- Det er en beskrivelse av en uverdig hendelse, sier fylkeslege Jan Vaage.
Fylkesmannen har i en tilsynssak konkludert med at Munkvoll hjemmetjeneste og Trondheim kommune ikke har gitt forsvarlige tjenester, og har derfor bedt om en utvidet redegjørelse fra kommunen slik at en situasjon som dette ikke igjen oppstår.
Torbjørg (92) fikk altfor høye doser med beroligende.
Sendt til fastlegen i undertøyet
I tilsynssaken kommer det frem at pasienten 9. oktober i fjor ble sendt til fastlegen iført bare ullunderbukse og ulltrøye, og uten noen personlige eiendeler. Forut for legebesøket hadde mannen dårlig allmenntilstand. Det er dokumentert at mange av hans middagspakker sto uåpnet i kjøleskapet hjemme hos ham, og at han hadde slitt med dårlig matlyst i perioden før sykehusinnleggelsen.
«Det er registrert at pasienten var slapp og trøtt, men dette er ikke satt i sammenheng med dårlig matinntak», skriver Fylkesmannen.
Da pasienten fikk smerter i en fot, fremskyndet kommunen fastlegebesøket. Trondheim kommune skriver at de «ikke hadde grunnlag for å mistenke noe underliggende før han ble akutt syk den 08.10 og 09.10.2017». Kommunen skriver i sitt svar til Fylkesmannen at pasienten ble spurt to ganger om han ville til lege før den oppsatte timen, men at han takket nei begge ganger.
Hos fastlegen ble det besluttet at mannen skulle legges inn på St. Olavs hospital. Dagen etter var han død.
- Det finnes ingen medisiner mot roping.
- Dårlig håndverk
- Slik saken fremstår, virker det som dårlig håndverk fra kommunens side, sier fylkeslege Vaage og viser til at pasienten dro til fastlegen og ble innlagt på sykehus kun iført ullundertøy.
Han viser også til pasientens dårlige matlyst og at han ikke hadde noen personlige eiendeler med seg.
Adresseavisen har vært i kontakt med Munkvoll hjemmetjeneste. De ønsker ikke å kommentere saken.
I avgjørelsen kommer det også frem at datteren ikke fikk vite av hjemmesykepleien at hennes far var innlagt på sykehus. Det var sykehuset som ringte og fortalte at han var død.
«Det var i den forbindelse hun fikk vite at pasienten ikke hadde med seg noen personlige eiendeler til sykehuset. Ikke klær, ingen mobiltelefon, ingen toalettsaker og ingen penger, sko eller briller», står det i avgjørelsen.
Forsvarer omstridt bruk av medisinstudent på sykehjem.
- Ikke slik det skal være
I denne saken viser fylkeslege Jan Vaage til at pasienten hadde såpass dårlig allmenntilstand, at det fremsto som en reell mulighet at pasienten kunne bli innlagt på sykehus. Han forteller at det ikke er noe direkte regelverk om at en pasient må ha med seg personlige eiendeler om vedkommende skal til legen, men at man bør vurdere å sende med et minimum av eiendeler, som for eksempel mobil og briller – spesielt om muligheten er stor for innleggelse på sykehus.
Ifølge Vaage kommer det heller ikke frem av kommunens redegjørelse at pasienten ble spurt av hjemmetjenesten om de skulle kontakte pårørende for ham. Hadde pasienten sagt «nei», hadde det vært greit, sier Vaage, men legger til at det i hvert fall er naturlig å tilby pasienten dette.
- Det er trist for de pårørende å få vite at deres far er død uten å vite at han er innlagt på sykehus, sier fylkeslegen.
- Det er ikke slik vi ønsker det skal være, legger han til.
Vaage viser også til at fordi de pårørende til mannen ikke bor i nærområdet, er det ekstra sårbart for pasienten. Derfor hviler det et ekstra ansvar på omsorgstjenesten, mener han.
Fortviler over datterens situasjon i kommunalt bofellesskap.
- Uverdig hendelse
- Det er en uverdig hendelse som ikke skal skje, skriver kommunaldirektør for helse- og velferd i Trondheim kommune, Helge Garåsen i en e-post til Adresseavisen. Han omtaler det som en svikt i utøvelsen av tjenesten til pasienten, og at det ikke skal forekomme.
Kommunen har som vanlig praksis at pasienter får med seg nødvendige eiendeler når de innlegges fra hjemmet, skriver han.
- Det er forsøkt å avklare hvorfor det ikke skjedde i denne saken, uten at det har latt seg gjøre.
Fordi sykepleieren som hadde kontakt med pasienten ikke lenger jobber i Trondheim kommune, mener Garåsen det er umulig å svare på om kommunen spurte pasienten om å kontakte pårørende for ham i forbindelse med sykehusinnleggelsen.
- Hva tenker du om måten de pårørende fikk vite at deres far var gått bort?
- Sykehuset har også et ansvar om å varsle om ikke planlagte innleggelser, men uansett så skal vi ivareta verdigheten på en god måte i slike situasjoner, skriver Garåsen.
- Kommunen dytter ansvaret tilbake på mine foreldre.
- Handler om sunn fornuft
Han skriver det er helt opplagt at alle uten pårørende i nærheten er mer avhengig av oppfølgingen de er blitt enig med kommunen om.
At det ikke ble iverksatt tiltak som følge av manglende matlyst og lite matinntak hos pasienten, er ifølge Garåsen brudd på kommunens interne retningslinjer. Oppfølging av allmenntilstand og ernæringsstatus er helt sentrale elementer i den daglige oppfølgingen av kommunens pasienter, skriver han.
- Vi kan være enig i at vurderinger av situasjon og mulige tiltak ikke er dokumentert. Dermed vil det være naturlig å konkludere med at dette ikke er gjort.
For at en slik situasjon ikke skal oppstå igjen, skriver Garåsen at de interne retningslinjene på nytt vil bli fulgt opp i deres møter med enhetene. Han innrømmer at de ikke har gjort en god nok jobb – på flere områder.
- Vi ser at vi må lage en ny rutine med tanke på hva som skal sikres av personlige eiendeler, klær og lignende når pasienter skal legges inn på sykehus, skriver han.
- Men mye av dette handler i bunn og grunn om sunn fornuft.
Laveste sykefravær på 20 år i Trondheim kommune.