Politikerne ba rådmannen om å fremme en ny sak om avvikling av ungdomstrinnet ved Stabbursmoen skole, i bystyret sist torsdag.

Elever, foreldre, ansatte eller ledelse ved Stabbursmoen skole er ennå ikke hørt i saken. Politikerne har bedt rådmannen om å sikre god medvirkning for disse i prosessen.

- En liten skole gir rom for samhold, mangfold og trygghet for elevene, sier rektor Nina Lykke. Hun ønsker å bevare ungdomsskoletrinnet ved Stabbursmoen.

Foreldreutvalget ved skolen mener at relasjonene ungdommene allerede har etablert med lærere og ledelse blir ekstra verdifulle gjennom vanskelige ungdomsår. De understreker at bevaring av ungdomstrinnet gir et oversiktlig ungdomsmiljø og kan virke forebyggende mot utfordringer som kan oppstå når store grupper av tenåringer møtes.

Skolen er ikke hørt

For å holde oppe takten i boligbyggingen i Trondheim, er det en forutsetning at det er plass til barna som flytter hit på skolene i nærområdet. Derfor foreslår politikerne å flytte ungdomsskoleelevene fra Stabbursmoen til Åsheim ungdomsskole og Huseby skole.

Kommunen ser for seg en ren barneskole som har plass til totalt 400 elever. Kapasiteten økes med 96 plasser på barnetrinnet, og reduseres med 100 plasser på ungdomstrinnet. I dag er det er tilsammen 150 på ungdommer fra 8. til 10. trinn ved skolen.

- Vi har et godt miljø med barn som har gått sammen hele skoletida. Noen til og med fra barnehagen. En liten skole gir kort vei til elever og foreldre. Også måten vi jobber i klasserommet berikes av at vi ikke deler skolen i barne- og ungdomsskole. Jeg mener pedagogikken styrkes og at 1-10-skoleprinsippet fungerer godt, sier rektoren.

På Huseby vil det bli både videregående- og ungdomskole. Tilsammen 2200 elever.

- Det er mye folk på samme plass. Jeg forstår godt foreldre som ikke vil ha ungene sine i et sånt miljø, sier rektor Nina Lykke.

En roligere ungdomstid

Elevene holder frem samholdet, tryggheten og de sterke vennskapene som blir skapt.

Trygg ungdomsskole: - Jeg synes at Stabbursmoen skole skal beholde ungdomstrinnet på grunn av samholdet, tryggheten og de sterke vennskapene som blir skapt på de 10 årene man går der, sier tidligere elevrådsleder Maria Eriksen Storrø.

- Jeg er kjempeglad for at jeg fikk muligheten til å gå på Stabbursmoen i ti år. Det er en trygghet i det å kunne snakke med de lærerne du hadde på barneskolen mens du går på ungdomsskolen, sier Maria Storrø Eriksen, som nettopp er ferdig med grunnskolen og har gått ut i sommerferie.

- Hvis man går på en 1-10 skole så har du én ting mindre å stresse med, nemlig ungdomsskolen. Den kan virke skummel. På Stabbursmoen ser man de samme som man så før sommerferien og det eneste man trenger å stresse med er karakterer. En ren ungdomsskole er mye større og med flere ungdommer som samles under samme tak. Jeg tror det fører til ett tøffere skolemiljø.

Foreldreutvalget (FAU) er også opptatte av at en mindre 1-10-skole gir trygghet og forutsigbarhet for både barn, foreldre og voksne. Fremtiden for deres barn vil se ganske annerledes ut dersom ungdomsskoletrinnet tas vekk fra skolen.

Trenger plass på skolen for å kunne bygge nye boliger

Når skolekretsene er fulle, betyr det stopp for utbyggerne. Kommunen har en liste på 15 skoler som trenger rehabilitering og utvidelser. Noen av skolekretsene har behov for helt nye bygg. Enkelte steder er boligpresset så høyt at det kan bli behov for nye skoler og skolekretser.

I bystyret sist torsdag ble politikerne forelagt skolebehovsplanen og forslag til en prioritert investeringsrekkefølge for nye og oppgraderte skoler. Den ble sendt tilbake med spørsmål om nye vurderinger.

- Vi vet ikke nok, konkret. Derfor mener vi at rådmannen må tydeliggjøre hvordan investeringer og justeringer av skolekretsgrenser vil påvirke boligbygginga, sier Marte Løvik (Sp).

Bystyret ber rådmannen om å gjennomføre en vurdering av om avbøtende tiltak som kan utsette behovet for varige investeringsløsninger knyttet til Lilleby ungdomsskole, Brøset skole, Hårstad skole, Rosten skole, Tonstad skole og Sjetne ungdomsskole. De ønsker kostnadsramme og tidsperspektiv for disse tiltakene og om dette får betydning for prioritert investeringsrekkefølgen.

Bystyret ber også om en vurdering av hvordan mulig bygging av idrettshaller i nærheten av Strindheim og Ugla skole vil bedre skolekapasiteten og behov for bygningsmessige utbedringer her.