2. juli 1893 seilte Hurtigruten ut av Trondheimshavna for første gang med Richard With som kaptein. På åpningsdagen befant det seg 60 feststemte nordlendinger og finnmarkinger på havna i Trondheim, klare for skipets første tur. I solskinnet denne mandagen ble jubileumet markert med en bursdagsfeiring for passasjerene ombord på skipet MS Nordlys.
De svenske passasjerene John og Eva-Lena Grubbström har drømt om å reise med Hurtigruten i over 30 år, men det var først i anledning Johns 70-årsdag de bestemte seg for å gjennomføre turen.
- Det er ekstra gøy at vi klarte kombinere Johns jubileum med Hurtigrutens, forteller Eva-Lena engasjert. Hun stortrives på skipet, og er spesielt glad for at Hurtigruten har bestemt seg for bruke jubileumet som en anledning til å kutte all plast på skipet.
Det eldste hurtigruteskipet må kanskje pensjoneres
Ingen gratis wi-fi
Svein Skjørdal er en annen Hurtigrute-passasjer på jubileumsdagen. Tidligere tok 69-åringen ofte Hurtigruten for å besøke broren i Brønnøysund, mens han nå har tatt med seg familien på skipstur fra Bergen til Tromsø.
- Jeg synes Hurtigruten er enda bedre nå enn den et var før. Reisen er uforglemmelig, og kan ikke sammenlignes med noe annet. Det er nesten som å se ut på en 3D-film, et levende postkort, synes han, mens familien nikker bekreftende i bakgrunnen.
12-åringen Emil Skjærven trives med å være med på tur, men er likevel ikke like fornøyd med alt på skipet.
- Det er kjipt at vi må betale for wi-fi, da kan jeg ikke se så mye på Youtube.
- Hva gjør du når du ikke kan bruke mobilen?
- Da går jeg heller litt rundt med søstern min på dekk og ser ut på naturen, forteller han.
- Vår måte å gi litt tilbake til dette vakre landet
En nytenkende kaptein
- Det føles godt å stå her i dag, og tenke på hvilken transportrevolusjon Hurtigruten representerte. Kapteinen Richard With var en entreprenør, som utfordret etablerte sannheter. Vi prøver å leve videre i hans ånd, forteller Hurtigrutens konsernsjef, Daniel Skjeldam.
Sten Magne Engen er Hurtigruten-historiker og har vært kaptein på Hurtigruten i 28 år. Han forteller over telefon at skipsseilas var mye vanskeligere på Richard Withs tid.
- Med Hurtigruten ble det lagt opp til en tight ruteplan, med kort tid i hver havn. Det var et helt annet opplegg enn det hadde vært med tidligere skip. Det var gjort en grunndig kartlegging av posisjoner, kurser og avstander til land. På den tiden fantes det nesten ingen fyrlykter, og det var dårlig med grønne og røde staker.
Kapteinen sto ute på broen
Da Richard With styrte Hurtigruten, sto han utendørs på broen hele året. Det tror Engen må ha vært tøft.
- De sto ute i regn, uvær og storm, og likevel holdt de ut til de var over 70 år. De må ha fryst veldig mye. De hadde på seg egne trebunner på skinnstøvlene med ullfór og fóra skinnjakker.
I dag er det 22 kapteiner som rullerer på å styre de elleve skipene Hurtigruten har i omløp.
- Vi har heldigvis sluttet å stå utendørs, sier kapteinen på jubileumsskipet MS Nordlys, Gunnar Benjaminsen lattermildt.
- MS «Polarlys» ligner på IKEA
En transportrevolusjon
Med Hurtigruten ble reisetiden langs kysten redusert formidabelt. På vinterstid kunne de eldre nordlandsjektene bruke flere uker. Med Hurtigruten, som korresponerte med tog i Trondheim, kunne reisen mellom Oslo og Hammerfest ta kun fire døgn.
- Reisemulighetene folk hadde på den tiden var kummerlige og svært begrenset. I mange århundrer var det nordlandsjekten som førte lasten mellom nord og sør. Det nye med Hurtigruten var at den seilte hver dag året rundt, natt og dag. Nordlandsjekten seilte bare på dagtid, og i årstidene med lys. Dermed var Hurtigruten en hurtig-versjon av det som hadde vært, forteller Engen.
Kaptein Benjaminsen forteller at Hurtigruten ble satt inn som et krav fra Stortinget og regjeringen, for å være et raskere transportmiddel enn nordlandsjekten.
- Har hurtigruten endret sin samfunnsrolle siden 1893?
- Vi ser fortsatt på oss selv som en livsnerve, og frakter ikke kun turister. Vi har den samme avtalen med staten som vi hadde i 1893, selv om den har blitt endret mye. I nord er det dårligere infrastruktur, og der frakter vi mat, medisin og klær i det daglige.