Brannen luktes, høres og kjennes. Det samme gjør frykten. Det ligger skadde og døde mennesker fanget både i flykroppen og i terminalbygget.

Det er bare øvelse, men det kjennes som om det er på riktig. Blodige passasjerer hjelpes ut av flyet, det settes opp et telt for å samle de skadde i og røykdykkere møter en vegg av tykk, svart røyk når de skal ta seg inn i bygget.

Det er heldigvis oftest bare øvelse på Værnes.

Hundre personer rykker ut

-Vi øver ikke på ulykker fordi det er farlig å fly, men fordi det skal være så trygt å fly som overhode mulig, sier Thomas Wintervold, operativ sjef for Avinor på Trondheim lufthavn.

Bare en øvelse, gudskjelov, men øvelser er heller ikke bare bare. Det står ikke om liv, men øvelsene tas på alvor. Brann og politi er begge tilstede på Værnes. De øver mye, men stort sett hver for seg.

En gang i året går derimot alarmen på Trondheim lufthavn. Da er en stor fullskala havariøvelse i gang, for de som jobber med sikkerhet og redning på flyplassen, men også for alle utrykningsetatene i regionen.

-På den årlige havariøvelsen er oppimot hundre mennesker involvert, sier Wintervold. Og det er samarbeidet mellom alle disse det først og fremst skal øves på. Kommunikasjonen, rollefordelingen, effektiviteten.

Politi tar kommandoen

Fredag 7. juni. Klokka 09.30 går alarmen. Årets storøvelse har startet.  Like etterpå er det sirener og blålys. På øvingsfeltet til brannvesenet på Værnes brenner det både i et fly og inne i en bygning. Det meldes om flere skadde og døde.

Først kommer brannbilene kjørende.  Den ene kjører rett bort til flyet og sørger for at brannen i flymotoren slukkes. Så kommer politi, og etter hvert flere ambulanser.

-Hva har skjedd?

-Det kom en nødmelding fra et fly med til sammen ti passasjerer og besetning. Flyet hadde fått problemer, og måtte først kvitte seg meg drivstoff oppe i lufta, før det forsøkte å lande. Da det landet krasjet flyet med terminalbygget, og begge begynte å brenne, sier Tonje Våden som er innsatsleder på ulykkesstedet.

Våden er politi ved politistasjonen i Stjørdal, og når en større ulykke med flere aktører tilstede er det politiet som tar kommandoen. På øvelsen er det tre innsatsledere, fra politi, helse og brann.

Tar ingen sjanser: Truls Larsen er røykdykkerleder og sender røykdykkere inn i bygget. - Det er ikke en ufarlig jobb, men vi gjør den så trygg som mulig, sier Larsen.

-Når jeg kommer til stedet knytter jeg til meg innsatslederne fra brann og helse, for å få full oversikt. Når det brenner er det viktigste å få slukket brannen. Når brann klarerer, så kan vi begynne å jobbe med å redde mennesker, sier Våden mens det hentes ut skadde passasjerer fra flykroppen.

Diskusjon etter Værnes-ulykken

Trondheim lufthavn har sluppet unna de store ulykkene. I det som kalles Værnes-ulykken ble kun én person skadet. Ulykken som skjedde 23. februar i 1987 er mer kjent for etterspillet enn for skadeomfanget.

-Spoiler! utbrøt styrmannen og sekunder etter dundret flyet i rullebanen.

Kapteinen om bord var kommet til punkt sju på sjekklisten for innflyvning da han ble avbrutt, med beskjed om å kontakte flyselskapet på bakken. Etter en 23 sekunders samtale og videreformidling av en beskjed til en flyvertinne, hadde kapteinen glemt hvor han var i sjekklisten, og fikk dermed ikke med seg punkt åtte om armering av spoilerne.

LIVET PÅ VÆRNES: Flyvertinne Wenche er gift med pilot Ole Lasse. De er bare ett av mange ektepar på Trondheim lufthavn

Like før landing la styrmannen merke til at håndtaket fortsatt sto i av-posisjon og ropte: Spoiler! Kapteinen grep instinktivt håndtaket, satte det i på-posisjon og skjønte med det samme at det skulle han ikke ha gjort. Han slo dem av igjen, med det resultat at flyet falt 30 meter, traff hardt i bakken, for deretter å sprette opp igjen i lufta.

Kapteinen ble i Høyesterett dømt som eneansvarlig for ulykken. Men flere mente at trafikkontrollen, som avbrøt kapteinen under sjekklisten, også hadde et ansvar.

Som å jobbe i blinde

En oversikt over flyulykker på Værnes viser at det er få av dem, og de er stort sett uten personskader. Store ulykker kan likevel skje. Og de som jobber med redning må alltid være skjerpet, klare i hode og kropp.

I det som skal være terminalbygget brenner det fortsatt, og tung røyk velter ut. Her er røykdykkere inne, to og to om gangen og de kommer ut med døde kropper, eller dukker som det heldigvis er her.

Truls Larsen er røykdykkerleder på stedet og sender røykdykkere inn i bygget. Til daglig jobber han ved brannstasjonen i Stjørdal.

-Min oppgave som røykdykkerleder er å passe på at de to som går inn får med seg slangen, og så har jeg jeg hele tiden kommunikasjon med dem via sambandet. Hvis det skjer noe må de reddes, sier Larsen.

-Hvordan er det å gå inn i et hus som brenner som røykdykker?

-Vi vil alltid først forsøke å slukke en brann utenfra. Men av og til må vi inn, ofte for å redde mennesker. Det er en spent situasjon, vi vet ikke hva som venter oss, og det er umulig å se noe. Det er å jobbe i blinde. Vi må bruke kroppen til å føle oss frem, mens det er mye røyk og ulidelig varmt, sier Larsen. Men redd blir han ikke.

-Det er ikke en ufarlig jobb, men vi gjør den så trygg som mulig. Vi vet hva vi holder på med og tar ingen sjanser.

Erfaring med å spille skadd

Inne i bygget hvor røykdykkerne har tatt seg inne er også 17-årige Hedda Amalie Sandvik. Hun er blodig i ansiktet og på begge armene.

-Det er bare meg de ikke har funnet nå, jeg skal ha sårskader i begge armene og jeg sliter med pusten på grunn av all røyken, sier Sandvik som ar spilt skadd passasjer på flere øvelser tidligere også.

-Vi som er med som skadde passasjerer studerer ambulansefag, og jeg synes det er veldig lærerikt å delta på en såpass realistisk øvelse som dette. Jeg lærer mye som jeg kan ta med meg inn i det kommende yrket mitt, sier Sandvik like før hun blir reddet av en røykdykker og ambulanselærling Markus Andersting tar henne med bort til en oppsamlingsplass hvor det sitter flere skadde. Her får hun et grått ullpledd over skuldrene og en lege sjekker henne.

Sandvik kan gå, mens andre må ha båre. Et stykke unna terminalbygget sitter passasjer Lars Morten Storbukt på en stein, mens en fra helseteamet snakker med ham. Også Storbukt har fått et varmt og trygt ullpledd, ansiktet er dekket av sot.

Luker bort småting

-Vi forsøker å gjøre den årlige havariøvelsen så realistisk som mulig, og hvor realistisk dette er blir vi også målt på, sier Svein Wik, øvelsesleder fra Avinor. Etter øvelsen samler han alle som deltok til en felles evaluering.

-Det er viktig å øve, særlig på samhandling. Vi så en del småting vi må jobbe litt med, og det skal vi få rettet på, sier Wik.

LES OGSÅ: Ferien starter med en øl kl. 06.00

Tonje Våden, innsatsleder fra politiet, føler seg enda litt tryggere og sikrer for hver øvelse.

-Jeg er veldig glad for at vi har storøvelser. Vi øver jo alle på det vi selv skal kunne ved en ulykke, men det vi får øvd på her er i tillegg det å samarbeide. Trondheim lufthavn er et lite minisamfunn, med eget brannvesen og egne politi. At vi som er plassert i Stjørdal sentrum også får øvd sammen med dem er svært nyttig. Når vi lærer hverandre å kjenne kommuniserer vi bedre. Vi opplever en trygghet i det vi gjør, og så får vi luket bort de stressmomentene som eventuelt er der, sier Våden.