- Dette er et høyt tall, og det er helt klart at tallet burde vært lavere. Det er vanskelig å tenke seg at vi noen gang vil redusere dette til null, men vi må hele tiden jobbe for å bli bedre, sier Erik Solligård, forskningsleder og overlege ved klinikk for anestesi- og intensivmedisin ved St. Olav.

Han har ledet arbeidet med å granske sykehusdødsfallene, og resultatene er presentert for ledelsen ved St. Olav og nylig publisert i det anerkjente engelske medisintidsskriftet British Medical Journal.

Resultatene innebærer at 42 av 1000 dødsfall (4,2 prosent) med mer enn 50 prosent sannsynlighet kunne vært unngått. 21 av disse dødsfallene kunne med stor sannsynlighet vært unngått.

Dette kan bety at rundt 30 dødsfall ved St. Olav og 550 dødsfall ved norske sykehus årlig kunne vært unngått.

Solligård sier at resultatet er som forventet.

- Sammenlignet med lignende studier i andre land, så er ikke dette overraskende. Det er ingen grunn til å tro at sykehus i Norge er mye bedre eller mye verre enn sykehus i andre sammenlignbare land. Vi mener også dette er tall som sannsynligvis også er representative for resten av landet, sier Solligård.

Komplikasjoner

Det er flere årsaker til at det av og til skjer dødsfall som kunne vært unngått ved St. Olav.

- I nesten halvparten av tilfellene handler dette om komplikasjoner ved operasjoner, undersøkelser eller intervensjoner som blir gjort med pasienter. Det kan ha oppstått komplikasjoner underveis, eller det kan være at en i ettertid ser at en operasjon eller intervensjon kanskje ikke skulle vært gjort. Noen av komplikasjonene er også uunngåelige, sier Solligård.

Erik Solligård, overlege og forskningsleder ved klinikk for anestesi- og intensivmedisin har sett på dødsfall ved sykehuset.

Han eksemplifiserer det med at en pasient som er operert i magen mange ganger, kan ha svært mye arrdannelser, og hvis vedkommende må opereres på nytt, kan det gå hull på en skjør tarm, og mageinnhold kan havne i buken.

- I slike tilfeller kan operasjonen bli så komplisert at det er helt umulig å unngå at en pasient dør, sier Solligård.

Andre årsaker til at dødsfall kan bli betegnet som unngåelig, er bivirkninger av medisiner, forsinket diagnose og forsinket behandling.

- Det er relativt mye som kan skje før pasienten blir innlagt. Det er ikke slik at alle de 42 dødsfallene har skjedd som følge av en feil begått under innleggelsen ved St. Olav, påpeker Solligård.

Eldre pasienter

Medianalderen på pasientene som døde var 77 år, og en overvekt var menn. Ved dødsfallene som ble betegnet som unngåelige ble det også funnet at pasientene var friskere og mindre pleietrengende enn andre pasienter som døde.

- Ikke alle av disse dødsfallene var uventet, noen av pasientene var så dårlige at de ville ha dødd uansett. Men døden ble fremskyndet med timer, dager eller uker. Hos 34 av pasientene ble forventet levealder forkortet med minst ett år, sier Solligård.

For en del år siden la Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten frem en rapport som slo fast at halvparten av de rundt 4500 dødsfallene som årlig skjedde i norske sykehus, kunne vært unngått. Disse tallene og metoden som ble benyttet for å komme frem til dette, har vært kritisert fra flere hold.

- Veldig mange sykehus reagerte på dette høye tallet, og mente dette var feil. Her ble det benyttet en annen forskningsmetode, og et lite antall dødsfall ble analysert. Nå har vi benyttet en mer robust metode, og det er gjennomgått et stort antall dødsfall. Dette er kanskje den største studien som er gjennomført i Norden, og da er det interessant at vi får korrigert de høye tallene fra Kunnskapssenteret, sier Rune Wiseth, konstituert administrerende direktør.

Realistiske: Ethvert unngåelig dødsfall er ett for mye. På samme måte som i trafikken bør vi ha en nullvisjon, men samtidig må vi være realistiske, sier Rune Wiseth, konstituert administrerende direktør ved St. Olav.

- Vanskelig å gardere seg

- Hvordan reagerer du på resultatet, som viser at 4,2 prosent av dødsfallene ved St. Olav kunne vært unngått?

- Dette resultatet samsvarer med det andre har funnet med samme metode, derfor er det ikke overraskende. Ethvert unngåelig dødsfall er ett for mye. På samme måte som i trafikken bør vi ha en nullvisjon, men samtidig må vi være realistiske. I behandlingen av alvorlig syke mennesker i høy alder, og hvor det er nødvendig med større kirurgiske inngrep, så vil det av og til oppstå komplikasjoner. Dette er det vanskelig å gardere seg mot. Men vi må gjøre alt vi kan for å komme så nært null som mulig, sier Wiseth.

Unngått: Årlig dør rundt 800 pasienter ved St. Olav. En fersk studie viser at rundt 30 av dem kunne vært unngått.

- Hva kan St. Olav lære av denne studien?

- Vi har kjent resultatene en stund, og vi har allerede lært mye. De dødsfallene som er blitt vurdert som unngåelige, er forelagt klinikksjefene. Vi må se om det er noe vi kan lære av hvert enkelt dødsfall, og se om det er noe med systemet, rutinene eller prosedyrene som kunne vært endret. Dette er noe vi har hatt mye fokus på tidligere også, og etter alvorlige hendelser gjennomfører vi en hendelsesanalyse, sier Wiseth.

Han mener at studien bør gjentas senere, og anbefaler også andre sykehus å gjennomgå dødsfall på en lignende måte.

Erik Solligård er overbevist om at studien kan gi mye læring blant ansatte ved St. Olav.

- Når det skjer en feil, ønsker vi å lære av det slik at vi kan redusere sjansen for at det skjer på nytt. Derfor er det viktig at en gjennomgår slike hendelser, at det er åpenhet og at vi tør å snakke om det som har skjedd. Har det skjedd en uheldig hendelse, så er det noe vi må fortelle de pårørende. Det er viktig å være ydmyk og åpen, sier Solligård.