Sigrid Johanne Husøy forsker på om det er likestilling eller diskriminering mellom innvandrere og nordmenn på norske sykehus.
- Vi ser på antall kroner som er brukt på barn i Norge og ser om det er likt mellom barn med norske og utenlandske foreldre. Vi har sett at når et norsk barn blir sykt, så får de dyrere, raskere og mer behandling enn barn med utenlandske foreldre, sier Husøy, som er utdannet siviløkonom ved NHH. Nå er hun stipendiat ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.
Hvert år koster et norsk barn i gjennomsnitt 4280 kroner for sykehusene, mens et barn med utenlandske foreldre får femten prosent mindre. Det gjelder både barn fra vestlige og ikke-vestlige land. Husøy har studert et datasett bestående av 256 000 barn i Norge, hvor 40 000 har utenlandske foreldre. Barna er i alderen seks måneder til fem år, og tallene er hentet fra 2010 til 2013.
Husøy mener at denne forskjellen er for stor til at det skal gå ubemerket.
- Jeg tror ikke det er diskriminering i norske sykehus med hensikt, men dersom det er en ubevisst underbehandling må den gjøres bevisst blant helsepersonell. Paradokset er at det er de friskeste barna det blir brukt mest ressurser på i norsk helsevesen.
Sammensatte årsaker
Husøy sier det er vanskelig å trekke frem en direkte årsak, og at det foreløpig kun vil være teorier. Mulige forklaringer sier hun kan være språk, samt det faktum at norske og utenlandske familier tolker informasjon gitt av helsepersonell annerledes enn nordmenn. En annen årsak mener hun kan være at utenlandske familier kvier seg for å dra på norske sykehus.
- Det er en helt annen sykehuskultur i utlandet. Utenlandske familier kjenner ikke til det norske helsevesenet like godt, og kan dermed trenge mer oppfølging i etterkant.
Forskeren mener at dette er urettferdig, og at det vil ha konsekvenser for framtiden til barna det gjelder.
- Jeg frykter at de får dårligere kognitiv utvikling, konsentrasjonsvansker, lavere karaktersnitt på skolen eller andre helseproblemer senere i livet. De som kommer bakpå kan slite med å ta igjen resten av klassekameratene.
- Kan det skyldes at norske barn får for mye helsehjelp?
- Det er en problemstilling jeg ofte møter. Vi vet at det er noen diagnoser hvor det er tendens til overforbruk, men i det norske helsevesenet er det generelt ikke det. Men det er mange som er bekymret for at helsevesenet overbelastes når noen bruker det for mye, sier Husøy.
Fødende kan dra hjem seks timer etter fødselen
Gir raskere opp
Barnelege Anna Owczarz ved Kristiansund sjukehus, mener at Husøy berører et viktig og aktuelt tema. Hun har selv observert de samme tendensene.
- Utenlandske familier er ikke alltid klare over egne rettigheter, blant annet at de har krav på tolk. De har ofte høyere terskel for å kontakte lege, og gir raskere opp ved hindringer, skriver hun i en e-post.
Hun sier at i spesialisthelsetjenesten blir de ofte oppringt av norske foreldre som har flere spørsmål etter en konsultasjoner.
- De trenger å drøfte sykdomsforløp mellom timer, gir tilbakemelding på telefon og purrer på timer. Utenlandske foreldre gjør det langt sjeldnere enn de norske.
Ved St. Olavs hospital synes de dette er en viktig og interessant forskning, men vil avvente med å kommentere til den er publisert, opplyser kommunikasjonsrådgiver Kirsten McDonagh.
Forsker Theo Winther mener for mange kreftpasienter får behandling
Alle barn tas godt vare på
Fastlege og professor i sosialmedisin på NTNU, Steinar Westin, synes ikke forskjellen mellom norske og utenlandske familier som kommer frem i dette forskningsprosjektet er dramatisk stor. Han tror forskjellen kan skyldes at barn med utenlandske foreldre ikke er godt nok kjent med helsevesenet eller at noen små grupper krever mye ressurser.
- Jeg tror de fleste vet at barn under 16 år har gratis tilgang til helsetjenesten, så jeg tror ikke det er der hovedbarrieren ligger. Generelt har jeg et inntrykk av at alle barn tas godt vare på i norsk helsetjeneste.
Mor med utdanning
Husøy forteller at de har funnet ut at dersom mor har høyere utdanning, så tettes gapet mellom norske og utenlandske familier. Utdanningen til mor er dermed den viktigste faktoren til å avgjøre hvor mye hjelp barnet får i helsevesenet.
- Det viser hvor viktig det er å få kvinner i utdanning, og være ekstra oppmerksom på å følge opp de som ikke har utdanning. Vi ser også blant norske familier at de med høyere utdanning oftere er hos legen.