Det var onsdag nyheten slapp om at Moser-miljøet ved Kavliinstituttet har funnet tidssansen for opplevelser og minner. Funnet knyttes opp mot arbeidet med å forstå sykdommen alzheimer.

Av statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet får forskerne skryt for den siste oppdagelsen. Hun skriver i en e-post at det er imponerende og løfterike resultater Edvard og May-Britt Moser har oppnådd - igjen.

- Vi har fulgt og følger spent med på deres forskning, og håper at dette funnet kan være nok en byggestein i å løse fremtidens hjernegåter, skriver hun.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet forteller at hun følger spent med på Moser-miljøets forskning. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ap's helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol mener de siste funnene til Moserne er «fantastiske».

- Kan gi svar på gåter

- Nysgjerrighet, lekenhet og kunnskap er en potent blanding for å gi oss mer kunnskap om menneskekroppens største og viktigste organ, skriver hun i en tekstmelding.

Hun fortsetter:

- Moserne driver grunnforskning, men det de oppdager og utforsker kan gi oss svar på gåter som i dag gir store lidelser og dyp fortvilelse for dem som rammes av hjernesykdom og deres pårørende. Store legemiddelfirma har utført studier for å knekke alzheimerkoden, uten å lykkes. Jeg tror den grunnforskningen som Moser driver vil kunne ta oss nærmere svaret på disse gåtene.

Ingvild Kjerkol (Ap) mener oppdagelsene kan gi svar på gåter som i dag gir store lidelser og dyp fortvilelse for dem som rammes av hjernesykdom og deres pårørende. Foto: Rune Petter Ness

Tormod Fladby, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, sier som han sa på Dagsrevyen onsdag: Funnene er kjempespennende.

- Et vesentlig skritt

Fladby ser det fra to synsvinkler. Den ene er med bakgrunn i nevrobiologi og forståelse av normal hjernefunksjon og organisering av hjernen.

- Det er fundamentalt viktige oppdagelser i denne sammenhengen. Det er på et vis en essensiell brikke, sier han, og fortsetter:

- Du kan tenke deg en opplevelse du har hatt i løpet av en dag: Sanseopplevelser, sted og følelser i tilknytning til dette som skrus sammen med tid. Dette legger seg som hukommelsesspor i bevisstheten som vi kan kalle frem. Disse funnene gir oss innsikt i hvordan tidselementet i hukommelsessporet kodes, og hvordan den prosessen skjer opp mot sentrale strukturer for hukommelse.

I februar mottok Edvard og May-Britt Moser Storkors av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Foto: Christine Schefte

Nær hukommelsessenteret ligger altså de «nye» tidscellene som Moser-miljøet og Kavliinstituttet nå har beskrevet, og det synes å skje co-registrering der følelser og andre opplevelser i løpet av en dag kodes opp mot tid, forklarer professoren.

- Når vi kaller frem disse minnene, eksempelvis ved gjenfortelling, får vi frem både den romlige opplevelsen, hvor vi har vært og følelser, og en lang tidsakse. Nå begynner vi å se hvordan dette settes og skrus sammen i hjernen. Det er et vesentlig skritt å få anskueliggjort hvordan disse prosessene foregår.

Tidlig diagnostikk

Den andre synsvinkelen, forteller Fladby, er der de jobber med å utnytte den type innsikt med tanke på å etablere tidlig diagnostikk og forhåpentligvis behandling med sykdom som rammer senteret i hjernen. Når steds- og tidscellene er aktive, kan de spores av en funksjonell MR-scan.

Han forteller at det pågår et prosjekt i Trondheim i samarbeid med Ahus/UiO og OUS, hvor de tar utgangspunkt i normalfunksjon, altså hvordan cellene og dette senteret fungerer normalt. Og så, når disse cellene blir stimulert mens pasienten ligger i MR-skanneren, leter de etter en defekt hos pasienter med symptomer på hukommelsessvikt.

- Foreløpig har vi bare gjort dette med stedsans. Spørsmålet er om vi også kan bruke dette senteret for å se på tidsorientering, sier Fladby.

- Vi sliter med å komme fremover med behandling av disse sykdommene, og en av grunnene er feil og sen diagnostisering. Vi trenger tidlige og treffsikre måter for å kunne diagnostisere disse sykdommene.

Han legger til at funnet så langt bare er eksperimentelt, men at hvis de kan påvise en tidlig spesifikk skade i senteret som har med tid- om romsans å gjøre, vil de også tenke at det er en ganske spesifikk indikasjon på at det foreligger alzheimer sykdom.

- Slik kan dette gi oss spesifikk informasjon om hvilken sykdomsprosess som er på gang, og kanskje også før det har gitt for mye hjerneskade, sier professoren.