Forskere har funnet ut at dette fengselet skiller seg ut. De innsatte har langt større tro på at de kommer til å greie seg når de kommer ut.
Likevel står Leira fengsel med sine snaut 30 plasser i fare for å bli lagt ned. (ekstern lenke)
Fotlenke erstatter åpne fengsel
- Vi har 200 til 250 for mange soningsplasser i åpne fengsel, sier statssekretær Knut Morten Johansen (Frp) i Justisdepartementet.
- Derfor ser vi på hvor vi skal legge ned. Vi kommer tilbake til hvilke fengsel som må legges ned, sier statssekretæren. Mange av dem som tidligere satt i åpne fengsel, soner nå med fotlenke.
- Slik kan domfelte bo hjemme og være i arbeid, sier han. Men han understreker at departementet har fått mange positive tilbakemeldinger om Leira. Han mener det er bra med en gradvis overgang til samfunnet fra et høysikkerhetsfengsel via soning med lavere sikkerhetsnivå før domfelte skal tilbake i samfunnet.
- Vi ønsker å styrke det som er kriminalitetsforebyggende, men vi må følge med i tida, sier Frp-politikeren.
Fornøyde med å sone på Leira
På Leira møter Adresseavisen to menn (33 og 47 år) og en kvinne (30). De soner fengselsstraffer på 17, sju og et halvt og fire år for alvorlige lovbrudd. De vil være anonyme og vil absolutt ikke bli tatt bilde av, men de forteller gjerne om livet i fengselet som er ett av tre i Trondheim.
Alle tre har vært flere år på høysikkerhetsfengselet Tunga før de fikk plass på Leira. Nå håper de å sone resten av fengselsstraffen her. Også i det åpne fengselet har de innsatte mistet friheten. De kan ikke gå og komme som de vil, og de er fratatt mobil og internett. Det får konsekvenser om de rømmer, ruser seg eller bryter andre regler. Den verste konsekvensen er å bli sendt tilbake til Tunga.
Budsjettkutt gir dårligere oppfølgingstilbud for innsatte i Trondheim fengsel
Handler om tillit
- Her er det åpent og fritt. Alt går på tillit, sier de tre innsatte. Adresseavisen møter dem i ei lita TV-stue. Ingen fengselsansatte er i rommet. Ingen vet hva vi snakker om, og ingen har kontrollert hva journalisten har med seg inn i fengslet. Her er det ikke sikkerhetssluser og kroppsvisitering. Men det blir gjennomført stikkprøvekontroller.
- Det usynlige gjerdet går der plenen slutter, sier de tre innsatte. Utenfor plenen har de ikke lov til å gå. Det blir regnet som rømming.
- Hva skjer dersom dere går utenfor plenen?
- Vet ikke, har aldri prøvd, men alternativet er å bli sendt tilbake til Tunga, seier de innsatte. Ingen av dem ønsker seg tilbake dit.
Har eget Nav-kontor kun for kriminelle
Vil ikke rote det til nå
- Det er ikke noe alternativ å klabbe det til nå, sier 47-åringen.
- Målet er å komme meg ut av fengsel og få et normalt liv. Her får jeg en soning som minner om livet utenfor. Jeg kan ikke rote det til nå. Jeg vet at jeg må holde meg her og at jeg ikke kan ruse meg og må følge reglene her.
Fengselet har fått sitt eget kapittel i ei ny bok om fengselsforskning i sosiologi. «Eksepsjonelle fanger i det eksepsjonelle fengslet» heter kapittelet, skrevet av de tre sosiologene Ingrid Rindal Lundeberg, Kristian Mjåland og Johan Fredrik Rye.
- Fengselsgeiter er god terapi
Leira stikker seg ut
- Leira stakk seg ut i en spørreundersøkelse blant fanger i ti norske fengsel, sier NTNU-professor Johan Fredrik Rye. Derfor valgte han og medforfatterne å analysere datagrunnlaget fra spørreundersøkelsen for å finne ut hva som kjennetegner Leira.
- De innsatte på Leira er mer motivert enn i andre fengsel, og de tror at soningsoppholdet skal hjelpe dem til å endre seg. Vi tror det er viktig at folk får lov til å være folk, ikke bare fange. Her får innsatte hjelp til å komme tilbake til samfunnet. A4-livet er kraftig undervurdert, sier fengselsforskeren og sosiologen.
Endringsarbeid
- Målet er at de skal være rus- og kriminalitetsfrie etter soning, sier fengselsinspektør Jomar Berre.
- Vi ønsker å ha dem her over litt tid for å få til det endringsarbeidet som trengs. Vi vil gjerne ha de innsatte her i minst ett år.
Berre slår fast at det er mange forskjeller på Leira og andre fengsel. Derfor er det vanskelig å sammenligne resultatene fra Leira med resultatene fra andre fengsel.
- Alle må søke seg hit. Vi krever at de er motiverte, at de har gode nok intensjoner til å få til endring. I tillegg har vi tilbakeføring til Tunga som riset bak speilet dersom de bryter reglene.
Jomar Berre forteller at de også stiller som krav at de må erkjenne kriminalitets- og rusproblemer og at de er skyldige for å få plass.
- Viss ikke, har de ingenting her å gjøre. Da får de ikke til endring.
- Ingen tvil om at norske fengsler er meget gode
- Er ikke den personen jeg var
- For å komme hit måtte vi søke, vise at vi var motiverte, har hatt en bra progresjon og en god plan videre, sier de tre innsatte. Alle tre har startet utdanning på Tunga og er i ferd med å ta fagbrev som tømrer, industrimekaniker og anleggsgartner.
- Vi må vise at vi er villige til å endre oss, sier de innsatte.
- Jeg er ikke den personen jeg var da jeg gjorde det jeg gjorde, sier den 30 år-gamle kvinnen. Hun forteller at hun har strevd med sinne og har kommet i situasjoner der hun ikke har klart å styre seg. Det har ført til krangler, slåsskamper og vold. På Tunga fikk hun hjelp til sinnemestring.
- Da jeg fikk såpass lang dom, tenkte jeg at jeg skulle bruke muligheten til å endre meg. Jeg måtte gjøre noe for å få et papir på noe jeg kan drive med etterpå, sier hun. Nå venter hun på lærlingplass som tømrer. I mellomtida jobber hun på fengselsgartneriet.
Bli en bedre nabo
- På Tunga ble vi låst inn og låst ut. Vi bestemte ikke en dritt selv. Her er det mer permisjon og mer frihet. Men du må oppføre deg for å bli her. Målet er at vi skal ut i samfunnet og bli en bedre nabo. Oppholdet på Leira betyr en mykere overgang til en mer normal hverdag utenfor fengselet, sier de tre.
- Hva hadde skjedd dersom dere hadde blitt sittende på Tunga hele soninga?
- Da hadde jeg ikke blitt en god nabo. Livet på Tunga er veldig forskjellig fra livet utenfor, sier 33-åringen. Nå ønsker han bare et A4-liv med bolig og jobb.
- Jeg vil bidra til samfunnet, få meg en omgangskrets, jobbe og betale skatt og være en vanlig borger.