– Jeg er heldig som lever, og da må jeg jo leve da

Nitten år gammel mistet Mia Hjerpbakk livet og fremtiden. Seks år etter har mamma Ingrid og Mias venninner funnet måter å leve videre på.

På den bakerste rekka står Mias grav. Den skiller seg ut fra de andre. Navnet er gravert inn med hennes egen håndskrift, og gravsteinen er pyntet med rosa hjerter.