Gjestene som gikk om bord i KNM «Hitra» var verken flyktninger eller sabotører, men deltakere på sommerfestivalen på Sula.
9. april minutt for minutt
Men noen av dem har et spesielt forhold til den gamle ubåtjageren fra andre verdenskrig og andre av båtene fra shetlandsfarten. Vidar Dyrø (38) og sønnen Johan (9) for eksempel. De møtte opp for å se båten som bestefar og oldefar Harald Dyrø hadde vært kjentmann på.
Slik opplevde trondhjemmerne krigen
Før Harald Dyrø havnet på Shetland, var han fisker på Dyrøy på Frøya. Som en rekke andre, var han involvert i smuglingen av våpen, utstyr og agenter fra Storbritannia til Frøya. Varene ble gjemt, pakket om og distribuert fra rutebåtekspedisjonen på Dyrøy, og fra Sula og Gurvikdal for å spre risikoen. Maskinpistoler, granater og utstyr ble lagt i kasser og tønner sammen med fiskeslo og merket som revemat.
28 jubelbilder fra frigjøringen
Men våren 44 var operasjonen i ferd med å rakne. Det var dødsstraff for å flykte eller bistå i smugling av våpen og agenter. Nå var tyskerne i gang med razziaer. Det brant under beina på de involverte. 14. april 1944 stakk frakteskuta «Gangar» til havs med 22 frøyværinger om bord. Kvinner, menn og to barn. Lensmann Johannes Ruø var blant passasjerene. Han hadde utstyrt agentene med falske id-kort.
«Hitra» på tokt til Frøya
Til rors sto Harald Dyrø sto, gjennom stiv kuling i Nordsjøen, til båten kom til havn på Shetland. De fleste fra «Gangar» gikk inn i krigstjeneste på ulike vis. Harald Dyrø kom i Kompani Linge som trengte en mann som var lommekjent på norskekysten. Dyrø gjorde 12 turer med «Vigra» der Leif Larsen, «Shetlands-Larsen», som kaptein, og en tur med «Hitra».
Skal revolusjonere lakseoppdrett ved Sula
Turen med «Hitra» høsten 1944 ble spesiell. Dyrø var los frem til hjemstedet, men fikk ikke møte de som kom om bord – ni sabotører og Pauline og Ole og sønnen Laurits. Færrest mulig skulle vite hva som foregikk, i tilfelle de ble tatt. Den lille familien fra Lyngværet hadde ikke vært involvert i våpensmuglingen, men hadde uforvarende kommet over ni sabotører som gjemte seg i naustet deres. Da var det ikke noe valg – familien måtte tas med til Shetland. Det var for farlig, både for sabotørtrafikken og dem selv, at de visste noe.
Overraskende møte på kaia
Sabotørene holdt Pauline som gissel, mens Ole rodde med færingen helt til Sula for å hente sønnen som gikk på skole der. Faren dekkhistorie var at Laurits måtte komme hjem fordi det var kommet skredder til øya som skulle lage nye klær til gutten. «Hitra» forlot farvannet tok de færingen på slep og veltet den slik at det skulle se ut som at familien hadde omkommet på sjøen.
Drapstruler mot kommune etter privat søppelsamling
«Herregud, e det du Harald!» ropte Pauline da hun gikk på land på Shetland og oppdaget at sambygdingen Harald Dyrø sto i uniform på kaia.
Stolte etterkommere
- Bestefar fortalte ingenting om krigen før på 1990-tallet, sier Vidar Dyrø.
– Da var jeg i mopedalderen og opptatt av andre ting. Jeg angrer at jeg ikke hørte mer på ham da, sier Vidar som selv er styrmann.
- Det var stort å få komme om bord og få se hvordan de hadde det. Jeg er selvfølgelig veldig stolt over farfar, og tror ikke jeg ville vært så tøff. Det er neppe mange som ville vært det.
Den virkelige motstandshelten
Sønnen Johan har en grei oppfatning av oldefaren som han aldri fikk møte.
- Han var snill.
Omkom i London
Lokalhistoriker Ivar Martin Johansen er sønn av Iver og Tordis som drev handelsstedet og skipsekspedisjonen og sto i sentrum for våpensmuglingen på Dyrøy. Lørdag hold han foredrag om krigshistorien på sommerfestivalen på Sula. Johansen har funnet ut av Shetlands-bussen gjorde fire tokt til Frøya.
- Far fortalte lite om våpensmuglingen de holdt på med. Men London snakket han om. Det var stort for en frøyværing å komme dit. Han jobbet han på et marinekontor og bodde i verdensbyen sammen med kona Tordis og Randi, Ivar Martins storesøster. Men London var ikke trygt. På slutten av krigen bombet tyskerne byen med V1 og V2-raketter. En rakett traff et marinelager der 13 nordmenn jobbet. 12 av dem ble drept, blant dem fire av frøyværingene som hadde kommet over med «Gangar».
Vanskelig valg
Hvorfor ble Frøya og Dyrøy valgt som innfallsport for smuglertrafikken? Ivar Martin Johansen tror forklaringen er Arthur Pevik, søskenbarn til hans far. På det berømte bildet fra hjemkomsten til Norge etter krigen, sitter kronprins Olav sitter i åpen bil sammen med Max Manus som vakt. Mannen ved rattet er Arthur Pevik, søskenbarn av faren til Ivar Martin.
Rinnan dømt for 13 drap, skutt på Kristiansten
- Far ante uråd da Arthur sto på dekk på ei fiskeskøyta som la til kaia vår i 1942. Søskenbarnet var meldt savnet fra Trondheim, som selvfølgelig betød at han var rømt. Om bord i fiskebåten var også Odd Sørli, sjefen for motstandsbevegelsen i Trøndelag, og Leif Larsen, senere kjent som Shetlands-Larsen. Far visste ingenting om hvem disse var. Karene tok han med seg til lugaren og fortalte rett ut at planen var å smugle våpen via Frøya – og at han skulle ta imot og sende varene med videre. Far ble helt sjokkert. Han mente det var altfor risikabelt. Han hadde kone og ei lita datter å tenke på. Men da han skjønte at alternativet var å bli bortført til England, gikk han likevel med på det. Han var ikke høy i hatten da han gikk for å fortelle mor det, forteller Ivar Martin Johansen.
58 beboere og eget museum
- Det er ikke mange som har fått så mye kjeft som meg på Sula, sa varaordfører Pål Terje Bekken da han åpnet Sula fiskeværmuseum i helga.
Bekken refererte til sin karriere som omreisende fotballdommer på øyene på 80-tallet.
Museet ligger i den nedlagte skolen. Sulværingene satte seg på bakbeina da kommunen vil rive skolen da det ikke var flere elever igjen på 200-tallet. Nå har de rustet opp bygningene for nærmere fire millioner kroner. Sula har bare 58 fastboende, men i praksis er nesten alle de 150 husene på øya i bruk, de fleste som ferieboliger. Museet er laget det siste året, med iherdig innsats fra lokale ildsjeler som Ingvald Olsen og Edvind August Paulsen, med faglig hjelp fra forfatter og lokalhistoriker Terje Norheim og journalist og forfatter Ola Flyum.
Dronning Sonja til Shetland
Museet i den gamle naturfagssalen forteller om spennende epoker, næringsveier, eierskap av været, kirkehistorie, sykestua, skipsforlisene, sulværingenes dagligliv og glimt av de fargerike personlighetene på øya som var Norges siste privateide fiskevær frem til 1939. Sula har blant annet vært eid av rike kvinner på Innherred og den danske familien Koch. Siste væreier var Rasmus Lien fra Bjugn, eller «Gullkongen». Tilnavnet fikk han fordi han visstnok drev en gullgruve i Rhodesia. Han kjørte rundt i Rolls-Royce på Sula. Tangdronningen er en annen personlighet. Jenny Timannsvik ble neppe rik, men hun var tøffere enn mannfolkene og kunne skjære fire tonn tang om dagen, forteller museet.
Reddet sabotørruta
I 1943 var tapstallene med de små båtene i Shetlandsfarten så høye at trafikken ble stanset. Men så kom «Hitra», «Vigra» og «Hessa».
De små fartøyene hadde gjennomført omkring 100 turer da det ble stopp. Men allerede på høsten i 1943 kom den i gang igjen etter at amerikanerne ga bort tre hurtiggående ubåtjagere som fikk navnet «Hitra», «Hessa» og «Vigra». Sagnomsuste Shetlands-Larsen var kaptein på «Vigra». Undervannsvåpnene ble fjernet og skipene bedre for å forsvare seg mot fly.
Farlig trafikk over Nordsjøen
Trafikken over Nordsjøen hadde kommet i gang etter at krigen i Norge ble oppgitt. Mange prøvde å komme seg over til Storbritannia i små båter. Allerede høsten 1940 begynte britene å sende spioner og sabotører over Nordsjøen. En viktig oppgave var å rapportere om den tyske skipstrafikken. Høsten 1941 innførte tyskerne dødsstraff for å flykte i båt, men frem til februar 1942 hadde 3000 nordmenn flyktet sjøveien.
Nå er sjøheimevernets innsatsstyrke historie
Mange gikk inn i de norske styrkene som ble bygd opp. Kompani Linge ble etablert i mars 1941. Sommeren 1942 ble de norske skøytene lagt under norsk kommando med base i Scalloway på Shetland. De nye Shetlandsbussene «Hitra», «Hessa» og «Vigra» gjennomførte 115 turer med agenter, utstyr og flyktninger- uten å tape et eneste menneskeliv. En viktig funksjon med operasjonene langs kysten var å stresse tyskerne såpass at de beholdt store troppestyrker i Norge.
Ofret livet på havet, hjemme ble de kalt feige
Etter krigen var ubåtjagerne en del av den norske marinen, men ble etter hvert faset ut. «Hitra» ble uventet oppdaget i 1981 da en russisk ubåt i Whisky-klassen plutselig sto bom fast på et skjær i den svenske skjærgården. Like ved lå vraket av KNM «Hitra». Bare treskroget var igjen. Med stor innsats fra Shetlandsbussens venner og Forsvaret ble vraket hentet hjem og restaurert. I 1987 var fartøyet klart og ble innlemmet som seilende museumsfartøy i Sjøforsvaret. «Hitra» er Norges eneste krigsskip fra andre verdenskrig.