Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag:

Klimaendringene gjør at mange nye arter kommer på den nye rødlista  

Snart kommer en ny rødliste over dyr, planter og andre arter som det er risiko for vil dø ut i Norge. Da vil lista inneholde betydelig flere arter enn den gjorde i 2015 som følge av klimaendringene.

Da haren kom på rødlista i 2015, hadde bestanden gått 15-30 prosent tilbake i løpet av de siste ti årene.  Foto: Foto: JON ØSTENG HOV

Saken oppdateres.

Da den forrige rødlista ble publisert i 2015, var i alt 4438 arter listet opp og kategorisert som enten utdødd, kritisk truet, sterkt truet, sårbar eller nært truet. En del var også på lista fordi kunnskapen og datagrunnlaget for dem var mangelfull.

Da hadde 21 000 arter blitt vurdert. Denne gangen er 23 000 arter vurdert.

Haren kom på rødlista for første gang i 2015 og er kategorisert som nær truet. Siden den gangen er bestanden gått ytterligere tilbake.   Foto: Jon Østeng Hov

Lista lanseres i november

Grunnen til at flere arter er sett på, er at det denne gangen har vært flere fageksperter i sving. I alt har 90 forskere og konsulenter jobbet det siste året for å finne ut statusen for det norske dyre- og plantelivet.

De foreløpige resultatene som de 90 er kommet fram til, presenteres til påske. De endelige resultatene vil foreligge i november. Først da vil det være klart hvor mange nye arter som blir rødlistet, og hvor mange av dem som er truet av på grunn av klimaendringene.

Seniorrådgiver Snorre Henriksen er ansvarlig for arbeidet med rødlista for arter i Artsdatabanken.  Foto: Kim_Nygaard

LES OGSÅ: Tidenes største rapport om naturens tilstand

Større effekt av klimaendringene

I 2015 var 161 arter antatt å være negativt påvirket av klimaendringer.

- Vi vil nok se en større effekt av klimaendringer på den nye rødlista. Men hovedårsaken til artenes tilbakegang, er fortsatt at leveområdene for dem blir stadig mindre, sier seniorrådgiver Snorre Henriksen ved Artsdatabanken og peker på alle typer utbygging, nedbygging og arealinngrep.

Dette ble også påpekt av FNs naturpanel i den siste rapporten i 2019. Tapet av natur er en like stor trussel som klimaendringene, mener naturpanelet.

Bien og blomsten

- Og på grunn av klimaendringene, forventer vi at leveområdene vil bli ytterligere redusert i framtida, sier Henriksen og nevner rødknappsandbien som eksempel på en art som er kritisk truet på grunn av tapt leveområde.

Rødknappsandbien er en slags «ekspert» som gjerne lever der det er mye av blomsten rødknapp. Men de varme slåtteengene med disse blomstene, er det blitt betydelig færre av.



LES OGSÅ: Klimaendringene er her nå - i Trøndelag

Hare i fare

Da 2015-rødlista ble offentliggjort, var det særlig oppføringen av fjellrype, lirype og hare som vakte oppsikt og debatt. Selv om det fortsatt var mange av dem i fjell og skog, ble de tre kategorisert som nær truet på grunn av at bestandene var gått kraftig tilbake de 10 – 15 foregående årene.

Haren kom på lista delvis basert på jaktstatistikk som blant andre seniorforsker Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) hadde framskaffet.

Mens det ble felt 125 000 harer i 1990, var tallet rundt 20 000 i 2015, og forskerne mente dette var uttrykk for en nedgang i bestanden, og ikke bare mindre jakt.

- Jeg mener jaktstatistikken reflekterer bestanden og er den beste indikasjonen på bestandssituasjonen. Basert på jaktstatistikken, har harebestanden fortsatt å gå ned, men ikke så mye som den gjorde i årene før 2015, sier Pedersen til Adresseavisen.

I 2015 ble tilbakegangen fastslått til 15-30 prosent i løpet av de siste ti årene.

Haren er tilpasset hvite vintre. Er bakken brun, vil den med sin hvite pels bli et lett offer for rovdyr.  Foto: CHINA DAILY

Ikke utrydningstruet

Pedersen påpeker at selv om haren er listet som «nær truet», betyr det ikke at den står i fare for å dø ut.

- Men reduksjonen er så stor at vi bør følge med og forsøke finne årsaken til tilbakegangen, sier Pedersen og viser til klimaendringene som en mulig årsak.

- Haren er eksempel på en art som vil få problemer dersom vintrene blir våtere og kortere. Haren er tilpasset hvite vintre. Er bakken brun, vil den med sin hvite pels bli et lett offer for kongeørn, hubro, rev, mår eller gaupe som alle synes hare er en passe stor kjøttbit.

- Men det finnes også andre teorier. Problemet er at vi strengt tatt ikke vet årsaken til tilbakegangen. Det er forsket lite på hare, noe vi i mange år har forsøkt å få midler til, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Vindkraftanleggene rammer artsmangfoldet

Offentlig innsyn

Også for rypenes del, ser nedgangen ut til å ha flatet ut. Men Snorre Henriksen kan ikke si om haren og rypene vil figurere på rødlista også i år.

Det foreløpige lista som fagekspertene har kommet fram til, vil legges fram på et seminar den 25. mars. Da vil interesserte få høre begrunnelsene for konklusjonene og komme med innspill.

Ungdommens klimatoppmøte

Noen dager før, den 18. mars, vil artenes tilbakegang og klimaendringene også være et tema på Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag, som arrangeres i regi av Adresseavisen og NTNU. Snorre Henriksen er en av deltakerne på møtet.


Seniorrådgiver Snorre Henriksen i Artsdatabanken er blant deltakerne på Ungdommens klimatoppmøte den 18. mars.   Foto: Kim_Nygaard

Fakta om rødlista

  • Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter.
  • Mange flere arter: De 23 000 artene som i denne omgangen er vurdert, utgjør bare halvparten av alle arter man i dag kjenner til i Norge. De teller 46 000. Mange arter er ennå ikke kartlagt, og man tror det i alt kan finnes rundt 60 000.
  • Pattedyr: Under arbeidet med rødlista i 2015, ble det vurdert 73 pattedyr-arter knyttet til fastlandet og havområdene, og fem arter knyttet til Svalbard. Av disse ble 27 rødlistet.
  • Av de 4438 artene som ble rødlistet i 2015, ble 2355 oppført som truet.

Rødlistekategoriene

Artene kategorisert som kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) og sårbar (V) regnes som truede arter. Disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer.

Samlebetegnelsen rødlistede arter, inkluderer også kategoriene nær truet (NT) og datamangel (DD).


Klesindustrien er en miljøversting - det vil Synne og Astrid gjøre noe med

To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

Stine og Emilie har tatt klimakampen i egne hender. De har blant annet fått skolekantina til å servere vegetarmat

Se hvordan unge på klimaverksted ser for seg framtida

Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå