Ifølge en rapport fra metrobussprosjektet, er det teknisk mulig å senke bussene lavt nok til at bevegelseshemmede kan få tilnærmet trinnfri adkomst.
AtB har imidlertid avvist løsningen på grunn av tidstap og ekstra slitasje. Rapporten skal behandles i kontaktutvalget, Miljøpakkens ledelsesorgan, fredag.
- Ingen realistisk løsning
AtBs avdelingsdirektør for rutetilbud og infrastruktur, Harald Storrønning, viser til at de har jobbet for å finne en enda bedre løsning, blant annet sammen med bussleverandøren.
Slik har trafikken endret seg mens du var på ferie
- Vi har diskutert med bussprodusenten, men det er ikke mulig å senke bussene så mye. Skal de bli lavere må vi tappe dem tomme for luft, som også trengs til bremsesystemet, så må dieselmotoren startes opp og belgene fylles på nytt. Det er ikke en løsning, sier Storrønning.
De 58 metrobussene kan ved stans på holdeplassene, enkelt senkes til en høydeforskjell mellom bussgulvet og plattformen (innstegshøyde) på sju til ni centimeter.
- Oppfyller alle krav
Avdelingsdirektør Storrønning understreker at selskapet mener de oppfyller kravene til universell utforming til tross for høydeforskjellen mellom buss og holdeplasser enkelte steder.
Her kan det bli ny metrobusstasjon
- Dagens løsning er i tråd med EØS-direktivet for busser og oppfyller kravene til universell utforming. Den er i tråd med nasjonal praksis og nasjonale standarder, sier Storrønning.
Han viser til at alle bussprodusenter i dag leverer busser etter det tidligere nevnte EØS-direktivet. Holdeplassene og busstoppene som nå bygges utformes i tråd med Statens vegvesens håndbok.
- Er det ikke en forutsetning i metrobussprosjektet at det skal være en trinnløs løsning?
- Vi har forholdt oss til mandatet vi fikk. Det har ikke vært noen særskilte krav om dette. Det er helt på det rene at vi oppfyller kravene slik det er i dag, men vi forstår at det nå vil bli en politisk behandling av dette, sier Storrønning.
- Hvor lenge har dere vært kjent med dette problemet?
- Ikke lenge. Vi har god dialog med handikapforbundet og fått gode innspill i forhold til å sikre god tilrettelegging, men jeg forstår at de ikke er synes løsningen her er god nok. De var imidlertid med på diskusjonen om Prinsen kollektivterminal. Det har hele tiden ligget som en forutsetning at løsningene her videreføres inn i metrobuss-prosjektet, sier Storrønning.
Redd metrobussen har fått et imageproblem
Han viser til at store deler av kollektivnettet i Norge er ulovlig, dersom metrobussprosjektets løsninger ikke er i tråd med kravene til universell utforming.
Automatiske ramper vil koste minimum 10 mill. kroner ekstra
I rapporten vises det også til muligheten for å ta i bruk automatiske ramper som kan kjøres ut når bussene stopper, når det er behov for det. AtB har avvist løsningen på grunn av fare for forsinket levering av metrobussene, økte kostnader og lengre stopp på holdeplassene.
Produsenten van Hool i Belgia har varslet forsinkelser på opptil tre-fire måneder ved endring av bestilling. 22 av 58 busser er kommet så langt i produksjon at ombygging ikke er mulig og innebærer at bussmateriellet ikke blir enhetlig ovenfor brukerne.
Færre sitteplasser på metrobussen enn dagens ledbuss
AtBs vurdering er at tilleggsutgiften for alle de 58 metrobussene vil ligge på rundt 10 millioner kroner. Selskapet har i møter understreket at beløpet er usikkert og at det kan bli betydelig større.
Storrønning sier til Adresseavisen at deres vurdering er at dette ikke vil fungere godt. I innspillet til Miljøpakken påpeker AtB at stopptiden ved holdeplassen vil forlenges til 20–30 sekunder. En rampe tar 10–15 sekunder å kjøre ut og tilsvarende å kjøre inn.
Sjokkert over at metrobussen ikke har flere sitteplasser
- Er det mulig å løse dette slik at det blir trinnløst innsteg?
- Det vil være et spørsmål om penger, sier Storrønning.
- Vi har gitt vårt innspill i notatet til miljøpakken, slik saken nå står. Vi vil jobbe med miljøpakken for å finne en best mulig løsning, sier han.
Høyere plattformer gir dørtrøbbel for region – og flybusser
AtBs avdelingsdirektør viser til at det på stopp med kantsteinsplass er uproblematisk med lav høydeforskjell, mens det på busslommer der bussen svinger inn, er nødvendig med en viss nivåforskjell for at ikke bussen skal bli hengende ved inn og utkjøring, når bussen sveiper over kantsteinen for å komme inntil stoppen med midtre dør.
En heving av høyden på plattformene for metrobussene fra 18 til 23 centimeter, gir store utfordringer for bussene for andre busselskaper. Konsekvensen er at flybusser og noen regionbusser får problemer med å åpne dørene dersom bussen kjører helt inntil kanten på plattformen.
- Andre busser vil ikke kunne betjene holdeplasser med større kantsteinshøyde, sier Storrønning.
Metrobussutbygging på 73 steder gir køkaos i Trondheims-trafikken
Metrobussprosjektet skriver at disse bussene «må holde litt avstand til plattformen for å unngå konflikt ved åpning av dørene.» I rapporten blir det også advart om at «bussene hekter seg fast på plattformer. Overheng på bussene som slår ned i plattformdekket med mulighet for å hekte seg fast og materielle skader.» Problemene reduseres over tid ved anskaffelse av nytt flybussmateriell. » heter det i rapporten.