- De aller fleste lever fint med at sidekameraten spiser en brødskive med peanøttsmør. Det er ingen faglig begrunnelse for at hele skoler skal være fri for mat som kan gi allergiske reaksjoner, sier Anders Tøndell, overlege ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved St. Olav.

Han mener det heller ikke er noen grunn til at flypassasjerer nektes å spise peanøtter på flyturen, fordi noen har nøtteallergi.

- En nøtteallergiker kan få en alvorlig allergireaksjon når en selv spiser nøtter. Men det er ingen dokumentasjon som viser at nøttestøv kan gi en alvorlig allergisk reaksjon. Derfor er det ingen grunn til at en skal innføre et totalforbud mot en matvare, sier Tøndell.

For to år siden kom Helsedirektoratet med nye retningslinjer: - Nøttefrie skoler er ikke optimale.

Nei til nøttepålegg

Skolestart er like om hjørnet, og med det kan det gjerne dukke opp nye beskjeder til foreldrene som at barna ikke kan ha nøttepålegg, egg på brødskiva eller yoghurt med nøttekrønsj.

Gir råd: - Restriksjoner mot matvarer som kan gi allergi, gjør mer skade enn nytte, mener overlege Anders Tøndell og spesialsykepleier Liv Bjerke Rodal ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet ved St. Olavs hospital.

- Vi ser at det er ulik praksis og ulik tilnærming til allergi i barnehager og skoler, og det er ikke all praksis som er basert på faglige råd. Vi har hørt om skoler som har innført totalforbud mot fisk, fordi en elev har fiskeallergi, sier Tøndell.

- Men en allergisk reaksjon kan vel være svært alvorlig?

- I verste fall kan en allergisk reaksjon være svært alvorlig. Men for å få en alvorlig allergisk reaksjon må en ha fått en tilstrekkelig mengde av allergenet i blodbanen eller i slimhinnen i munnen. Støv fra en matvare vil bare kunne gi en mindre allergisk reaksjon, påpeker Tøndell.

Mestre sin allergi

Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet utreder og diagnostiserer barn og voksne som en mistenker er rammet av allergi i Midt-Norge. De jobber også med å spre kunnskap og informasjon til beste for både de som er allergiske, og de som er berørt av dette. Nå ser de et behov for å rydde opp i overdrevne og uhensiktsmessige tiltak.

- Barn må lære seg å mestre sin allergi. De skal føle seg trygge slik at allergien ikke begrenser deres liv. De skal kunne våge litt mer og integreres i den vanlige hverdagen i skole og barnehage, sier Liv Bjerke Rodal, spesialsykepleier ved senteret.

Redsel: Liv Bjerke Rodal, spesialsykepleier ved St. Olavs hospital, skjønner at foreldre til barn med allergi kan være engstelige.

Hun mener en ikke skaper mestring ved å forby matvarer. Det vil snarere skape større redsel hos barnet.

- Da skaper du et kunstig mikromiljø, hvor du later som det er fravær av en viss type allergener. Men det er helt umulig å leve allergenfrie liv. Da kan du ikke gå inn i en butikk, ta bussen eller gå på kino, sier Tøndell.

Deres mål er at allergiske barn skal leve et mest mulig normalt, og ikke skjermet liv. Barn må også etter hvert kunne ta ansvar for å sjekke maten de spiser slik at de unngår det de er allergiske mot, og selv kjenner igjen og vet hvordan de skal håndtere en allergisk reaksjon. Men det er forskjell på barnehage og skole:

- I en barnehage hvor barn putter mye i munnen, vil det være behov for andre tiltak enn i skolen, sier Rodal.

- Matpakken skal være fri

For to år siden gjennomførte Trondheim kommune en spørreundersøkelse i barnehager og skoler for å kartlegge omfanget av allergi og tiltak mot allergi. Under halvparten av enhetene svarte, men blant disse sa to av tre at de hadde ulik tilrettelegging for allergiske barn som også omfattet andre barn. Halvparten av skolene hadde forbud mot nøtter, og to skoler hadde forbud mot egg. Også i flere barnehager ble det anmodet om ikke å ta med nøtter og egg.

Kommuneoverlege Betty Pettersen. Foto: Ole Martin Wold

- Det er skoler og barnehager som tilrettelegger for allergiske barn med tiltak som omfatter veldig mange barn. Jeg mener en skal være veldig kritisk til å innføre forbud som mange barn blir påvirket av, sier Betty Pettersen, kommuneoverlege i Trondheim.

- Vi har en klar målsetting om at matpakken skal være «fri», og at barna skal kunne spise mat som er i samsvar med anbefalte retningslinjer for deres kosthold. Derfor ønsker vi ikke forbud mot enkelte typer mat i skolen, sier Pettersen.

Hun sier at foreldre som ber om tilrettelegging for barn som er allergiske, må levere legeerklæring hvert år, og at enhetsleder i slike tilfeller må søke råd hos helsesøster, kommuneoverlege eller skolelege før de iverksetter tiltak.

- Vi skal ha dette som tema i et møte med rektorene i september. Vi ønsker å hjelpe skolene til å komme på riktig spor, sier Pettersen.

Engstelige foreldre

Liv Bjerke Rodal forstår at foreldre til barn med allergi kan være engstelige.

- Det er viktig at både barn og foreldre føler seg ivaretatt og trygge. Vi har alle det samme målet, at barnet skal kunne leve trygt med sin allergi. Derfor er det viktig med en grundig medisinsk utredning av barnet. I mange tilfeller kan en finne ut at barnet tåler mye mer enn en tror, sier Rodal.

Nøtter til salgs: - I kantinene på sykehuset står det åpne bokser med nøtter i salatbaren. Vi har mange allergikere her, men dette er ikke noe problem, sier Liv Bjerke Rodal, spesialsykepleier ved St. Olavs hospital.

Det regionale senteret kan tilby såkalt matvareprovokasjon hvor personer under trygge rammer kan teste om de er allergiske og hvordan de reagerer på ulike matvarer. Rodal forteller om en kvinne som kom for å teste sin eggeallergi, og oppdaget at hun i voksen alder trygt kunne spise egg.

- For henne ble det en stor frihet å oppdage at hun var fri for eggeallergi, sier hun.

- Når barn lærer seg å mestre sin allergi, vil de ikke lenger være så redde. Når de får avklart at allergien ikke er farlig, vil det gi frihet og trygghet, sier Rodal.

LES KOMMENTAREN: Nei, det er ikke tarmen det er noe feil med. Det er hodet ditt.