Hverken justisministeren og forsvarsministeren har godt nok sørget for å sikre viktige terrormål. Det som er gjort, er ikke i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger, slår Riksrevisjonen fast i en rapport, som ble lagt frem i juni, skriver Aftenposten.

Sikkerheten ble for alvor satt på dagsordenen etter 22. juli 2011. Terrorangrepet avdekket at hverken Stortinget eller Regjeringsbygget – og en rekke andre «objekter» ikke var sikret godt nok. Før valget i 2013 gjorde Erna Solberg sikkerhet til en viktig valgkampsak.

Men Riksrevisjonens rapport, den andre i løpet av kort tid, gir et tydelig bilde av at Regjeringen ikke har fulgt opp det den har lovet – og at bildet er et annet enn Erna Solberg og sentrale statsråder ga uttrykk for så sent som i en høring i fjor.

Ga Regjeringen et riktig bilde i fjor?

Derfor har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité - før Stortinget samles i høst - kalt statsministeren og flere nåværende og tidligere statsråder inn på teppet.

LES KOMMENTAREN: Konfliktene river Arbeiderpartiet i stykker

I en høring mandag må de forklare seg om hvordan det står til med terrorsikringen i Norge og hvorfor de har gitt et annet bilde av situasjonen enn Riksrevisjonen.

  • Har Regjeringen feilinformert Stortinget om hvordan det står til med terrorsikring?

  • Har Regjeringen holdt tilbake informasjon, f.eks. om kostnadene?

  • Hvorfor er fristen for å sikre objektene utsatt fra 2015 til 2025?

Det er blant de ting Regjeringen må gi gode svar på for å unngå regjeringskrise.

Rasler med sablene

KrFs talsperson i komiteen, Hans Fredrik Grøvan, har allerede flere ganger uttalt at statsråder har skjønnmalt bildet av terrorsikringen. Han har også brukt ord som «ikke tillitvekkende» om statsråders utsagn.

Saken har potensial i seg til å utløse mistillitsforslag og skape krise. SV og Rødt har allerede antydet at de vil fremme mistillitsforslag mot Regjeringen. KrF utelukker det i utgangspunktet ikke.

– Vi kan ikke ha en regjering som ikke klarer å sikre landet. Det påligger en vanvittig bevisbyrde for Regjeringen, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Riksrevisjonen: Risiko og liv og helse

Stortinget har gitt klar beskjed om at nasjonen forventer bedre samarbeid mellom politi og Forsvaret om sikkerhet og beredskap etter 22. juli 2011.

– Jeg er overrasket over hvor dysfunksjonell staten er i oppfølgingen av 22. juli, sier Knag Fylkesnes.

Riksrevisjonens rapport handler om Regjeringens oppfølging av vedtak om å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.

I rapporten sies det at de ser «svært alvorlig» på at «grunnsikring av skjermingsverdige objekter ikke er prioritert av Justis- og beredskapsdepartementet».

«Svært alvorlig» er den sterkeste kritikken Riksrevisjonen kan komme med. Begrepet brukes der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.

Ap: Har ikke informert om utsatt frist

Kontrollkomiteens leder, Dag Terje Andersen (Ap), understreker at Stortingets forutsetning var at sikringen skulle være på plass senest 1. januar 2015.

– Nå er det skjøvet ut til 2025, ti år etter planen, og uten at Regjeringen har informert eller varslet Stortinget i en sak egen om hvorfor de ikke klarer det, sier han.

Ap er særlig kritisk til Riksrevisjonens påpekning av mangelfull grunnsikring i politiet: «Justis- og beredskapsdepartementet har i statsbudsjettet for 2018 ikke prioritert særskilte midler til grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet. Manglende prioriteringer i 2018 fører til at igangsetting av grunnsikringstiltak er forskjøvet i tid.»

– Det blir tydelig bekreftet i de ikke-offentliggjorte dokumentene fra Justisdepartementet, sier Andersen.