboringer på land der før, sier Johnsen.

Svarene på grunnboringene på Kroa vil trolig foreligge innen lørdag. Dersom alle resultatene ser bra ut, er det muligheter for at de evakuerte får flytte hjem. Dersom NVE finner kvikkleire ved bebyggelsen på Kroa, kan det bli snakk om flere undersøkelser.

Johnsen i NVE bekrefter at det i verste fall kan være snakk om å utføre stabiliseringstiltak.

Mulig boring i sjøen

NVE ønsker å gjennomføre grunnboringer også i sjøbunnen. Først da kan man få bekreftet hvilke masser som befinner seg under vann. Det nødvendige utstyret ser imidlertid ikke ut til å være tilgjengelig før tidligst mandag.

- Dette betyr imidlertid ikke at evakueringen trenger å vare helt til mandag. Dersom prøvene vi får på Kroa virker greie, kan den muligens bli opphevet tidligere. Det er imidlertid mulig at vi borrer i sjøen selv om folk har fått flytte hjem, forklarer Johnsen og påpeker at de ønsker å få frem mest mulig kunnskap om grunnforholdene i området.

Dersom NVE skulle finne ugunstige kvikkleiresoner i sjøen, kan det være aktuelt med stabiliseringstiltak under vann.

Johnsen påpeker torsdag kveld at de ikke har registrert noen nye ras eller endringer under vann fra onsdag til torsdag.

- Det er et godt tegn. Jo lengre massene holder seg i ro, jo tryggere blir det, sier han.

Adresseavisen sendte i går direkte fra jordskredet i Leksvik.