- Når folk sier at du er et problembarn, så blir det til at du begynner å tro på den løgnen. For dem som er i en sårbar situasjon kan det være skadelig å bli stemplet som et typisk barnevernsbarn. Mange har et inntrykk av at vi ikke er dyktige i skole eller jobb.

Dette sier Ole Einar Moe (20), som har bodd på to ulike barnevernsinstitusjoner i løpet av fem år.

I mai leverte Ingunn Helen Bredesen Grande masteroppgave på NTNU om ungdommers utfordringer når de blir plassert på institusjon. Bakgrunnen for oppgaven er stigmatiseringen de møter i samfunnet, i mediene og av politiet.

- Kunne gått feil vei

Det er mange som blir overrasket når Moe forteller at han har bodd på barnevernsinstitusjon. Han har fullført videregående, og er nå lærling for å bli automatiker.

- Jeg ble raskt klassifisert som et problembarn på den nye skolen etter at jeg flyttet på institusjon. I starten var de andre elevene usikre på meg, men da de forsto hvem jeg er ble det lettere. Det er veldig enkelt å sette mennesker en ikke kjenner i bås, og det er ikke så mange som kjenner andre institusjonsbarn.

Moe føler ikke at han har blitt stemplet som et problembarn, til tross for at han selv mener han ikke alltid var like enkel å ha med å gjøre.

- For dem som har det vanskelig er det ikke lett å se seg selv utenfra. Som tenåringer flest var jeg nok litt umoden, og jeg ville ikke oppført meg slik i dag. Jeg kunne nok være litt sta og vanskelig på grunn av uro og usikkerhet. Hadde jeg blitt mer stigmatisert den gang, så hadde jeg ikke kommet så langt som jeg har nå. Det kunne fort ha gått feil vei med meg.

Strever med å bli kvitt merkelappen

Ingunn Helen Bredesen Grande har intervjuet elleve ungdommer som har bodd på barnevernsinstitusjon.

I dag bor det i underkant av 1500 barn og ungdom på barnevernsinstitusjoner i Norge. Av de elleve ungdommene Grande har dybdeintervjuet, har de fleste blitt tatt hånd om av barnevernet fordi foreldrene har problemer med psykisk sykdom og rus. Ungdommene hun har intervjuet kjenner seg ikke igjen under merkelappen problembarn. Mange av dem har klart seg bra til tross for vanskelige forhold i hjemmet, og tatt på seg mye av foreldrenes ansvarsrolle. For disse var det først da barnevernet tok over omsorgen at de følte at de ble oppfattet som problembarn av samfunnet.

- Ungdommene opplever overtakelsen som at de blir straffet. Å være barnevernsbarn er en belastende identitet. De strever med å kvitte seg med merkelappen, og vil bli forstått som noe annet enn barnevernsbarn. Flere av dem har opplevd at det blir vanskeligere å få seg venner, fordi skolekamerater og personalet ved institusjonen er skeptiske til dem, forteller veileder for prosjektet, Berit Brandth, på vegne av Grande.

Veileder i prosjektet, Berit Brandth, mener at det å være et barnevernsbarn kan være en belastende identitet. Foto: NTNU

Oppgaven viser at ungdommene som ble intervjuet ikke bare strever med bagasjen hjemmefra, men også med å tilpasse seg det nye livet på institusjon.

- Med dette stigmaet, får de ytterligere et problem å håndtere. Barna må bli forstått når de reagerer med sterke følelser.

Noen vil skjule det, andre ikke

Grande har sett at merkelappen kan gjøre det vanskeligere å bli inkludert og akseptert. Ungdommene har ulike strategier for å håndtere stigmatiseringen.

- Noen vil skjule det, mens andre vil være åpne. De som er åpne erfarer ofte at folk trekker seg unna. Da er det lett å bare tilpasse seg merkelappen problembarn, skriver Grande.

Ole Einar Moe tror mange har et inntrykk av at barnevernsbarn ikke er dyktige i skole eller jobb.

Moe har alltid valgt å være åpen om at han har bodd på institusjon.

- Det er ikke noe jeg forteller til alle jeg møter, men jeg skjuler det ikke dersom folk spør. Jeg forteller om hvordan det var, og hvem som bodde der. Min strategi har vært å forsøke å fjerne stereotypien av at barnevernsbarn er problembarn ved å informere.

LES LEDEREN: Alt som kan hjelpe barna, må forsøkes

Problembarn eller verstinger

Bufetat forteller at de har erfaringer med at mange ungdommer strever med dårlig selvbilde, og at dette er et av de viktige områdene miljøterapeutene på institusjonene deres jobber med.

- Vi ser fra tid til annen at mediene bruker problemfokuserende benevnelser som «problembarn» og «verstinger». Barnevernet bruker ikke disse benevnelsene fordi det ikke gir mening i vårt arbeid og er stigmatiserende. Vi tror åpenhet og informasjon er viktige virkemidler for å motvirke stigmatisering. Det er viktig at våre barnevernsinstitusjoner informerer nabolag og nærmiljø om hva man driver med og jobber for at beboerne skal føle seg trygge og inkluderte i institusjonens nærmiljø, skriver seniorrådgiver i Bufetat region Midt-Norge, Gunn Helen Wikan, i en e-post.

Vilde Afolfson i Landsforeningen for barnevernsbarn hjelper de som har eller har hatt tiltak i barnevernet. Foto: Privat

Landsforeningen for barnevernsbarn jobber for å endre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn.

- De som kommer til oss vil ikke anerkjenne seg som barnevernsbarn på grunn av stigmaet. Spesielt de som har bodd på institusjon føler at de blir sett på som kriminelle, når det de trenger er mer omsorg. Det er trist at mange skjuler identiteten sin når de bør se på det som en styrke, mener leder av foreningen Vilde Adolfsen.