Det mener Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Torsdag ettermiddag kom han til det kjente slagstedet Stiklestad – eskortert av en rekke sikkerhetsvakter.
- Jeg har besøkt mange slagsteder i Europa og det minner meg om hvor brutal krig er. Det er forskjellige slag og forskjellige historier, og jeg har lært at krig har vært normaltilstanden i Europeisk historie.
Nato-leder Jens Stoltenberg til Adresseavisen:- Bra at Trump møtte Putin
- Du må planlegge for krig
Stoltenberg understreket at den teknologiske utviklingen har gjort krigene mye mer brutale. 2. verdenskrig var verre enn 1. verdenskrig som igjen var verre enn Napoleonskrigene.
- Så det å være mot krig og det å være for fred har alltid vært viktig, men det er vanvittig mye viktigere i dag enn tidligere. Før kunne man forestille seg at man kunne gjennomleve en krig for så å komme seg videre, i dag er det vanskelig å kunne forestille seg det, sa Stoltenberg.
Han minnet om at Nato er plattformen som binder Europa og Nord-Amerika sammen og at det er viktigere enn noen gang å holde Euopa og Nord-Amerika sammen.
- Natos grunnidé er at hvis ett land angripes så er det et angrep på alle land. Det gjør Europa tryggere, mener Stoltenberg, som fortalte om sitt møte med paven.
- Paven refererte de gamle romere som sa at ønsker du fred så må du planlegge for krig. Og det er akkurat så banalt. Hvis ingen tror at de kan vinne en krig mot deg så går heller ingen til angrep. Kostnaden er høyere enn gevinsten, men da må kostnaden være troverdig, den må ikke testes. I Krim ble den testet og det gikk veldig dårlig for Ukraina. Den testes hver dag nå i øst-Ukraina, men den testes ikke i Nato-landene Latvia, Estland og Litauen. Alle disse er tidligere sovjetrepublikker, men for Nato-landene handler det om troverdig avskrekking.
- Stiklestad bør fortsatt være et felles løft og et nasjonalt ansvar
- Vi utslettet IS
Stoltenberg trodde det skulle bli rolig i Nato da han ble spurt om å bli generalsekretær.
- Folk rundt meg mente at der skjedde det ikke stort og at det ville bli en rolig jobb. Det var i januar 2014 og Nato planla sin første ordentlige militære operasjon sammen med Russland. Jeg husker jeg skulle på brifing i forsvarsdeperamentet hvor de sa ordet IS. Jeg visste ikke hva det var. Det var noen eksperter på rare forsvarsspørsmål i Midtøsten som visste hva det var. Så få måneder etterpå kontrollerte IS et område i Irak og Syria som er like stort som Storbritannia, hadde 8 mill. innbyggere, store oljereserver og truet Bagdad.
Det ble absolutt en travel tid for Natos generalsekretær.
- Det er ikke alltid dialog er svaret, og mange glemmer at det mest krevende Nato har gjort siden 2014 er å bekjempe IS.
Stoltenerg sier det var veldig viktig å få stoppet det barbariske regimet.
- Noen må være så ærlig å si at vi har utslettet IS. Det er bedre å være ærlig enn å bedrive såkalt nytale. Jeg reiser rundt med generaler, og de sier at jeg snakker som en diplomat – og det er ikke noe kompliment. De vet hva de gjør og vi betaler for det.
– Hatet stikker dypere enn vi forestilte oss
- Bra at de snakker sammen
Stoltenberg mener er viktig å ha et godt forhold til Russland, og at det er bra at presidentene Trump og Putin snakker sammen.
- Vi må snakke med vår største nabo. Det er et vanskelig forhold mellom Nato og Russland og USA og Russland. Nato og USA vil ha en tospors tilnærming til Russland, som handler om et sterkt forsvar og forutsigbarhet – kombinert med dialog. Derfor var det bra at president Trump møtte president Putin. Det er viktig at vi snakker med vår største nabo, dels for å prøve å få ned spenningen, dels for å bare håndtere et vanskelig forhold mellom vesten, Nato, USA og Russland, sier Stoltenberg, som mener vi lever i en tid med mye usikkerhet.
- Det viser for det første at vi trenger å ha sterke internasjonale institusjoner som Nato. Det er også ekstremt viktig at krig og konflikter ikke sprer seg inn på Natos områder.
- Hatet stikker dypere enn vi trodde
Stoltenberg kom også inn på 22. juli og overlevende fra Utøya som et blitt truet i ettertid.
- Hatet stikker dypere og er mer utbredt enn jeg tror de fleste trodde etter 22. juli 2011. Det retter seg mot mange, men mye mot AUF-ere og folk i Ap. Det er alvorlig. Det er altfor enkelt å oppfatte disse som bare noen få forvirrede mennesker. Det er for mange eksempler og for mange som står bak slike hatytringer. Det vi har sett dokumentert gjennom mediene er at mange av dem som overlevde på Utøya utsettes for dødstrusler. De reddet livet for sju år siden, men trues i dag på livet. Det er uakseptabelt. Vi kan ikke ha det slik. Det er en trussel mot disse menneskene og demokratiet. Vi kan ikke ha et land hvor folk er redd for å si hva de mener og redd for å engasjere seg politisk. Derfor er det å bekjempe disse hatmeldingene og truslene viktig for oss alle.
- En sak for politiet
- Har Norge tatt et oppgjør med tankesettet til Anders Behring Breivik?
- Norge står for helt andre verdier. Norge står for demokrati, for åpenhet, for toleranse. I all hovedsak deler alle nordmenn disse verdiene, men de som står for andre verdier, de som står for hat, konfrontasjon og intoleranse, de formulerer det sterkere. De er flere enn mange kanskje trodde, og da må vi bekjempe disse med demokratiske midler. Vi må vise at vi er et åpent og demokratisk samfunn også i møte med det vonde, med det intolerante og det udemokratiske.
- Har vi vært nok tydelige på det?
- Det vi ser er at vi må trappe opp innsatsen og det handler om holdninger, hva vi i sier og gjør. Holdninger skaper handlinger. Politiske ledere har et spesielt ansvar for å bekjempe disse holdningene for å snakke om det og for å få det frem i lyset. Det er litt som med trollet, hvis det kommer lys på det så sprekker det, slik er det også med disse hatmeldingene og grumset som er der ute. Dette er jo også en sak for politiet, der å true mennesker på livet er forbudt i Norge, understreker Stoltenberg.