Staten har ifølge rovbasen til Miljødirektoratet  betalt ut over 200 millioner kroner i rovdyrerstatning til trønderske saueeiere de siste tolv årene. Bjørn har stått for 29 millioner i gamle Nord-Trøndelag fylke og 15 millioner i Sør-Trøndelag. Bamser som holder til eller streifer i Midt-Norge har altså kostet staten 44 millioner kroner i erstatning til trønderske saueeierne i denne perioden.

Det jaktes nå på tre skadedyr i Indre Fosen, Meråker, Selbu, Holtålen og Midtre Gauldal. Så langt uten hell. I løpet av helgen er det dokumentert seks nye tilfeller der bjørn har skadet sau i Trøndelag. Ett i Grong og fem i Meråker.

Les også: - Bjørnen begynner å ha et lite område å bevege seg på

- Tallene viser galskapen

Spørsmålet til saueeierne blir da om det ikke er godt nok at de får erstatning og at bjørnen kan få gå?

Beitelagsleder i Leksvik Kristoffer Moan sier erstatningen saueeierne får av staten ikke dekker de reelle utgiftene og at tapet av husdyrene handler om mer enn penger.

- Summen som utbetales i erstatning viser galskapen i det hele. Motivasjonen til oss som driver i beitenæringen ligger ikke i det økonomiske. Jeg jobber ikke dag og natt for å få frem gode sauer for at de skal bli tatt av rovdyr. Vi prøver å produsere god norsk mat og de norske gårdsbrukene er ikke større enn at du får et forhold til dyrene i likhet med andre husdyr. Erstatningen er uansett altfor liten og dekker ikke de reelle tapene vi har. Følgeskadene er at slaktevekten på lam faller og at sauer som ikke blir tatt utsettes for uro og støy, sier Kristoffer Moan som er beitelagsleder i Leksvik.

Les også: Ser etter bjørn over «hele» Fosen

- Kunne spart penger

Bjørnen som har opphold seg på Fosen den siste måneden har tatt over 20 sauer. Rundt regnet har den allerede kostet staten 50 000 kroner og saueeierne masse tid og krefter.

- Hadde vi tatt ut denne bjørnen tidlig, hadde det medført store besparelser, sier Moan.

Han mener alle aktører nå må gå sammen og se om det finnes alternativer til måten man forsøker å ta ut skadedyrene på. Det kommunale skadefellingslaget kan akkurat nå ikke gjøre stort annet enn å sitte på gjerdet og vente på at bjørnen skal slå til igjen, eller at man skal komme over ferske spor som kan gi et utgangspunkt for jakt.

- Vi ønsker oss rett og slett en bedre verktøykasse når vi havner i den situasjonen vi er oppe i nå, sier Moan.

Han har blant annet ønsket å få bruke helikopter i jakten på bjørnen.

Les også: - Dette året er det verste

- Svært vanskelig

Beitelagene på Fosen har innkalt til møte tirsdag kveld for å diskutere rovdyrsituasjonen.

Leder for det regionale skadefellingslaget, Even Bjørnes, er en av de i Trøndelag som har mest erfaring med bjørn. Han sier det er svært vanskelig å ta ut bjørn på denne tiden av året.

- Skadefellingslaget i Leksvik har gjort så godt de kan. Det er ingen sikre metoder og hvert individ og hvert område varierer fra gang til gang. Når det gjelder helikopter er det ikke lett selv om man har en radiomerket bjørn å følge. Jeg sier ikke at det ikke går an, men det er vanskelig. På vårsnø er det noe helt annet, men sommerstid i skog, busk og kratt er det lett for bjørnen å gjemme seg, sier Bjørnes.

- Jobber for å begrense tapene

Miljøverndirektøren hos Fylkesmannen i Trøndelag, Bjørnar Wiseth, sier de jobber for å begrense tapene.

- Hva gjør dere?

- Vi har en del tiltak som å slippe sauen senere på beite og ta de inn tidligere på høsten. Det bruker vi en del penger på. Bøndene kan også få ekstraordinære tilsynsmidler på beite dersom det dukker opp skadedyr i området. Og så gir vi jo fellingstillatelser i tilfeller der det er dokumentert at bjørn har tatt sau. Vi skulle gjerne sett mer vellykket uttak av skadedyr sommerstid. Når det gjelder bruk av helikopter, er det Statens Naturoppsyn som har lov til det. Det er en spesielt vanskelig øvelse, men dersom Miljødirektoratet gir tillatelse, er det greit for oss, sier Wiseth.

Jerv er verstingen

Ifølge rovbasen til Miljødirektoratet er det i perioden 2006 til 2017 utbetalt 117 315 396 kroner i erstatning for sau tatt av rovdyr i Nord-Trøndelag. Bjørn står for 24,72 prosent av disse tapene, mens gaupe (26,65 prosent) og jerv (21,60 prosent) står for omtrent like mye. I Sør-Trøndelag er tallet 88 936 457 kroner. Bjørn står her for 16,88 prosent av tapene, mens jerven er verstingen med 45,94 prosent.

Rovdyrene som ligger inne i basen er gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn.

På landsbasis er det utbetalt 772 millioner kroner disse årene. Bjørnen står for 110 millioner kroner, mens jerven står for 258 millioner kroner. Det er utbetalt erstatning for 346 343 sauer i disse årene.

På rein er tallene 107 millioner kroner i Nord-Trøndelag og 29 millioner kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark. Her er det gaupe, jerv og ørn som er de verste.

Les også: Kadaverhunden Basse ute på søk i natt