Siktet på med maskinpistol og lagt i jern uten å ha gjort noe galt

Det var en misforståelse som førte til politiaksjonen. John Martin Wårum og Marcel Kleppan (31) kaller politiets fremgangsmåte brutal.

- Det hadde holdt med at sivilt politi hadde banket på og snakket med oss. Hadde det vært skyting her inne, ville hele nabolaget ha blitt vekket, sier John Martin Wårum (27).

Tidlig natt til mandag 13. august ble han vekket av at det var folk ute i gårdsplassen hans på Ugla i Trondheim. Wårum er selvstendig næringsdrivende entreprenør, og trodde at noen lusket rundt jobb-bilen hans.

- Jeg fant frem bilnøklene for å låse bilen, og da lysene blinket så jeg noen. Jeg tok på meg klærne for å gå ut, og da ble Marcel oppringt av politiet.

Marcel Kleppan (31) bor også i huset. Han lå og sov da politiet ringte ham klokken 00.54.

Væpnet politiaksjon etter melding om at det ble vist frem et våpen

Jente på fire måneder lå og sov

- Jeg spurte hvem det var jeg snakket med. Han spurte meg om navnet mitt og om jeg var i huset. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte komme ut med hendene i været, og at det sto politi utafor. Jeg spurte om han kunne sende noen bort til vinduet så jeg fikk se at det faktisk var politiet. Han sa nei, og ba meg komme ut med hendene i været.

Også Wårum ble oppringt av politiet i samme tidsrom.

- De sto foran trappenedgangen og sa at vi skulle komme ut den døra, men over der lå samboeren til broren min og dattera deres på fire måneder og sov. Det var ikke aktuelt at de skulle bråke utenfor der, så jeg sa at de måtte komme på baksiden av huset. Da jeg åpnet døra sto det tre politimenn og siktet på meg med MP5 (maskinpistol brukt av politiet, journ.anm.), sier han.

Han forklarer videre at han gikk inn igjen for å hente kameraten. Da de kom ut igjen ble Wårum lagt i jern, mens Kleppan ble tatt med rundt et hjørne.

- Der sto det politi med skjold, våpen og hund. De forklarte at noen hadde hørt et skudd og et hyl, og at det var derfor de var her. Vi hadde sett på supercupen mellom Barcelona og Sevilla, men hele huset lå og sov før kampen var ferdig. Jeg forklarte at det ikke hadde skjedd noe annet her.

Kleppan og Wårum mener tidslinja må vise at politiet brukte oppimot én time før de fikk bekymringsmeldingen til de dukket opp utenfor huset på Ugla.

Ifølge dem var det rolig i nabolaget søndag kveld og natt til mandag, bortsett fra det etter hvert store politioppbudet.

- Hvis noen fyrer av et skudd i et nabolag som dette, skal jeg love deg at flere vil høre det. Man hører jo når naboen starter opp bilen.

Væpnet politiaksjon i Trondheim tinghus

Krever unnskyldning

- Hva synes du om måten politiet reagerte på?

- Det var vel brutalt. Jeg ga dem beskjed om at det lå ei mor med ei lita jente oppe, og sa at jeg syntes de ikke burde gå opp i full beredskap med skarpe våpen. Jeg ville ikke at de skulle få den samme opplevelsen som jeg fikk, sier Wårum.

- Det sto jo ei dame fra politiet der nede. Hvorfor kunne ikke hun sendes opp, i stedet for to politimenn med våpen, spør Kleppan.

De to har ikke tatt stilling til om de vil anmelde politiet til Spesialenheten for politisaker.

- Men jeg vil ha en unnskyldning fra dem. Det er ikke rett det som har skjedd. Jeg sliter med diabetes type 1, og fikk adrenalinsjokk av å bli siktet på. Da er det vanskelig å komme seg opp på jobb igjen klokken fem om morgenen. Jeg blir utslitt i flere dager etter noe sånt, sier Wårum.

- Jamrelyder

Politistasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon i Trondheim har forståelse for at mennene opplevde aksjonen som dramatisk.

- Jeg beklager at det har vært en sterk belastning, men ser ikke at vi kunne ha gjort dette annerledes, sier Nordtvedt, og gir innblikk i utgangspunktet for den væpnede aksjonen:

- Klokken 23.53 søndag fikk politiet en melding fra en person som sa at vedkommende hadde hørt et skudd som ble avfyrt i et konkret hus, og at vedkommende hørte jamrelyder fra dette huset i etterkant. Melderen fryktet at dette var jamring som følge av at noen var skutt, sier Nordtvedt.

Politiet tok dette på alvor, og innhentet informasjon om huset og beboerne. De forsøkte deretter å ringe huseieren – som ikke svarte, forteller han.

- På bakgrunn av den dramatiske meldingen og informasjonen vi innhentet, mente vi at det var nødvendig å aksjonere bevæpnet. Vi fryktet at noen var skadd og lå der hjelpeløs.

Etter hvert ringte huseieren tilbake til politiet og forklarte at hun var bortreist.

- Politiet fikk samtidig en bekreftelse på hvem som bodde på adressen, sier Nordtvedt, som bekrefter at det ble ringt til den ene beboeren like før klokken 01.00 – før aksjonen.

- I henhold til rutinebeskrivelser

- Når vi aksjonerer bevæpnet, virker det veldig voldsomt for dem som opplever det. Det går frem av politiloggen i denne saken, at vi i etterkant forklarte situasjonen og utgangspunktet til personene. Det var god dialog. Jeg klarer ikke å lese ut av loggen at de frembrakte noe misnøye til oss, men jeg kan forstå at de i ettertid føler seg stigmatisert og mistenkeliggjort. Vi fant ikke noe straffbart eller at noen var utsatt for vold. Aksjonen berodde på en feiloppfatning eller misforståelse – og det er selvsagt beklagelig, sier Nordtvedt.

Han er likevel klar på at politiet måtte aksjonere samt gå gjennom hele huset.

- Vi måtte undersøke om det lå en skadd person der og forsikre oss om at ingenting hadde skjedd. Først da kunne vi avslutte oppdraget. Politifaglig ble denne aksjonen gjort i henhold til rutinebeskrivelser og praksis, sier han.

At det tok over en time fra meldingen kom til politiet vurderte det riktig å aksjonere, er ifølge stasjonssjefen naturlig i en situasjon hvor det ikke er pågående skyting. I tillegg til selve utrykningen må det blant annet både planlegges og utgrupperes mannskap, som i tillegg skal sikres best mulig før en aksjon.