Den siste tiden har det rast debatt rundt medisinstudentenes mulighet for å få begynnerstillingen LIS1 (lege i spesialisering), tidligere kalt turnusstillinger.

Trondheimsstudent Hanna Strømholt Bremnes skal ut i arbeidslivet om et år, og er bekymret for det lave antallet begynnerstillinger. Hun er avhengig av en slik stilling for å bli legespesialist, men er forberedt på at det kan bli en kamp.

- Kjernen i problemet er at vi trenger flere legespesialister i Norge, samtidig som så mange står i kø for å få LIS1. Det blir en ond sirkel, og nyutdannede leger blir en uutnyttet ressurs, sier hun.

Frykter legemangel

Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at kun 36 prosent av antall søkere fikk tilbud om begynnerstilling våren 2018. Denne andelen er den laveste noensinne, og Norsk medisinstudentforening (Nmf) kjemper for at det skal bli flere stillinger.

- Vi trenger minst 200 flere stillinger for å dekke samfunnsbehovet, og trolig er dette et underestimat. Helsemyndighetene tar ikke situasjonen på alvor, og det virker ikke som de forstår hva den innebærer, forteller Rannei Hosar, leder av Nmf.

- Hvorfor trengs det flere LIS1-stillinger?

- Det er allerede klager på lange pasientkøer i helsevesenet nå, og etterspørselen øker med befolkningsvekst. Vi vil ikke klare å opprettholde helsetilbudet vi har nå, og vi risikerer å få et mer todelt og privatisert helsevesen, mener Bremnes.

- Leger vil helst på sykehus

Professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Terje P. Hagen, forteller at veksten i antall legeårsverk i kommunehelsetjenesten er langt lavere enn i sykehusene.

- Legene vil helst jobbe i sykehusene. At antallet LIS1-stillinger holdes nede kan derfor være en strategi for å få flere leger utover i landet der det i dag er knapphet. Det vil gjøre at de får erfaring og senere kan søke LIS1.

Han mener at behovet for flere leger har sammenheng med eldrebølgen, at nåværende leger pensjonerer seg og at yngre generasjoner er interessert i å jobbe mindre enn tidligere generasjoner.

- Arbeidstiden til leger i sykehus har gått markant ned de siste åtte-ti årene. Leger har fortsatt lenger arbeidstid enn andre yrker, men de nærmer seg normen.

Vil ha flere ut i distriktene

Statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke (H) sier de ønsker at flere leger skal jobbe i kommunehelsetjenestene distriktene, men at det ikke er en strategi å holde stillingsantallet nede.

- Norge er et attraktivt arbeidsmarked, og det blir derfor konkurranse om spesialiseringsstillingene. Likevel er det helsetjenestens behov som definerer hvor mange LIS1-stillinger vi skal ha. Dette er noe vi følger med på, som Helsedirektoratet vil foreta en ny vurdering av til høsten.

Hva skal de som ikke får LIS1 gjøre?

- De står ikke automatisk uten jobb. Personer som ikke har fullført LIS1 kan søke og få vikarstillinger som leger på fastlegekontorer, sykehjem og sykehus landet rundt, i tillegg til en rekke andre jobbmuligheter. Det er nok størst rift om vikariater i byer, men flere muligheter om man søker seg til distriktene.

Over 800 uten tilbud

Av 1278 søkere fikk 454 personer fikk tilbud om stilling. I fjor jobbet halvparten som turnuslegevikarer, tolv prosent som sykepleiervikarer eller hjelpepleier og syv prosent forsket. De resterende er arbeidsledige, reiser eller hospiterer andre steder, opplyser Bremnes.

Hosar synes ikke det er en god reserveløsning å ta andre vikariater før man har erfaring fra LIS1.

- LIS1 er tilpasset å være den første legejobben etter studiet. I vikariater risikerer man å få dårligere oppfølging og veiledning. Det er heller ikke nok vikariater til alle som ikke får LIS1-stillinger, og vi trenger dem i spesialisering.

Trønderopprøret

Samtidig som nyutdannede leger konkurrer om LIS1-stillingene skriker fastlegene etter flere søkere. Adresseavisen meldte i fjor sommer at fastlegestillinger måtte lyses ut på nytt på grunn av for få og uerfarne søkere og i fjor høst startet elleve fastleger aksjonen kalt "Trønderopprøret".

- For å bli fastlege må man først gjennom LIS1. Å åpne for flere slike stillinger er derfor et av mange tiltak som bør gjøres for å sikre fastlegeordningen, mener Hosar.

Askil Sandvik, som er fastelege ved Vågen legesenter i Kristiansund, samt kommunelegevikar og turnusveileder, mener dette er en tosidig problemstilling. Han tror ikke at man løser fastlegekrisen ved å sette nyutdannede leger i kommunehelsetjenesten i distriktene først. Selv ønsker han helst ikke å ansette fastlegevikarer uten gjennomført LIS1.

- Etter studiet er et år på sykehus viktig for modning, og for å få erfaring i å takle alvorlige situasjoner i allmennpraksis. Som fastlegevikar kreves det mer selvstendig arbeid, og det får man ikke på skolebenken.

Bjerke i helse- og omsorgsdepartementet er enig i at gjennomført LIS1 gir mer erfaring og kompetanse.

- Dersom man ikke får en slik stilling med en gang, gjelder det likevel å skaffe seg relevant praksis. Da er det er viktig at arbeidsgiver sikrer at vikariatet og oppfølgingen er forsvarlig, og ikke går ut over pasientsikkerheten.