På den siste VG-målinga har hun flere velgere bak seg enn sentrale politikere som Erling Moe (V), Geirmund Lykke (KrF) og Ola Lund Renolen (MDG).
Hvis juni-målinga på 6,6 prosent skulle holde helt til kommunevalget, blir Rødt en maktfaktor i Trondheim for første gang. I februar lå de på 3,8 prosent – også det betydelig opp fra 2015-valgets 2,5 prosent. I Oslo snuser de på 10 prosent, nasjonalt vaker de rundt sperregrensa.
- For folk utenfra oppleves veksten plutselig, men vi har vokst jevnt frem til vi fikk en mer eksplosiv oppgang nå på slutten, sier Vorkinnslien.
Les bakgrunn: Åpner for Rødt-samarbeid i Trondheim
Ny generasjon
Hun selv, og mange av Rødts medlemmer, er født på 1980 og 90-tallet.
- Det er en ny generasjon av politisk engasjerte, og mange er misfornøyde med dagens samfunn. Nå ser vi effekten av de reformene av offentlig sektor som Ap startet på 2000-tallet, som har ført til at sosialdemokratiet har forfalt sakte, men sikkert.
Hun mener Trondheim-oppturen handler om det nasjonale bildet, men også om at folk er lei dagens maktkoalisjon.
- Det er trygg styring, men bare spredte initiativ. Vi ønsker en retning: At SV, Ap og MDG skal styre byen – med støtte fra Rødt, sier hun.
Hun vil prioritere å gjeninnføre søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO og få barnetrygden ut av inntektsberegninga, slik at flere med vanskelige kår får støtte.
- Det har vært mange smålige kutt i Trondheim over tid, sier hun.
Ellers viser hun til fagbevegelsens Trondheimsmanifest som utgangspunkt for å forhandlinger etter valget. Varaordfører Renolen (MDG) samarbeider gjerne med Rødt, og i SV er de helt klare. Om det blir et fullverdig samarbeid, handler bare om Ap, mener Vorkinnslien:
- De taper mange stemmer, også til oss, og jeg tror det er fordi partiet sliter med egen ideologisk forankring. Samtidig tror jeg ikke Ap spør oss hvis de ikke må, sier Vorkinnslien.
Debatten har rast
De siste ukene har debatten nasjonalt rast med stadig kritikk av Rødt, fra blant annet tankesmien Civita, fra MDGs studentorganisasjon og fra kommentatorer.
- Partileder Moxnes har i et av sine forsvar sagt at dere vil «avskaffe kapitalistisk konkurranse» fordi «sosialistisk folkestyre fungerer bedre». Hva betyr det i praksis?
- I dag er det en liten, kapitalistisk elite som styrer landet. Velferdsprofitører tar ut milliarder av våre skattepenger. Vi vil demokratisere økonomien, så avgjørelser tas nærmere folket. Helt konkret bør vi gå ut av EØS-avtalen.
- Men hva betyr det å «avskaffe kapitalistisk konkurranse»? Skal det bli ulovlig å importere varer fritt, spør Civita?
- Høyre-siden prøver å lage et premiss om at man enten er for kapitalisme eller for Stalin. Vi vil ha en sosialistisk økonomi. Det skal være lov å importere, så klart, men vi vil for eksempel endre det offentlige anbudssystemet, slik at pris spiller en mindre rolle. Konkurranse i seg selv er ikke negativt, og du skal selvsagt fortsatt få velge mellom mange ulike typer yoghurt i butikken, sier hun.
Rød forfører?
I 2017 kom Rødt for første gang inn på Stortinget – med Bjørnar Moxnes, også kalt «den røde forfører» av VGs politiske redaktør Hanne Skartveit. «Får partiet Rødt viljen sin, vil Norge gå konkurs og velferdsstaten bryte sammen,» skriver Skartveit.
- Merkelig, siden vi vil skattlegge de rikeste mer og innbringe mer penger til staten, parerer Vorkinnslien.
- Også Ottervik peker på at dere har en urealistisk økonomi?
- Det stemmer at vi tidligere ikke leverte budsjetter i balanse i Trondheim, men det har vi gjort i to år nå. Og da 2017-overskuddet skulle fordeles nylig, var vi blant dem som foreslo å spare mest.
Les også: Ottervik vil ikke svare om gjenvalg
Oppgitt over debatten
Vorkinnslien synes mediene behandler Rødt annerledes enn andre partier, og mener de i urimelig stor grad knyttes opp til hva som «tilhører fortiden», begreper som «væpna revolusjon». Vi må likevel spørre:
- Definerer du deg som kommunist?
- Jeg er sosialist, men har ikke noe imot kommunister. Vi er et parti som vil omfordele goder mellom fattig og rik. Om du er sosialdemokrat, feminist, kommunist eller sosialist, har ikke noe å si.
- Er kommunistene i Rødt i ferd med å pensjonere seg og dø ut?
- De er nok minkende i antall. Vi unge snakker vi ikke så mye om ulike «ismer», sier hun.
- Uakseptable midler
I gjeldende prinsipprogram for Rødt står det: «Rødt mener det er mange erfaringer som tilsier at motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse, men vil bruke uakseptable midler for å stanse denne. Dette vil gjøre det nødvendig å forsvare folkeviljen.»
- Hva betyr det at «motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse»?
- Et eksempel på det er Acer-saken og EU. Folket er imot EU og Acer, men hva gjør eliten på Stortinget? De aksepterer Acer, selv om folket ikke ønsker det.
- Hva er de «uakseptable midlene» som brukes?
- Det er uakseptabelt at eliten går imot det folket vil.
- Er slike formuleringer lissepasninger til de som vil klebe «væpna revolusjon» på dere?
- Vi har landsmøte neste år, og skal se på det da, men jeg er ikke ukomfortabel med den formuleringa. Det er sjelden andre partier må svare på dårlige formuleringer i partiprogram og ikke politikken de gjennomfører, sier Vorkinnslien, som heller vil snakke om at Rødt har klart å kaste Sylvi Listhaug, og har «mange seire rundt om i kommunestyrer».
Les også: Stort skifte i Ap - unge stjerner forlater båten
- Har endret seg
Ottervik har altså åpnet for en «avgrenset forpliktelse» med Rødt. Vorkinnslien kommenterer:
- Det er naturlig at ordføreren er lojal mot dagens allianse. Så kan jeg også si at vi har endret oss på det med budsjett: Nå har vi en nøktern og forsiktig budsjettering, sier Vorkinnslien.
Så gjenstår det å se om Ap er enig i det.
Les også: Nå kan hele det politiske systemet i Trondheim endres