Onsdag ettermiddag stilte Utrykningspolitiet seg opp med laser i 60-sonen på fylkesvei 707, bare et steinkast unna hjemmet til Marthe Askim Solem og hennes familie.

- Det er vanvittig høy fart på enkelte sjåfører. De kjører som noen svin. Vi satte opp et gjerde rundt hele huset for å hindre at døtrene våre løp ned på veien. Vi har faktisk vurdert å flytte. Og det er ene og alene på grunn av veien, sier Askim Solem.

Sikter: Politibetjent Roy Borgen utfører laserkontrollen, mens kollegene Per Arne Frengen og Baard Owe Næss skriver så blekket spruter.

- Overraskende utvikling

I første halvår av 2018 har UP-distrikt 4 i Utrykningspolitiet beslaglagt 434 førerkort på bakgrunn av fart, mens det i samme periode i 2017 var 348 beslag. Det tilsvarer en økning på nesten 25 prosent. Bare i juni måned i år mistet 121 sjåfører lappen, i motsetning til 54 sjåfører i fjor. Det er en økning på 124 prosent.

Fungerende distriktsleder i UP-distrikt 4, Per Arne Frengen, synes økningen i grove fartsovertredelser er bekymringsfull.

- Det er litt overraskende at økningen er så stor, medgir han.

- Det er tydelig en negativ utvikling når det gjelder høy fart og risikoadferd i trafikken, fortsetter han.

Trenden har fortsatt inn i juli måned. I løpet av to timer ble det denne dagen beslaglagt ett førerkort og utskrevet ni forenklede forelegg ifølge politiet. Høyeste hastighet var 88 kilometer i timen.

- Vi kan rett og slett ikke gå langs veien. Det er mye trafikk, og det er også en god del tungtransport som kjører fort, fastslår tobarnsmor Askim Solem.

Stanset: Ti sjåfører ble stanset i løpet av to timers kontroll på Leinum.

- Var litt fortjent

En av sjåførene som ble stanset er Robert. Han ønsker ikke å stå frem med fullt navn.

- Jeg var uoppmerksom. Jeg visste at jeg ikke hadde grisekjørt, men skjønte at jeg hadde ligget litt over, sier han.

Lasermåleren viste 73 kilometer i 60-sonen. Forelegget ble på 3800 kroner.

- Jeg tenkte at «ja, nå får jeg ei lita bot». Men jeg var ikke redd for å miste lappen. Det er første bota på 16 år som sjåfør, så føler kanskje at den var litt fortjent, sier han.

Nedslående: Fungerende distriktsleder i UP-distrikt 4, Per Arne Frengen er ikke overrasket over resultatet på fylkesvei 707 ved Leinum i Trondheim.

Far i huset fikk fartsbot selv

For om lag én måned siden var det fartskontroll på samme sted, og Askim Solem ble selv vitne til en ung sjåfør som ble tatt.

- Han satt og ventet på foreldrene sine som måtte plukke ham opp. Han var sikker på at det var 80-sone, sier hun.

Askim Solem vet at det er flere naboer som reagerer på fartsnivået. Samtidig har hun forståelse for at det innimellom kan gå en kule varmt.

- Det skal sies at far i huset har blitt tatt i kontroll på samme sted selv. Ungene hylte og skrek i baksetet og han ville bare komme seg hjem. Da ble det en liten bot gitt, sier hun med et smil.

- Jeg er veldig glad for at de har kontroller her, og det sier jeg hver gang jeg møter dem, sier Askim Solem.

Gjemt: Politibetjent Roy Borgen i Utrykningspolitiet måler hastighet på bilene som suser forbi.

- Forkastelig å varsle kontroller

Politioverbetjent Baard Owe Næss i Utrykningspolitiet og kollega Frengen tror det foregår utstrakt varsling av fartskontroller. Etter cirka én time med travel kontrollaktivitet, ble det plutselig roligere på laserkontrollen i Leinstrandvegen.

- Det bruker å være sånn. Nå har sikkert noen rukket å varsle om kontrollen på enten Facebook eller andre kanaler. Fremdeles ser vi også at blinkende lys er en måte å varsle motgående trafikk, sier Næss.

- Det er helt meningsløst og forkastelig å varsle om fartskontroller, mener Frengen.

Ved de samme fartskontrollene kontrolleres alltid også annen uønsket adferd som ruspåvirkning og manglende bilbeltebruk samt teknisk stand.

- Ikke sjelden opplever vi at de som bryter fartsgrensene også viser seg å være påvirket, enten av narkotika eller alkohol. Ved å opprettholde dagens «varslingstjenester» vil flere førere med høyrisiko-adferd kunne passere uten å bli luket ut. Dette bør de som varsler tenke over. Ingen ønsker vel at en rusfører skal få fortsette i trafikken, spør han retorisk.

Vinkes inn: Fungerende UP-sjef Per Arne Frengen fikk det travelt under onsdagens laserkontroll.

- Godværet har skylda

Tallene viser at det ble gitt 1097 forenklede forelegg for fartsovertredelser i juni i fjor, mens det samme tallet for i år er 959. Det er altså en liten nedgang. Frengen er likevel skeptisk.

- At det kjøres så fort i feriemånedene når det er mye turister på veiene og folk er på ukjente veier, er veldig uheldig. Det kjøres fort på Europaveiene og fylkesveiene, og det viser bare at de strekningene vi har pekt oss ut i forkant, ser ut til å være riktige prioriteringer, sier han.

Årsaken til at det er flere førerkortbeslag i år sammenlignet med i fjor skal blant annet være finværet.

- Det er et vesentlig moment at farten går opp når det er tørre og fine veier. Dessuten har vi i år hatt en del målrettede kontroller på steder hvor vi får mange klager av lokalbefolkningen. Vi har også gjennomført kontrollene på mer uvanlige tider, blant annet tidlig om morgenen. Slike uforutsigbare kontroller har gitt utslag, forklarer Frengen.

Jevnlige kontroller: Fylkesvei 707 er et av kontrollstedene hvor Utrykningspolitiet har hatt flere kontroller den siste tiden.

20. august tar Anders Sjøtrø over som sjef for UP i Trøndelag og Møre og Romsdal

Ønsker enda flere kontroller

Politioverbetjent Næss opplever sjelden at sjåfører krangler på fartsbøter.

- De aksepterer som regel forelegget. Jeg tror jeg kan komme på to tilfeller i løpet av det siste halvåret at sjåfører ikke har vedtatt forelegget, forklarer han.

Å heve bøtenivået er neppe veien å gå, ifølge Frengen.

- Folk er mer redd for å bli tatt i fartskontroll, enn å være utsatt for en ulykke. Bøtesatsene er høye i Norge. Utlendinger som får forelegg blir helt sjokkert. Jeg mener vi må gjennomføre flere kontroller, sier Frengen.

Det foreslåtte tiltaket om prikkbelastning for mobilbruk er noe Frengen er tilhenger av.

- Det som svir mest er uansett det å kunne miste førerkortet. Dermed kan prikkbelastning for bruk av håndholdt mobiltelefon ha en effekt. 1700 kroner i forenklet forelegg ser ikke ut til å være avskrekkende nok. Det å skrive tekstmeldinger når man kjører bil kan ifølge forskning likestilles med en promille på 0,8. Da er det alvorlig og stor risiko, mener han.

De fleste skjerper seg etter å ha fått ei fartsbot, mens noen går i fella flere ganger.

- Vi hadde en sjåfør som ble stanset tre ganger i løpet av seks måneder i den samme 50-sonen på Heimdal i Trondheim. Så noen lærer aldri, sier han.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter