I 2017 kom 530 000 laks fra havet inn i norske elver og fjorden. Det er en liten økning fra tidligere år, men Torbjørn Forseth, leder av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, forteller at innsiget fortsatt ligger på et for lavt nivå.

- Hovedbildet er at innsiget fra villaksen i Norge er mer enn halvert de siste tretti årene. Innsiget til elvene går litt opp og ned fra år til år, og den lille økningen fra i fjor er ikke et tegn på at den negative trenden har snudd.

Tallene er hentet fra rapporten som legges frem av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning torsdag.

Rømning av oppdrettslaks, lakselus og sykdommer

Vitenskapsrådet, som er oppnevnt av Miljødirektoratet, mener det er en rekke faktorer som skaper nedgangen. Påvirkning fra oppdrettslaks står for de tre største truslene mot villaksen.

- Det er påvist at rømt oppdrettslaks blandes med villaksen i elvene en stor skala. Oppdrettsaktiviteten bidrar med lakselus og andre sykdommer, som reduserer overlevelsen til villaksen, forteller Forseth.

Laksen har generelt lav overlevelse i sjøen og menneskeskapte påvirkninger bidrar til å svekke laksebestandene ytterligere.

Orkla og Gaula hardest rammet

Det er bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge som er kraftigst redusert, og Midt-Norge har gjort det dårligst i de seneste årene, forteller Eva Bonsak Thorstad fra NINA, som er en av de tretten forskerne i Vitenskapsrådet.

- I verdensmålestokk er Trondheimsfjorden et lakseeldorado, med mange store lakseelver i et lite område. Laksebestandene i Midt-Norge har imidlertid hatt en større tilbakegangen av laks enn resten av landet utover på 2000-tallet.

I Gaula og Orkla var laksebestandene nede i en bølgedal for noen år siden, med lite laks som kom tilbake.

- Dette var mest sannsynlig på grunn av noen år med mye lakselus i ytre Trondheimsfjord, forteller Thorstad.

Strenge fiskekvoter

På grunn av tiltak som er satt i gang i Trondheimsfjorden, blant annet sterke begrensninger på fiske, har mengden laks som kommer til Trondheimsfjorden økt noe igjen.

Forseth påpeker at de strenge kvotene for fiske har bidratt til å opprettholde laksebestanden. I løpet av de siste tretti årene har fangstene i sjø og elver i Norge blitt redusert fra 1500 tonn, til 500-600 tonn.

- I tillegg har det vært en voldsom innsats i å sikre nok gytefisk i trondheimfjordselvene, slik at vi kan utnytte elvenes produksjonskapasitet.

Ikke helt mørkt

Til tross for at lite villaks kommer tilbake og at det må jobbes mer med å redusere de menneskeskapte truslene, mener forskerne at det finnes lyspunkter. Blant annet er det satt inn tiltak mot rømming av oppdrettslaksen, slik at risikoen for forverring har blitt redusert fra svært høy til høy.

Parasitten Gyrodactylus salaris har etter uttryddelsesaksjoner blitt fjernet fra nesten alle norske vassdrag.

- Parasitten har tidligere gjort enorme skader mot villaksen, og det er gledelig at den nå er et mindre problem, mener Forseth.

I tillegg vil skadeomfanget til gamle syndere, som vannkraftregulering og sur nedbør, trolig ikke være et økende problem.