I løpet av første halvår 2018 druknet 52 personer i Norge, fem i Trøndelag.

Hvert år dør omkring 100 personer i drukning i Norge. De fleste ulykker skjer etter fall fra båt, kai eller land. Bare et fåtall forekommer under bading. Menn topper statistikken. For noen år siden var de fleste drukningsoffer i alderen 40–50. Nå er de fleste i gruppen 50–70 år. Ifølge Norges Livredningsforbund, er alkohol en betydelig faktor i slike ulykker.

Bare 53 prosent av alle fjerdeklassinger i Norge klarer å svømme 200 meter, og kan regnes som sikre svømmere. I Island er tallet 96 prosent.

Usikker i bølger og sterk strøm

Maiken fra Melhus og Tonje og Stian fra Trondheim, regner seg som bra svømmere. Alle tre hadde svømmeopplæring i Husebybadet. Men de er usikre på hvordan de ville taklet det hvis de havnet i vannet under vanskelige forhold.

- Jeg kan bli usikker når jeg bader i utlandet og det er sterke strømmer, sier Tonje.

- I ferien skadet meg litt da jeg hoppet fra noen høye klipper utenfor Nice. I store bølger kan jeg kjenne litt på «klausen», forteller Stian.

Fra militærtjenesten har han bedre krisetrening enn de fleste.

- Jeg gikk ut i en råk i isen med full bekledning, sekk og skistaver. Dette var under kontrollerte former, men jeg slet med å få kontroll på pusten og klare å roe ned. Det er nok verdifullt med slik trening, hvis du skulle havne i en lignende situasjon.

At ungdom drikker alkohol og bader, er ikke Maiken, Tonje og Stian ukjent med. Det er særlig på sydentur at det skjer, kanskje som en nattbad. De tre ungdommene mener mer realistisk trening i svømmeopplæringen ville vært en fordel. Samtidig har de forståelse for at rektorer og lærere kanskje kvier seg, fordi de er bekymret for sikkerheten.

Må øve realistisk

- Svømmebasseng er glimrende for å lære grunnleggende svømmeferdigheter, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme ved lærerutdanningen ved NTNU til forskningsmagasinet Gemini.

- Men du lærer ikke livredning i ei vannsklie. Skal man ha best mulig sjanse til å takle situasjonen hvis man ufrivillig havner i vannet, kanskje skadet, kanskje påkledd, i iskaldt vann i ei stri elv – da må det øves utendørs og under realistiske forhold, sier Galaaen Gjølme til Adresseavisen.

Han har vært med i en nasjonal arbeidsgruppe som har jobbet for å styrke svømmeopplæringen. Ikke sjelden ender drukningsulykker med to ofre, den som var i nød og den som forsøkte å hjelpe.

- I stedet for instinktivt å hoppe uti, skal man se om det finnes en livbøye, eller noe som kan brukes som en livbøye, og rekke ut eller kaste til den som er i fare. Hvis man må svømme ut med et flytemiddel til den som er i nød, skal man være svært forsiktig. Får den som har panikk tak i deg eller klærne dine, kan det ende med tragedie for begge.

Ofte nær land

Mange av dem som omkommer befinner seg like ved land eller en båt.

- Poenget er at du må øve for å bli god på noe. Hvordan skal du komme deg om bord i en båt? Hvordan redder du deg hvis kajakken velter? Hvordan kan du få buksert med deg en person som holder på å drukne. Hvordan skal du sokne etter en savnet person i grumsete vann, sier Galaaen Gjølme. Han mener det er feil å bare se på svømming som en idrett.

– For de aller fleste dreier det seg om friluftsliv og naturferdsel. Det er en ferdighet som skal gjøre oss trygge utendørs. Da må vi øve i reelle omgivelser.

Norsk skole har skjerpet kravene til svømmedyktighet. Alle barn skal lære å svømme, og målet er at de skal kunne det innen fjerde trinn. I læreplanen for sjuende trinn heter det at eleven skal lære å ferdes trygt ved, på og i vann. Under ulike værforhold.

Egil Galaaen Gjølme mener det er ekstra viktig at skolen tar et spesielt ansvar, fordi en del av foreldrene ikke kan svømme selv og ikke er vant med at dette skal være en grunnleggende ferdighet. Hver sjette som drukner i Norge har utenlandsk bakgrunn.

For lite - og ikke realistisk nok

Norges Livredningsselskap mener skolen bør gjøre en bedre jobb.

- Norge har for få timer med skolesvømming, sier president Claire Ann V. Alfonso i Norges Livredningsselskap.

- Fokus på skolesvømming er ofte basert på konkurransesvømmestil. Mens ferdigheter som trengs for å overleve et fall i vannet er ofte neglisjert. Ferdigheter som å trå vannet, utvikling av en god sidesvømming med saksebeinspark er viktig å kunne berge seg selv. Opplevelse av kaldt vann, håndtering av kuldesjokk og evnen til å flyte, lage åttetall med hendene (sculling) når du står i vannet er viktig for å gjenvinne kontroll og orientere seg etter fall i vannet.

Ute i kaldt vann

Drukning skjer oftest utendørs i kaldt vann innenfor tre meters avstand fra mulig redningspunkt. Alfonso mener en av de viktigste forebyggende tiltakene å gi skolebarn erfaring av å ferdes i naturen og å lære nødvendig om virkningen av kaldt vann.

Det er også viktig å være klar over egne begrensninger hvis man skal svømme med klær og i kald vann, mener Alfonso. Å lære om værskifter og hvordan de påvirker vannføring i bekken og elva er nyttig, likeens å trene på å ferdes der det er glatt og steinete.

I fjor druknet 372 000 personer på verdensbasis, 140 000 av dem var barn under 15 år. Drukning er den tredje største ulykkesdødsårsaken blant barn.

Tonje, Cecilie Susann Nørstrud og Stian Spakmo tar sjansen på å hoppe fra brua på Grilstad Marina. Foto: Finn Walther
Olga og Mads Vikhammer Gran på Ranheim tror det er mye å hente på mer realistisk svømmeundervisning. Henry (10 mnd) er allerede godt i gang med babysvømming. Foto: Finn Walther