– Det skal ikke lenger være lov å ta forbeholdet om at boligen selges «som den er», sier justisminister Tor Mikkel Wara til Aftenposten.no.

Det er ett av flere forslag til endring av avhendingsloven for brukte boliger som vil bli lagt frem i en proposisjon i høst.

Innfører «bagatellgrense»

Tiltakene regjeringen foreslår, er i tillegg:

  • Selger får plikt til å presisere hvilke feil og mangler som finnes ved boligen.

Samtidig innføres en «bagatellgrense», det vil si at kjøper alltid må regne med en del småfeil. Hvor grensen går, vil i det enkelte tilfelle avhenge av boligens alder, synlige tilstand med mer.

  • Bevisstgjøring av kjøper til å ta ansvar for å sette seg inn i, lese og forstå prospekt og kontrakten. Det holder ikke i etterkant å si «at jeg fikk ikke med meg dette».

  • Nye, økte kvalitetskrav til tilstandsrapporten. Det skal settes en standard som sikrer all informasjon.

– Det blir kvalitetskrav som sikrer en mer ensartet holdning fra takstmennene, sier Wara.

Justisminister Tor Mikkel Wara foreslår flere endringer i Avhendingsloven som skal sikre «mer opplyste og trygge» bolighandler. Foto: Ntb scanpix

Trygg handel

Det overordnede målet er å sikre tryggere bolighandler gjennom bedre og samme informasjon hos både kjøper og selger.

– Med disse endringene får selger incentiv til å opplyse bedre, og skaffe verdens beste takstrapport. Og kjøper kan ikke i etterkant unnskylde seg med at «de ikke fikk med seg alt». Forslagene vil gi en mer opplyst og trygg bolighandel, sier Wara.

Tusener av boligkjøpere og -selgere krangler hvert år om feil og mangler, krever prisavslag eller erstatning, og ender ofte med bruk av kostbare advokater og rettssak.

Størrelsen på boligen vokser eller krymper fra den ene takstmannen til den andre, taket viste seg å være lekk, badet manglet membran, malingen flasset på grunn av råte, er noen av de vanlige tvistene.

Ved å forby bruken av forbeholdet «selges som den er», håper regjeringen å unngå at feil og mangler holdes tilbake, og tvinge frem fullstendig og presis informasjon.

De nye forslagene vedtas torsdag når regjeringen behandler den nye boligstrategien. Ifølge Jensen og Wara er nøkkelordene «tryggere, mer opplyst og forutsigbar» bolighandel.

Store investeringer

– Dette er en av de største investeringene folk gjør i livet sitt. Dessverre ender ofte handelen i retten. Antallet tvister er høyt, og folk bruker tid og krefter på det. Vi ønsker å få ned konfliktnivået mellom kjøper og selger, sier Jensen og Wara.

– Alle nordmenn er opptatt av å bo trygt, godt, pusse opp og spare gjennom boligen. Vi jobber systematisk med å forenkle lovverk og hindre at det bremser utbyggingstakten, sier Jensen.

Fire byggeklosser

Boligstrategien består av fire byggeklosser:

Tryggere handel. Bedre bomiljø. Bærekraftig gjeld. Lavere kostnader og mer effektive byggeprosesser.

Regjeringen la sist frem en boligstrategi i 2015. Den gang uttrykte Jensen bekymring over økte boligpriser, at husholdningenes gjeld vokste raskere enn deres inntekter, og til et historisk høyt nivå.

Året etter eksploderte boligprisene og gjelden nådde nye høyder.

Kontroll over markedet

– Har dere kontroll over boligmarkedet med denne nye strategien?

– Det er ikke mulig å finstyre boligmarkedet. Men vi har tatt grep og lyktes med å få kostnadene til nybygde leiligheter ned, sier Jensen.

– Statens ansvar for boligmarkedet er også begrenset. Vår oppgave er å bidra til bedre rammebetingelser; for byggenæringen, markedet og kommunene. De har et stort ansvar gjennom reguleringsplaner og plan- og bygningsloven.

Ifølge forsikringsselskapet Help er normalordningen i dag at en brukt bolig selges «som den er» eller med lignende forbehold. Dette innebærer i korte trekk at kjøper som hovedregel har risikoen for eventuelle skjulte feil eller mangler ved eiendommen.

Det er tre unntak fra denne hovedregelen

  • Selger har holdt tilbake opplysninger, som har innvirket på avtalen.

  • Selger har gitt uriktige opplysninger, som har innvirket på avtalen.

  • Boligen er i vesentlig dårligere stand enn forventet.