NTNU-forskeren tror han vet grunnen til at vi endret livet da koronaen traff, men ikke fikk det til på grunn av klimakrisen

Koronapandemien førte til at vi la om hverdagen vår. Hvorfor fikk ikke klimakrisen oss til det samme?

Tomas Moe Skjølsvold er professor i teknologi- og vitenskapsstudier på NTNU og forsker på bærekraftig omstilling.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

- For 13 måneder siden var det store omkostninger med å ikke være med på ting. Verden var rigget for at vi skulle fly for å være sammen med andre, sier Tomas Moe Skjølsvold. Han er professor i teknologi- og vitenskapsstudier på NTNU og nestleder for det nasjonale forskningssenteret for energi- og klimaomstilling, FME NTRANS og forsker på bærekraftig omstilling.

Skjølsvold tror det er en forklaring på hvorfor vi over natta endret levemåte på grunn av koronapandemien, men ikke har gjort det samme for å redde klimaet.

- Med koronapandemien fikk vi endringer på mange nivå samtidig: Kulturen, teknologien, reglene og valgmulighetene, fortsetter Skjølsvold om alt som endret seg nesten over natta for ett år siden.

Torsdag 18. mars arrangerer Adresseavisen i samarbeid med NTNU Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag. Ett av temaene er hva vi må gjøre for å stoppe klimaendringene.

Voksne med viktige jobber

Vi fikk hjemmeskole og hjemmekontor. Vi lærte oss Zoom, Teams eller Google Meet. Voksne med viktige jobber sluttet å fly for å delta på møter og konferanser eller på ferieturer. Dette er også godt for klimaet. Men vi fikk ikke til disse endringene for å redde klimaet.

- Det er superspennende hvordan vi har endret oss og hvordan vi gjør ting annerledes enn for ett år siden - både som enkeltmennesker og samfunn, sier NTNU-professoren.

- Vi har lagt om arbeidsrutiner og reiserutiner. Før var det ikke uvanlig å fly til Gardermoen for et to-timers møte. Nå er det både skambelagt og vanskelig.

LES OGSÅ: Er du en klimaversting? Sjekk hva livsstilen betyr for CO2-utslippene

LES OGSÅ: - Det meste vi bruker penger på, fører til mer utslipp

Før: vanskelig å la være å reise

Tomas Moe Skjølsvold bruker forskningsverdenen som eksempel.

- Dersom en ung forsker for 13 måneder siden fikk råd om å ikke delta på en konferanse på grunn av klimagassutslipp, ville det ha store personlige omkostninger, sier han.

Den unge forskeren ville ikke fått møte de viktige folkene. Kanskje en annen dro i stedet, og vedkommende kunne ikke nødvendigvis kreve å bruke mye arbeidstid å reise med tog.

- Det er ikke bare enkeltlivene våre. Vi organiserer livet kollektivt. Nå er det rutine å ikke reise. Før reiste alle. Nå går vi ikke glipp av den viktige uformelle praten fordi alt skjer digitalt. Alle forsaker like mye. Hele samfunnet tok koronapandemien på alvor. Vi forsto at det var nødvendig, viktig og at det hastet med å kutte ut reisene og møtene. Kollektivt har vi ikke tatt klimaspørsmålet på samme alvor, sier Tomas Moe Skjølsvold.

Han legger til at mens vi med koronapandemien er redde for sykdom og død, har mange hatt et håp om at ny teknologi eller bedre markeder kan løse klimakrisen, uten av vi skal merke så mye til det.

LES OGSÅ: Klimaendringene er her nå - i Trøndelag

- Mangler motivasjon

- Vi mangler kollektive push og motivasjon for å redde klimaet. Samfunnsstrukturen er rigget for utslippsintensive liv. Prisen på flyreiser har vært utrolig lav. Tax-free og kulturen vår har lagt opp til at vi skal fly. Vi syns vi må ha minst en sydenferie i året. Så falt alt bort samtidig. Selv om vi nå har muligheten til å reise, gjør vi det ikke fordi de personlige omkostningene er så store. Vi risikerer karantene, og det er rutine å ikke reise. Utenlandsreiser er belagt med skam, sier han om koronasituasjonen og fortsetter med at slik har det ikke vært når det gjelder klima:

- Klimaspørsmålet er mer preget av forhandlinger. Hvor alvorlig er det? Når vil det slå inn? Det bærer preg av at mange tenker det ikke er like farlig og at det ikke haster så mye.

LES OGSÅ: Dette nye kontorbygget skal levere strøm til 48 andre bygg

LES OGSÅ: Klimaendringene gjør at mange nye arter kommer på den nye rødlista

- Vi kan endre oss

Vi kommer til å reise igjen når vi kan. Skjølsvold har ikke tro på at vi i all framtid skal sitte foran hver vår dataskjerm. Likevel tror han at vi har lært noe av koronakrisen som vi kan ta med oss.

- Det vi har fått til er egentlig en del systemendringer, hvor vi løser samfunnsbehov på andre måter enn for 13 måneder siden. Gjennom dette har vi endret både hverdagen vår og samfunnet. I dag møtes vi, reiser og jobber på andre måter, og vaksinearbeidet har vist at vi kan organisere teknologiutvikling og innovasjon på nye måter. Dette er også en lærdom for klima. Vi må legge til rette for at både bedrifter og enkeltmennesker kan gjøre de grønne valgene. Vi har lært at vi kan endre hverdagen vår og samfunnet dersom vi forstår at det er viktig nok og at det haster. sier Tomas Moe Skjølsvold, professor i teknologi- og vitenskapsstudier på NTNU.

Her kan du lese flere saker om ungdom og klima:

Se fjorårets Ungdommens klimatoppmøte Trøndelag her

- Det er urovekkende hvor mye vi mennesker ødelegger klimaet

Stian får plass til alle klærne sine i en bag

Klesindustrien er en miljøversting - det vil Synne og Astrid gjøre noe med

Hvor mange hettegensere trenger Selma (16) egentlig?

Nå har Sunniva skjønt hva hun kan bruke denne gamle og ødelagte genseren til

Til høsten skal «alt» handle om bærekraft på denne skolen

To skoler i Trondheim er best på klimakutt i Norge

Stine og Emilie har tatt klimakampen i egne hender. De har blant annet fått skolekantina til å servere vegetarmat

Se hvordan unge på klimaverksted ser for seg framtida

Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Nordmenn kaster omlag 23 kilo klær hver i året

Hvordan vil du at de neste generasjoners liv skal se ut?

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå