Ministeren kaller det en milepæl at kineserne nå har fjernet importforbudet av laks fra Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.

- Dette er en kjempegod nyhet for sjømatbedriftene våre, sier Per Sandberg.

Oppdrettsfylker

De tre fylkene har de siste årene stått for over 40 prosent av den totale norske lakseproduksjonen. Det tilsvarer over 500 000 tonn.

- Dette er store oppdrettsfylker. Tilgangen på laks som kan eksporteres til Kina blir nå betydelig bedre. Den største laksen på over fem kilo er mest populær i Kina, men den er vanskelig å få tak i. Nå som flere norske sjømatprodusenter er godkjent, blir det mer stor, norsk laks på det kinesiske markedet, sier Per Sandberg.

Nobelpausen er over

Før forholdet mellom Kina og Norge havnet i fryseboksen etter at Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, sto Norge for 94 prosent av den kinesiske importen av oppdrettslaks. Etter normaliseringen av forholdet i 2016, kom handelen i gang igjen. Importforbudet av laks fra Sør-Trøndelag, Nordland og Troms ble imidlertid opprettholdt fordi kineserne fryktet at smitte av PD og ILA fra norske anlegg kunne ramme deres egen oppdrettsnæring.

Roy Angelvik, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, sier det har vært hyppige og positive møter mellom partene siden desember 2015. Blant annet var kinesiske matmyndigheter på inspeksjon ved flere lakseanlegg i Trøndelag, Nordland og Troms i mars. Kort tid etter reiste fiskeriministeren og norske myndigheter til Kina.

- Vi har møttes på politisk nivå og mattilsynene fra de to landene har også møttes. Begge parter har vært interessert i å finne løsninger. Starten kom med lakseprotokollen fra 2017, men restriksjonene knyttet til PD og ILA fikk en løsning først nå, og trådte i kraft 3. juli.

- Betyr dette at kineserne ikke lenger frykter smitte, eller har de lagt inn andre krav?

- All laks som eksporteres må godkjennes av Mattilsynet. Den nye avtalen med kineserne innebærer i hovedsak at de aksepterer det norske kontrollregimet for laks. Det viktigste er at næringen får levere, så får det være opp til produsentene hvilke markeder de vil inn på. Vår oppgave er å legge til rette.

- Kunne dette kommet i stand uten normaliseringen av de politiske forholdene?

- Nei. Det er selvfølgelig en hovedårsak.

Angelvik tror strømmen av turister fra Kina til Norge er med og øker etterspørselen etter norsk laks.

- Mange av turistene spiser laksen og ser merdene ute på sjøen. Stadig flere kinesere får god råd. De er opptatt av å spise sunt og er veldig glade i fet og stor fisk. Gjerne fra fem kilo og oppover. På restauranter brukes mye av laksen til sushi og i supper. Kina kan være ekstra interessant for dem som vil produsere stor fisk.

- Hvor mye av æren skal fiskeriministeren ha av dette?

- Per liker jo ikke å skryte. Den kinesiske ambassadøren i Norge har gjort en meget god jobb. Han og fiskeriministeren har en god tone. Jeg tror Pers folkelige væremåte blir satt pris på av kineserne.

Stort potensial

Åpningen får kanskje ikke de store følgene på kort sikt. Næringen klarte å finne nye markeder da Kina falt bort. Produsentene har sine markeder og kunder. Det aller meste går til EU og USA.

- Lakseproduksjonen i Norge har ikke vokst siden 2012, men Regjeringens ambisjon er å femdoble produksjonen innen 2030. Da er det klart at det kinesiske markedet har et voldsomt potensial, sier statssekretær Roy Angelvik.

Kina åpner: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) er godt fornøyd med at kineserne opphever restriksjonene mot laks fra Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Foto: Christine Schefte
Avtale: Lakseprotokollen ble inngått mellom Norge og Kina i april i 2017. Nå er begrensningene som gjaldt for laks fra Sør-Trøndelag, Nordland og Troms, fjernet. Foto: NFD