NM i klima:

- Det er urovekkende hvor mye vi mennesker ødelegger klimaet

Skansen videregående skole er en bitteliten skole. I løpet av en kort konkurranseperiode har elevene i snitt spart 244 kg co2-ekvivalenter.

Reduserte utslipp: Ingeborg Svare og Erlend Julian Våbenø på Skansen videregående skole forteller hva de har gjort for å redusere klimagassutslippene sine.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

Ingeborg Svare og Erlend Julian Våbenø har brukt beina, kildesortert, lært seg redesign, spist mindre kjøtt, sydd om klær, pusset opp møbler og smeltet om plastavfall. I to uker i vinter har de konkurrert med skoleelever på videregående skoler i hele landet om å kutte mest mulig co2-utslipp.

Ifølge klimateknologiselskapet Ducky har norske elever spart det samme som å reise 3 472 249 km med fly. Det tilsvarer å fly rundt jorden 86,64 ganger.

Redesign: Erlend Julian Våbenø fikk kjøpt ei gammel kiste på bruktbutikken til Trondheim Renholdsverk BrukOm. Den har han pussa, lakka og malt.   Foto: Glen Musk

LES OGSÅ: Er du en klimaversting? Sjekk hva livsstilen betyr for CO2-utslippene

LES OGSÅ: - Det meste vi bruker penger på, fører til mer utslipp

- Jeg elsker kjøtt

Begge mener de vanligvis lever klimavennlige liv og har ikke lagt om livsstilen sin så mye. Likevel har de sammen med resten av skolen greid å redusere utslippene sine mye.

- Det var ikke så ille og ikke så vanskelig, sier Ingeborg Svare. Det gikk til og med greit å kutte ut kjøtt og leve noen dager som vegetarianer.

- Og jeg er veldig glad i kjøtt. Jeg elsker det av hele mitt hjerte. Vanligvis spiser jeg kjøtt til alle måltider.

Litt hjelper mye: Ingeborg Svare og Erlend Julian Våbenø har kastet mindre mat, spist mindre kjøtt og reist kollektivt eller brukt beina dit de skal. - Det er ikke så mye som skal til får å få ned klimagassutslippene, sier de.   Foto: Glen Musk

Bærekraftskolen: På Skansen jobber de med bærekraft i alle fag. I denne norsktimen skriver de om menneskelig påvirkning på naturen.  Foto: Glen Musk

Så mye har de spart

Nå lurer de på hvor mye de andre skolene i NM i klima har spart. Skansen videregående Steinerskole vant klassen for små skoler i fjor og har ikke tenkt å gjøre det dårligere i år.

I fjor sparte hver elev på Skansen 126,7 kg co2-ekvivalenter på de to NM-ukene. Det er nesten én prosent av det årlige utslippet til en gjennomsnittsnordmann. I år har de spart nesten dobbelt så mye.

I Norge slipper en gjennomsnittsperson ut 14 tonn co2e per år, ifølge SSB.


Fakta CO2-ekvivalent

Den totale mengden klimagasser som direkte eller indirekte sluppet ut på grunn av menneskelige aktivitete, er vanligvis uttrykt som tonn CO2-ekvivalenter.

CO2-ekvivalent brukes for å vise hvor stor oppvarmingseffekt en klimagass har, ved at man sammenligner gassen med CO2.

Metan har f.eks. en oppvarmingseffekt som er 21 ganger sterkere enn Co2.

Enhetene i klimaregnskapet er CO2-ekvivalenter, dermed må utslipp av metan her ganges med 21.

Kilde: yr.no


På Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag 18. mars klokka 13 blir vinnerne av NM i klima kåret.

Dette er de sparetiltakene flest elever loggførte under NM i klima.   Foto: Ducky

Det er klimateknologiselskapet Ducky som arrangerer NM i klima for videregående skoler i hele landet.

Strinda skole vant klassen for store skoler i fjor. Strinda-elevene har i snitt redusert utslippet med 99,8 kg co2-ekvivalenter.

Du kan lese mer om hva strindaelevene gjorde her.

Alt handler om bærekraft

På Skansen handler alt om bærekraft og klima uansett fag. I norsktimen denne dagen er skriveoppgava menneskelig påvirkning på naturen.

- Vi tenker bærekraft på tvers av fag. Nå skal de få skrivetrening og lære seg kildekritikk. De skal skrive en saklig, objektiv og akademisk tekst med bærekraftvinkling, forteller norsklærer Kristine Evjen.

- Klimamesterskapet er viktig fordi det føyer seg inn i et systematisk arbeid rundt bærekraft, sier pedagogisk avdelingsleder Nico Schlösser på Skansen videregående Steinerskole.

Pedagogisk avdelingsleder Nico Schlösser på Skansen videregående Steinerskole.​  Foto: Glen Musk

Dette er deltakerskolene i NM i klima
  • Skeisvang vgs

  • St. Svithun vgs

  • Vågen vgs

  • Vardafjell vgs

  • Ølen vgs

  • SOTS vgs

  • Øksnevad vgs

  • Sandnes vgs

  • Hetland vgs

  • Bryne vgs

  • Karmsund vgs

  • Strand vgs

  • Kopervik vgs

  • Stavanger Katedralskole

  • Haugaland vgs

  • St. Olav vgs

  • Jåttå vgs

  • Gand vgs

  • Åkrehamn vgs

  • Sola vgs

  • Godalen vgs

  • Dalane vgs

  • Sogn jord og hagebruksskole

  • Voss gymnas

  • Bergen Katedralskole

  • Charlottenlund vgs

  • Johan Bojer vgs, Leksvik

  • Melhus vgs

  • Meråker vgs

  • Olav Duun vgs

  • Orkdal vgs

  • Røros vgs

  • Skjetlein vgs

  • Trondheim Katedralskole

  • Åfjord vgs

  • Tiller vgs

  • Skansen Steinerskole vgs

  • Bybroen vgs


LES OGSÅ: I fjor var to trondheimsskoler best i Norge på klimakutt.

Slik har Ingeborg og Erlend spart utslipp

- Jeg trengte ikke forandre livsstilen så mye. Jeg tar kollektiv transport eller går dit jeg skal. Jeg kjøper nesten ikke nytt, men reparerer eller kjøper brukt, forteller Ingeborg Svare om hvordan hun har redusert utslippene sine.

- Jeg har ikke så stort behov for å kjøpe nytt. Alt kan repareres, sier hun. og forteller at hun også har lært å sy om gamle klær - eller redesign som det også heter.

- Jeg hadde ikke sydd noe særlig og måtte lære. Det var egentlig lett, jeg trengte bare å øve meg.

Ingeborg Svare, Erlend Julian Våbenø og resten av Skansen videregående skole har gjort om plastavfall til fine og brukbare ting, de har redesignet klær og møbler og mye mer.   Foto: Glen Musk

LES OGSÅ: Klimaendringene er her nå - i Trøndelag

- Jeg har redesignet gamle møbler, forteller Erlend Julian Våbenø. Han viser fram ei gammel kiste, kjøpt på en bruktbutikk.

- Den gamle kista var litt utdatert. Jeg har prøvd å gjøre den kul og gi den et nytt preg ved å pusse av malingen. Så malte jeg den innvendig og lakkerte den utvending og pussa slik at det fikk et gammelt og slitt preg. Vi lærte at vi ikke bare skal tenke nytt og har lært om ulike verktøy og arbeidsteknikker som sliping og lakkering, sier Erlend Julian Våbenøy.

LES OGSÅ: Dette nye kontorbygget skal levere strøm til 48 andre bygg

- Ikke så mye som skal til

- Klimamesterskapet har vært veldig gøy. Det er lite vi må gjøre for å spare klimaet mye. Det er ikke så mye som skal til for å bedre klimafotavtrykket sitt. Det er urovekkende hvor mye vi mennesker ødelegger klimaet.

Det mest interessant og lærerike med klimamesterskapet har likevel vært søkemotoren til Ducky for å sjekke om et merke er bærekraftig eller ikke. Det kan være transportselskap, bilmerker eller klesmerker. De har funnet ut at en bil for eksempel kan slippe ut lite co2 i bruk, men at det kanskje står for større utslipp i produksjonen eller transporten før bilkjøperen kan sette seg inn bak rattet.


LES OGSÅ: Klimaendringene gjør at mange nye arter kommer på den nye rødlista

- Best med lokalt produsert

- For noen merker klarte vi ikke å finne troverdige kilder for om det var produsert bærekraftig. Kan det være barnearbeid, kan transporten ha ført til mye utslipp, spør Ingeborg Svare.

- Det beste er å kjøpe noe som er produsert lokalt. Det er vanskelig fordi det er dyrt å produsere i Norge. Når vi er på jakt etter billigst mulig, må det være produsert billig og fraktet billig. Det kan bety store utslipp, sier de to og legger til at samfunnet er styrt av penger.

- Det handler mer om økonomi enn bærekraft, sier Ingeborg Svare og Erlend Julian Våbenø på Skansen videregående Steinerskole.

Her kan du lese flere saker om ungdom og klima:

Stian får plass til alle klærne sine i en bag

Klesindustrien er en miljøversting - det vil Synne og Astrid gjøre noe med

Hvor mange hettegensere trenger Selma (16) egentlig?

Nå har Sunniva skjønt hva hun kan bruke denne gamle og ødelagte genseren til

Til høsten skal «alt» handle om bærekraft på denne skolen

To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

Stine og Emilie har tatt klimakampen i egne hender. De har blant annet fått skolekantina til å servere vegetarmat

Se hvordan unge på klimaverksted ser for seg framtida

Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå