– Det føltes som jeg druknet fra innsiden. Jeg var livredd, sier Inger-Lise Nord Waage til Bergens Tidende.
Hun tar et godt tak i kjøkkenbordet og ser utover Brandasund seks mil sør for Bergen. For to uker siden spiste hun middag ved akkurat dette bordet sammen med mannen Torbjørn (54) og datteren Ingvild (22).
De hadde skinke, potet og salat. Utenfor var det strålende sol, inne gikk praten livlig. 50-åringen merket at en skinkebit var litt seig, men tenkte ikke mer over det og svelget.
– Plutselig satt biten fast i halsen med en potet. Jeg fikk ikke puste. Jeg fikk panikk og grep meg til halsen sånn, sier hun og demonstrerer.
Mannen reagerte lynraskt. Stilte seg bak konen, la armene rundt øvre del av magen hennes og trykte raskt sammen – metoden som er kjent som Heimlichs manøver for å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene.
Biten satt bom fast.
– Jeg hev etter pusten
Klokken 18.41 ringte mannen AMK. De instruerte han om å ta Heimlichs manøver på nytt, og stå på for å prøve å få ut biten. Men ingenting virket.
Fiskekameratene så mannen drive nedover Gaula - forsøkte å redde ham opp
– Samtidig forsøkte jeg og datteren min å roe henne ned, slik at hun ikke skulle få astmaanfall i tillegg. Hun hadde dødsangst i øynene. Det var forferdelig, sier Torbjørn.
– Jeg hev etter pusten, men turde ikke drikke vann av redsel for å bli kvalt. Så kjente jeg at et astmaanfall var på vei, og det tettet seg til igjen. Det var helt grusomt, sier hun.
21 minutter etter at mannen hadde ringt AMK, var brannvesenet på plass. To minutter seinere sto både ambulanse og luftambulanse på den lille kaien i Brandasund. Det var så vidt helikopteret fikk plass. Halen sto langt utover kaikanten.
Brannvesenet stengte hele området for å holde folk unna og gi plass til helikopteret. Nysgjerrige strømmet til for å se hva som foregikk.
– Da jeg ble trillet ut av huset og ned bakken, så jeg dem alle sammen. Jeg merket jeg var litt brydd og flau. Det er en oppmerksomhet du ikke ønsker.
– Skjønte det var min mor
Et sted i nærheten sto en mann og filmet hele redningsaksjonen. Med et tastetrykk la han det ut på My Story på Snapchat. I militæret i Bardufoss satt sønnen Hallvard Nord Waage (19) og ante ingenting.
Like etter at søsteren Ingvild hadde fått tak i han og varslet om hva som skjedde hjemme, dukket en video opp på Snapchat fra en han kjente på Bømlo.
– Da jeg så videoen, skjønte jeg med en gang at det var min mor som ble hentet med det helikopteret. Jeg kjente igjen husene og kaien vår. Men jeg visste ikke hvordan det gikk med henne. Det var utrolig kjipt, sier han.
Bli med opp i Trøndelags splitter nye, flyvende intensivstue
19-åringen forteller at han sendte en melding til mannen, og fortalte at det var moren hans som var på vei til sykehuset.
– Jeg skrev også at jeg ikke visste hvordan det ville gå. Han svarte at han skulle slette videoen med en gang.
– Hva synes du om at folk jakter ambulanser og legger bilder og videoer ut på sosiale medier?
– Jeg kan skjønne at noen gjør det på grunn av spenningen, og ikke minst for å få oppmerksomhet. Men folk må tenke seg om. Han skjønte godt at det ikke var kjekt å se sin egen mor bli hentet i helikopter. Hvis det ikke hadde gått bra, hadde det vært enda verre, sier han.
– Tenk deg om!
At skuelystne filmer og tar bilder av ulykker og redningsaksjoner, og legger det ut på sosiale medier umiddelbart, er blitt utbredt.
– Ulykker og redningsaksjoner er noe de færreste opplever daglig, og alt som er litt spesielt, blir lagt rett ut på Facebook, Instagram og snapchat, sier Øyvind Østerås, leder for Akuttmedisinsk avdeling i Helse Bergen.
– Ambulansepersonell som er fremme og går i gang med å behandle pasienten, opplever i stor grad at publikum filmer eller tar bilder. Dette skjer i langt oftere i dag enn for fem år siden.
LES også: Trondheim får større ambulansehelikopter
Østerås oppfordrer folk til å være varsomme og tenke seg om.
– Må disse bildene deles umiddelbart? Eller er det mulig å vente til pårørende er blitt informert av helsepersonell, som er trent til å overlevere slike beskjeder? Det tilskuere deler, kan få store konsekvenser for pasienter og pårørende i bearbeidelsen av ulykken, sier han og legger til:
– Mange publikummere er også opptatt av å hjelpe til i redningsarbeid og ta vare på syke eller forulykkede. All honnør til dem.
– Folk må tenke seg om
Tilbake på kjøkkenet i Brandasund tørker Inger-Lise tårene. Hendelsen har selvfølgelig vært en stor påkjenning for hele familien, sier hun, og kanskje spesielt for sønnen som så redningsaksjonen på Snapchat.
– For dem er det bare en story. Det som var ekkelt, var at ingen visste hvordan det gikk med meg da han så snapen, sier hun.
– Vi glemmer oss litt når vi tar frem mobilen og filmer slike hendelser. Jeg forstår at det kan være spennende, men folk må huske på at det er mennesker som ligger der, og at familie og venner kan kjenne igjen biler og steder.
Hun viser til den alvorlige ulykken på Askøy nylig, der en 80 år gammel bilfører ble alvorlig skadet. Under redningsoperasjonen ble brannvesenet forstyrret av folk som stimlet sammen rundt bilvraket for å ta bilder, mens mannen fremdeles satt fastklemt i bilen.
– Dette er noe som opprører alle: At vi er kommet så langt i samfunnet at vi ikke tar hensyn til hverandre, og bare durer på. Folk må tenke seg om. Neste gang kan det være din egen familie som blir utsatt for en ulykke, og som det blir tatt bilder av som igjen blir lagt ut på sosiale medier.
Waage er glad for at hun fikk hjelp så fort, og at det etter forholdene går bra med henne.
– Da jeg kom inn på sykehuset og svelget kontrastvæske før de skulle undersøke meg, løsnet endelig biten. Det var en lettelse. Jeg kunne puste normalt igjen.
– Jeg er så glad for at vi har så gode og flinke redningsfolk. Det er viktig at de får gjøre den livsviktige jobben sin uten å bli forstyrret av folk som skal ta bilder.